Vaudeville

Vaudeville er musikalsk variert teater, lystspill eller syngespill. Underholdningsformen er også beslektet og blir ofte forvekslet med varieté, farse og revy. Den kom opprinnelig fra Frankrike på 1700-tallet og betegnet da et avsluttende sangnummer i et skuespill.

Opprinnelsen til ordet «vaudeville» er uviss, men har vært forklart med de franske ordene voix de ville (= «byens stemme»). En annen mulig etymologi er stedsnavnet Vau de Vire, en dal i Normandie, som fra middelalderen var kjent for sine satiriske sanger om aktuelle emner.^[1]

Den store vaudeville-dikteren i Danmark var Johan Ludvig Heiberg (1791–1860). Hans vaudeviller ble jevnlig framført på Det Kongelige Teater og gjerne med Johanne Luise Heiberg i sentrale roller. Også i Norge ble det skrevet og fremført vaudeville, blant annet av Henrik Wergeland (1808–1845), som for øvrig kunne være kritisk mot de heibergske vaudeviller. Diktet «Paa en Kirkegaard» i hans lyriske debut, Digte. Første Ring (1829, åpner slik:

«Min Harpes Sprog / bliver kun en Monolog:

Ingen skatter, Ingen fatter / det for Vaudeville-latter.»^[2]

Vaudeville kunne være ganske dristig. De fem søstrene Lona, Sophia, Inger, Olga og Gertrude Barrison var alle født i København, men utvandret med sin mor til USA i 1886. De gjorde særlig suksess med et nummer der de spurte publikum «Do you want to see my pussy?», og når publikum svarte ja, løftet søstrene skjørtene og avslørte at alle hadde en kattunge gjemt i undertøyet.^[3] Også andre dyr gjorde suksess i vaudeville, som Houdinis elefant Jennie og hennes forsvinningsnummer.^[4]

Etter 1920 ble interessen for vaudeviller etter hvert erstattet av kino, radio og fjernsyn. En lang rekke senere filmstjerner - som Mae West og Al Jolson - ble hentet fra vaudeville-scenen.^[5] Vaudeville i USA på 1800- og tidlig 1900-tall inneholdt gjerne minstrel show, komiske musikkinnslag og annen underholdning der hvite eller svarte artister opptrådte med overdreven blackface-sminke, det vil si utkledd som karikerte «negre».