Tuba

Tuba kan ha flere betydninger

Tuba er det største blåseinstrumentet i messing, og er det messinginstrumentet som klinger dypest. Det er også et av de instrumentene som sist ble tatt inn i symfoniorkestrene, da det ble oppfunnet i 1840 og erstattet ofikleiden på slutten av 1800-tallet. Det er vanligvis bare én tuba i et symfoniorkester, og den brukes som bass i messingseksjonen. I janitsjarkorps og brassband er det av samme grunn behov for flere tubaer i besetningen. I tradisjonelle brassband er fire tubaer idéelt (to i Ess og to i B), i janitsjarkorps varierer behovet etter besetningens størrelse.

Tuba
En tuba fra rundt 1900 og en fra 2004
Familie		Messingblås
Hornbostel-Sachs klassifisering		423.232 (Ventilbasert aerofon med bruk av bevegelser i leppene for å få lyd)
Oppfinner(e)		Wilhelm Friedrich Wieprecht og Carl Moritz
Utvikla		1835
Spilleregister
Beslektede instrumenter
Eufonium

I løpet av 1900-tallet ble de første solokonsertene skrevet, og ble etter hvert et fullverdig soloinstrument. De mest kjente konsertene for tuba og orkester er skrevet av Ralph Vaughan Williams, Edward Gregson og John Williams. Tuba finnes i tillegg både i janitsjarkorps og brassband. I brassband bruker man Ess-tuba og Bb-tuba, vanligvis to av hver. Til marsjering hender det man bruker helikon eller sousafon. Dette er tubaer spesielt utformet for marsjering. En annen besetning hvor tubaen spiller er viktig rolle er tubakvaertetten, som består av to tubaer og to eufonium. I tillegg benyttes tuba i flere typer folkemusikk (blant annet i Tyrol) og i visse typer jazz.

Tubaene som lages i dag har stemming i B, C, Ess eller F. F- og Ess-tubaer kalles gjerne basstuba, mens C- og Bb-tubaer kalles kontrabasstuba. Noen steder dukker navnet tenortuba opp; dette er det samme som eufonium.

Richard Wagner fikk konstruert en spesiell tuba kalt Wagner-tuba. Den ble laget i tenor- og bass-størrelse.