Unitarisme

Unitarisk kristendom eller unitarisme er en gren av kristendommen som legger vekt på antitrinitarisme, fornuftsbasert og dogmefri tro. De unitariske kirkesamfunn oppsto på 1560-tallet som en direkte følge av reformasjonen i Transilvania og Polen. I Ungarn og Romania i dag regnes unitarkirkene som nasjonale kirker, og har en felles sammenhengende historie som går tilbake til grunnleggeren Frans David 1568. De første unitar-inspirerte kirker i Polen («de polske brødre» eller socinianere) døde ut som kirkesamfunn på 1600-tallet.

Felles for de fleste unitarkirker er at de betrakter treenighetslæren som uforenlig med troen på at Gud er én, derav navnet «unitar» (fra latin: unitas, «enhet»). Allikevel stilles den enkelte unitar fritt til selv å bestemme sitt forhold til treenighetslæren og andre dogmer. Dette har ført til at det i mange land – og særlig i Tyskland og USA – har vokst fram unitarmenigheter som enten har forlatt kristendommen eller består av både kristne og ikke-kristne grupperinger. Blant de mest kjente norske unitarer finner vi Hans Tambs Lyche, Kristofer Janson og ekteparet Nina og Edvard Grieg.^[1]

På 1500-tallet ble også Ungarn påvirket av reformasjonens tanker, og flere av Ungarns tyske innbyggere som var lutheranere, ble brent på bål eller fikk sin eiendom beslaglagt. Men tyrkisk aggresjon i Ungarn (slaget ved Mohacs i 1526) svekket den katolske sentralmakten såpass at protestantismen gradvis vant innpass også i den ungarske del av befolkningen. Fra 1540-tallet kom kalvinismen; fra 1560-tallet unitarismen, og før 1600 tilhørte rundt 80 % av Ungarns innbyggere en protestantisk retning. Unitarene markerte seg her som de mest radikale, oftest rekruttert blant kalvinistene som tok avstand fra alle dogmer som ikke kunne leses ut av Bibelen. De mest ytterliggående konkluderte med at Jesus ikke kunne være guddommelig. Disse valgte å gå over til jødedommen. Unitarene ble opplevd så ekstreme at de ble forfulgt til og med av polsk øvrighet, som ellers var ytterst tolerant overfor innbyggernes religionsutøvelse. Men i Siebenbürgen fikk unitarkirken bestå, og består fortsatt, med ungarsk som gudstjenestespråk, selv om regionen nå ligger i Romania.^[2]

Bjørnstjerne Bjørnson tilbrakte vinteren 1880/81 i USA, der han reiste rundt og holdt foredrag for norske [[nybygger]e. Det overrasket ham positivt at unitarene - med et livssyn så likt hans eget - var godtatt som «kristne» i den nye verden.^[3]

I Norge er unitarismen i dag representert ved Den norske unitarkirke. (Unitarforbundet) Norske unitarprester med godkjenning fra den transilvanske unitarisme i Ungarn er i dag Knut Heidelberg og Kjell Morten Bråten.