Ulster Defence Association

UDA ble opprettet i 1971 som en paraplyorganisasjon for flere lojalistiske grupper. På det meste hadde den 40 000 medlemmer, hvorav et mindretall viet all sin tid til organisasjonen. Det opprinnelige mottoet var «loven før vold», og den var lovlig inntil den ble plassert på listen over illegale organisasjoner i august 1991. I denne perioden opererte medlemmer under dekknavnet Ulster Freedom Fighters, og drepte en rekke mennesker. Et av de mest kjente ofrene var politikeren Paddy Wilson fra SDLP.

I 1970-årene var UDA tilhenger av nordirsk uavhengighet, men de gikk senere bort fra dette standpunktet. I 1974 var de involvert i Ulster Workers Council-streiken, som førte til at Sunningdaleavtalen kollapset. Lederen for streiken, Glenn Barr, var medlem av UDA. Organisasjonen brukte trusler for å hindre streikebryteri under aksjonen.

Under konflikten i Nord-Irland 1968-1997 var den offisielle holdningen til UDA/UFF at dersom Den provisoriske IRA (PIRA) la ned våpnene ville de gjøre det samme. Men dersom den britiske regjeringen skulle annonsere at de trakk seg ut av Nord-Irland ville de bli «et omvendt IRA».

Den første politiske grenen av UDA var New Ulster Political Research Group, som ble opprettet i 1978. I 1981 ble den omdannet til Ulster Loyalist Democratic Party, med John McMichael som leder. McMichael var en av de mest kjente UDA-lederne, og ble drept av PIRA i 1987, på et tidspunkt hvor det så ut til at han var i fare for å bli drept av rivaler i UDA. I 1989 endret partiet navn til Ulster Democratic Party, og la om den politiske profilen noe. Dette partiet ble så oppløst i 2001 etter å ha mislykkes i valget.

Etter nedleggelsen av partiet ble Ulster Political Research Group opprettet for å forsyne UDA med politiske analyser og for å fungere som kontakter med innbyggerne i lojalistiske områder. Gruppen har en representant i Belfasts bystyre.

UDA utviklet sterke bånd til nynazistiske grupper i Storbritannia, som Combat 18. I 2005 ble det annonsert at organisasjonen hadde kuttet alle slike forbindelser.

UDA var involvert i noen drap i 1970-årene, men det var i 1980-årene at de fleste mordene fant sted. Sammen med Ulster Volunteer Force (UVF), og muligens Ian Paisleys Ulster Resistance, fikk de deler av en våpenlast som ble smuglet inn fra Sør-Afrika i 1988. Dette inkluderte raketter, 200 rifler, 90 pistoler og mer enn 400 håndgranater. Nesten to tredjedeler av våpnene ble senere funnet av Royal Ulster Constabulary (RUC), men UDA hadde nok våpen til å begynne med en mordkampanje rettet mot den katolske og nasjonalistiske befolkningen i Nord-Irland.

I 1992 avslørte Brian Nelson, et UDA-medlem som var dømt for sekteriske mord, at han var agent for British Army. Dette førte til anklager om at British Army og RUC hjalp UDA ved å gi dem etterretiingsinformasjon om republikanere.^[3] Det som taler mot en slik forbindelse er at UDA kun drepte to kjente republikanske paramilitær under konflikten; langt de fleste medlemmene var sivile katolikker eller nasjonalistiske politikere. Stevensundersøkelsen konkluderte med at det ser ut til å ha forekommet et visst samarbeid, men det er usikkert hvor mange drap dette førte til. Organisasjonens foretrukne metode var bruk av skytevåpen mot tilfeldige personer i katolske områder, ikke planlagte drap eller bruk av eksplosiver.

Et av de verste angrepene organisasjonen stod bak ble utført av UFF den 30. oktober 1993 i Greysteel i Londonderry. I den såkalte Greysteelmassakren angrep UDA restauranten Rising Sun i landsbyen som har en overveiende katolsk befolkning. Omkring 200 mennesker var samlet for å feire halloween, da tre menn skjøt med automatvåpen inn i menneskemengden. Åtte ble drept og nitten såret; to av de drepte var protestanter. UDA annonserte at angrepet ble utført som hevn for Shankillbomben en uke tidligere.

Ifølge University of Ulsters CAIN-prosjekt^[4] var UDA/UFF ansvarlig for 112 drap. 78 av ofrene var tilfeldige sivile, hvorav de fleste var katolikker. 29 var andre lojalistiske paramilitære som ble drept under feider, hvorav 22 var medlemmer av UDA/UFF. Tre var medlemmer av britiske sikkerhetsstyrker, mens to var medlemmer av republikanske paramilitære grupper.

Det var flere feider med UVF, som førte til en rekke drap. UDA har også hatt mange interne feider som førte til mord.

Den 22. februar 2003 annonserte UDA/UFF en våpenhvile som skulle vare i ett år. Den ble senere forlenget, og blir vurdert hver tredje måned.

UDA har vært beryktet for å bryte våpenhviler, og i august 2005 satte medlemmer fyr på aviskiosker som solgte en utgave av Sunday World som gjorde narr av en av organisasjonens ledere etter at han hadde tapt penger på hasardspill. Politiet måtte i ettertid eskortere avisens biler når de leverte i protestantiske områder.^[5][6] Det er også mistanke om at UDA tok del i lojalistiske opptøyer i Belfast i 2005.

Den 13. november 2005 annonserte UDA at organisasjonen ville vurdere sin fremtid etter at PIRA og Loyalist Volunteer Force avsluttet sin væpnede kamp.^[7]

Den uavhengige overvåkingskommisjon rapporterte i februar 2006 at UDA fortsatt var aktiv innenfor paramilitær og kriminell aktivitet.^[8]

UDA har vært tungt involvert i utpressing og narkotikahandel i Nord-Irland, og til en viss grad også i det vestlige Skottland. USAs utenriksdepartement understøttet denne oppfatningen i rapporten Patterns of Global Terrorism fra 2002, hvor de skrev at «UDA/UFF har utviklet seg til å bli en kriminell organisasjon som er involvert i narkotikahandel og andre innbringende kriminelle aktiviteter». UDA beklaget i 2003, da våpenhvilen ble annonsert, at de hadde vært innblandet i narkotikahandel.

Den 20. juni 2006 ble to medlemmer, Andre Shoukri og hans bror Ihab, ekskludert fordi det var involvert i kriminalitet.

Red Hand Defenders er en organisasjon som ble opprettet i 1998, bestående av kompromissløse lojalister som er motstandere av våpenhvile. Det ser ut til at medlemmene er rekruttert fra UDA/UFF og LVF, som tar avstand fra dem. Det er uklart om det finne noen bånd mellom organisasjonene.