Veterinær

Claude Bourgelat (1712–1779) var i 1761 rektor ved det kongelige akademiet i Lyon i Frankrike, der han blant annet underviste i ridning, våpenbruk, matematikk og musikk. Han ble selv regnet som en av Europas beste ryttere. Bourgelat hadde i lengre tid vært interessert i hestens anatomi og sykdommer. Dette førte til at han grunnla en veterinærmedisinsk utdannelse (L'art vétérinaire, 1761) som skulle beskytte og bevare hester og annen buskap. Bourgelat klarte i februar 1762 å overbevise økonomiske myndigheter om at det var grunnlag for å opprette en veterinærmedisinsk institusjon (skole). Denne fikk til å begynne med navnet Guillotière, men den byttet navn til Den kongelige veterinærskolen i 1764. Året etter, altså i 1765, åpnet også Bourgelat en veterinærskole i Maisons-Alfort. Den eksisterer fortsatt og er derfor «verdens eldste veterinærskole». Etter åpningen av skolen i Alfort begynte det å dukke opp veterinærskoler andre steder i Europa. Denne dannelsen av egen skole for veterinærer, var med på å separere humane og veterinære helsearbeidere. Før nyere tid ble ofte både mennesker og dyr behandlet av de samme legene, nå i dag er human leger og veterinærer sin praksis separert ved tanke på autorisasjon/lov, der de ikke får jobbe utenfor sin egen art/arter.

 

I Norge er veterinær (Candidatus/candidata (menn/kvinner) medicinæ veterinariæ, cand.med.vet.) en beskyttet tittel som kan benyttes av kandidater som har gjennomgått og bestått veterinærstudiet ved en offentlig godkjent læreinstans i veterinærmedisin og innehar en offentlig autorisasjon.

I Norge kan man studere veterinærmedisin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås eller ved Nord universitet i Bodø. Det grunnleggende veterinærstudiet tar normalt ca. 5½-6 år (11 semestre i Norge). Ferdig utdannede kandidater får tittelen cand. med. vet.

I Norge er det mulig å spesialisere seg. Innenfor den norske veterinære foreningen kan man ta spesialistutdannelse innen visse typer dyr, som smådyr, krypdyr, fisk, produksjonsdyr og hest. I tillegg er det en stor andel veterinærer som arbeider innenfor mattrygghet, hvor det også finnes spesialiseringsmuligheter, eller innen akvakultur og fiskehelse.

Det er også mulig å spesialisere seg som enten europeisk spesialist eller nordamerikansk spesialist, som kalles diplomat innen fagområdet, f.eks. i veterinærkirurgi, anestesi, immunologi, patologi m.m.

Veterinærer i Norge har hatt en sterk fokus på mattrygghet og miljø^{[trenger referanse]}. I nyere tid^[når?] har det blitt en sterk fokus på fiskehelse/ akvamedisin.

Det er Mattilsynet som autoriserer veterinærer i Norge.

• Kristin Asdal Veterinærene kapittel 25 i Profesjonshistorier Pax 2014 ISBN 9788253037523

• (en) Veterinarians – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av veterinær
• Den norske veterinærforening
• Norges veterinærhøgskole
• Joint bachelor degree in animal science ved Nord universitet
• Veterinærinstututtet
• Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO)
• Den Europiske veterinære spesialistforening