Studentersamfundet i Trondhjem

Studentersamfundet samlet til Samfundsmøte er Samfundets høyeste organ^[7] og velger Samfundets leder. Lederen velger selv sitt styre som igjen må godkjennes av Studentersamfundet. Medlemmer til Finansstyret velges av generalforsamlingen, mens medlemmer til Rådet, UKEsjef og ISFiT-president velges ved ordinære møter. Styret utformer den politiske profilen og er Studentersamfundets ansiktet utad, Finansstyret administrerer forretningsdriften og Rådet kontrollerer at all virksomhet i Samfundet foregår i henhold til norske og interne lover. Samfundet ansetter daglig leder, økonomiansvarlig, vaktmester og renholdspersonell. Forøvrig gjøres det meste arbeidet på dugnad blant medlemmene. Arbeidet er organisert i selvrekrutterende enheter som kalles gjenger.^[8]

Studentersamfundet var tidligere ledet av en formann. Senere gikk man over til tittelen leder. Til å begynne med var det ny formann hvert semester; fra 1987 har styrene blitt valgt for ett år av gangen.

Den første formannen var Edgar Bonsak Schieldrop. Andre som kan trekkes fram er blant annet Asbjørn Lindboe som var leder høsten 1916. Han ble justisminister i Norge i 1931. Videre har man arkitekten Frode Rinnan som var formann under innflyttingen i «Cassa Rossa», Lorentz Angell Conradi som var den siste formannen før tyskerne tok over under krigen, og Harald «Rasmus» Ramm Rønneberg som var formann både i 1922 og i 1945.

Med sine omkring 1800^[4] gjengmedlemmer og funksjonærer utgjør det indre miljøet i Studentersamfundet en betydelig del av det organiserte fritidstilbudet til studenter i Trondheim. Miljøet har vært kritisert for å være lukket og internt sammenlignet med andre studentersamfunn i Norge og studentorganisasjoner forøvrig. På den annen side har samhold og eksklusivitet blitt nevnt som en faktor som fremmer engasjement. Spesielt kommentatorer fra Samfundet-miljøet har pekt på lukketheten som en nødvendig konsekvens av det tette samarbeidet i organisasjonen.

Et vanlig gjengmedlem ved Samfundet er forventet å legge ned omkring 10 arbeidstimer per uke i sin gjeng. Er man funksjonær, forventes det at man nedlegger omkring 20 frivillige arbeidstimer per uke. Dette varierer dog stort. Funksjonærer er stort sett de som har tillitsverv (gjengsjefer, styremedlemmer osv.) eller har en jobb der man ofte jobber lenge sammenhengende til ugunstige tider. Disse får i tillegg til gjengmedlemmenes privilegier og plikter også tilskudd fra Finansstyret til jobbemat og gratis inngang ved de fleste arrangementer, for eksempel konserter eller teater.

Hver gjeng har i utgangspunktet rett til et kontor, en hybel, i Samfundets bygning. Likevel gjør plassmangel at flere gjenger, særlig de ferskeste, må dele hybel.

Det er Finansstyret som til enhver tid bestemmer hvilke gjenger som skal eksistere på Huset. Dette avgjøres ut fra behov og økonomi. Nye gjenger og komiteer blir rett som det er opprettet, men de kan gjerne forsvinne igjen semesteret etter. Det har blitt gjort mange forsøk på å dele inn gjengene i mer lettfattelige grupper. Den vanligste måten i dag er å dele dem i tre; driftsgjenger, kunstneriske gjenger og tilknyttede foreninger.

Driftsgjengene sørger for at all infrastruktur fungerer, de serverer mat og drikke, de styrer lys, lyd og video, de booker artister og foredragsholdere, de markedsfører arrangementer, og de sørger for bygningsmessig vedlikehold av Elgeseter gate 1, Klæbuveien 1 og Klostergata 35.

De kunstneriske gjengene sørger for at Samfundet har et egenprodusert kulturtilbud. Under disse hører Studentersamfundets Orkester, Studentersamfundets Interne Teater, Pirum, Candiss og Strindens Promenade Orchester. Trondhjems Studentersangforening og Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening regnes i de fleste sammenhenger som kunstneriske gjenger, selv om de egentlig er tilknyttede, selvstendige foreninger som ikke har felles økonomi med resten av Samfundet.

I tillegg til disse kommer også Finansstyrets undergrupper og Studentmediene, som drives som en del av selskapet Mediastud, der Studentsamskipnaden i Trondheim og Studentersamfundet eier halvparten hver. Finansstyrets undergrupper er små, uoversiktlige og meget flyktige, men av de mer bestandige kan nevnes Arkivet, Sikringskomiteen, Gjengsekretariatet og Nybyggkomiteen.

 

 

Lørdag 24. september 1910, bare en drøy uke etter Norges tekniske høyskoles første immatrikuleringsdag 15. september, var de rundt 100 nye studentene kalt inn til møte i det matematiske auditorium (nåværende auditorium H1 i Hovedbygget). Initiativtager var Åge Falck-Ytter, og han ble ved akklamasjon valgt til ordstyrer for dette første møtet. Her ble det nye studentsamfunnet i realiteten stiftet, men det var foreløpig uten navn. Først en uke etter, lørdag 1. oktober 1910, fikk det sitt første navn, Norges Tekniske Høiskoles Studentersamfund. Denne datoen ble senere vedtatt til å være Samfundets stiftelsesdato.^{[3][10][11][12]} Dette er den første gang man vet om en bruk av dette navnet på NTH, da man til da kun hadde brukt navnet Den Tekniske Høiskole. Det nåværende navnet fikk det i februar 1912, etter et vedtak om å åpne for medlemskap også blant byens andre akademikere. Første formann var Edgar B. Schieldrop. I sin tale på Samfundets ettårsdag 1. oktober 1911 kom han med utsagnet som han senere har blitt kjent for:

 Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter. Den er blind som ikke øiner kløften mellom disse to ords betydning. Den som blott er det første uten å være det annet, han blir ingen mann, intet helt menneske - han kan i høiden drive det til professor. 

Edgar Bonsak Schieldrop

 

Huset i Elgeseter gate 1 ble bygd i 1929, som et av de første rene betongbygg i Norge. Bygget er listet i antikvarisk klasse A: «Svært høy antikvarisk verdi» av Byantikvaren i Trondheim.^[13] Det har hele sin levetid vært eid i sin helhet av Studentersamfundet i Trondhjem. Bygningen antas å ha en gulvflate på ca. 6 000 m², og inneholder ca. 300 rom fordelt på ca. 40 ulike gulvnivåer.

Studentersamfundet i Trondhjem hadde opprinnelig tilholdssted i NTHs gamle festsal. I 1912 ble salen imidlertid gjort om til tegnesal, og organisasjonen måtte finne seg et nytt husvære. Man kjøpte Circus, som var en gammel sirkusbygning i Prinsens gate, like ved nåværende Prinsen kinosenter. Dette bygget, som ble bygget på midten av 1800-tallet, var som navnet tilsier først et sirkus. Siden fikk det flere bruksområder, blant annet lager for Frelsesarmeen. Da Studentersamfundet overtok det, fungerte det som kino. Denne kinodriften ble delvis videreført i Samfundets eierperiode, og bidro til en del leieinntekter. Bygget ble revet i 1960-årene for å gi plass til en parkeringsplass, og det eneste sporet av det i dag er en utspringende bue på sørsiden av Prinsen kinosenter, som bandt de to byggene sammen.

Etter hvert så man mulighetene til å bygge et nytt, større hus på tomta «Vollan». I 1918 ble Cirkus solgt til Trondheim kommune for kr 100 000. En byggekomité ledet av senere justisminister Asbjørn Lindboe sørget senere for at en arkitektkonkurranse ble utlyst, og Eystein Michalsens Merry-go-round sto klar i 1929. Bygningens grunnform var sylinderen, og Studentersamfundets nye storsal ble svært lik den gamle sirkussalen, fullstendig i tråd med byggekomiteens krav. Arkitekten Knut Knaus har dekorert flere steder i samfundsbygningen, blant annet veggene i Ryttergangen, taket i Daglighallen og veggene på Knaus, som er oppkalt etter ham. Veggene på Knaus er for tiden ikke synlige, da de ble kledd inn i forbindelse med en oppussing før UKA i 1970-årene.

 

Studentersamfundet i Trondhjem er nok mest kjent som et utested. Med sine elleve offentlige lokaler, hvorav ni har minst ett skjenkepunkt, er det i ren størrelse et av Norges største utesteder. De aller fleste av disse lokalene er flerbrukslokaler og huser gjerne flere ulike aktiviteter i løpet av en dag, alt fra kino og debatt til kafédrift og konserter.

 

Storsalen er det største lokalet i hele samfundsbygningen, og har plass til ca. 600 sittende personer. Ved konserter tas stolene på gulvet ut, og frigjør plass til ytterlige ca. 400 mennesker, slik at den maksimale kapasiteten ender på ca. 1 000. Lokalet har to skjenkesteder, plassert på hver sin side av scenen oppe på galleriet. Bortsett fra noen få små ombygginger, de aller fleste med tanke på bedre sceneteknikk, framstår lokalet nøyaktig slik det gjorde da huset sto ferdig i 1929. Siste store oppussing skjedde på midten av 1990-tallet.

Den runde salen har arvet mye av sitt uttrykk fra salen i Studentersamfundets tidligere tilholdssted Cirkus. Mest iøynefallende er kanskje taket som med sin buede form i røde og gule radielle striper er formet som innsiden av et sirkustelt. Salen er som i Cirkus delt inn i fire kvadranter med fastmonterte stoler og et galleri med ståplasser over. I midten er det et stort, flatt og rundt gulv.

Scenen er den delen av lokalet som har gjennomgått de største forandringene gjennom årenes løp. Opprinnelig gikk scenekanten ved sceneteppet, og det som i dag er forscene med løftebord, var den gang orkestergrav. Denne var i bruk til slutten av 1960-tallet. Til UKA i 1947 bygde man en dreiescene som fyller det meste av bakscenen, og går helt fram til sceneteppet. Denne ble bygget som en diplomoppgave, og er i dag den eldste i landet som fremdeles er i bruk.

 

Rundhallen er Samfundets foajé, og er det første lokalet man kommer til når man går inn gjennom hovedinngangen. Lokalet domineres i dag av den store lysekronen som kom på plass til UKA-07. Her er det garderobe, bar og toaletter. Samfundets grunnstein, som ble nedlagt av kronprins Olav i 1927 ligger under en glassplate i midten av gulvet. Rundhallen henger i dag sømløst sammen med Ryttergangen, en trapp/gang som leder direkte til Daglighallen. Ryttergangen har en slak stigning som blir utjevnet av svært lange trappetrinn. På veggene er det malerier utført av arkitekt Knut Knaus.

 

Bodegaen fungerer i dag som et av Samfundets diskoteker. Det ligger nederst i den runde delen av huset, og ble gravd ut før UKA-31. Det ble sist pusset opp til UKA i 2015. Lokalet ble gravd ut etter at huset var ferdigbygd, noe det bærer preg av med sin lave takhøyde. Bodegaen fikk etter oppussingen i 2005 egne toaletter. Bodegaen var i den første tiden en bodega i ordets rette forstand; en vinkjeller. Her var det rekker av vinflasker langs hele veggene, og på den opphøyede delen midt på gulvet var det dansegulv. I årevis var det Bodega Band som spilte opp til dans her, men i dag er det kun DJs som styrer musikken.

I de første årene av Samfundets historie, var ikke studentene egentlig herre i eget hus. Mye av inntektene man trengte for å få økonomien til å gå rundt i det daglige kom fra utleie av lokaler på Selskapssiden. Selskapssiden er en samlebetegnelse på de opprinnelige tre rommene Sangerhallen, Aarhønerommet og Praktrommet. Lokalet har samme gulvnivå som Storsalen og ligger på nordre side av firkantbygningen. I dag fungerer Selskapssiden som en drinkbar, og er et av tre lokaler i Samfundsbygningen som serverer sprit.

Knaus er Samfundets minste scene, og ett av to offentlige lokaler i bygget uten egen bar. Rommet ligger over bakdøra, på østsida av firkantbygningen, og deler gulvnivå med scenen i Storsalen, ca. 1,20 m over gulvnivået i Storsalen, Selskapssiden og Klubben. Her arrangeres det konserter hver fredag og lørdag i semesteret, og det er som regel på denne scenen Studentersamfundets Interne Teater har sine teateroppsetninger. Opprinnelig var Knaus en spisesal, men etter at nåværende Edgar fikk kjøkken i 1964, ble middagsserveringen flyttet dit. Siden har lokalet fungert som blant annet møtelokale for Samfundsstyret og fyllearrest, før det på 1970-tallet ble bygd om og malt svart. Med denne ombyggingen forsvant også det som til da hadde vært Knaus' varemerke, de store veggmaleriene utført av Knut Knaus i 1929. Veggmaleriene finnes riktignok fortsatt, men de er for tiden kledd inn bak de svartmalte veggene. Taket er ett av to tønnetak i hele landet, og skal visstnok bidra til en helt spesiell akustikk.

Klubben ligger på samme nivå som Storsalen og Selskapssiden, øverst på søndre side av firkantbygningen. Opprinnelig inndelt i tre rom, var Klubben lenge det eneste stedet studentene hadde for seg selv i Studentersamfundet, da det var fritatt all utleievirksomhet. Her var det lenge bibliotek, peis og biljardbord, noe som gjorde det til studentenes faste møtested etter endt studiedag på NTH. De tre tidligere klubbværelsene; Birkeland, Amerikarommet og Kongsberg ble slått sammen under en ombygging til UKA i 2001 og Birkeland ble bygd om til scene. Klubben er i dag^[når?] Samfundets nest største konsertlokale og ble sist pusset opp til UKA-23.^[14]

Edgar, tidligere kalt Spisesalen, er kafélokalet som ligger til venstre med en gang man kommer inn bakdøra. Det er oppkalt etter Samfundets første formann, Edgar Bonsak Schieldrop. Dette lokalet er åpent hver dag i semesteret og står for mye av den daglige driften. Lokalet ligger under Klubben på søndre side av firkantbygningen, på samme gulvnivå som Daglighallen.

I det nordøstre hjørnet av Daglighallen, rett på innsiden av Samfundets hverdagsinngang på baksida, ligger Daglighallen Bar & Mikrobryggeri. Den ble bygd i 1997, da hetende Daglighallen Pub, og er således det nyeste tilskuddet til Samfundets skjenkelokaler. Tidligere var det her et TV-rom med biljardbord, og før dét igjen var det kontorer. Denne delen ble pusset opp i 2009, og på nytt som en del av UKAs byggeprosjekt i 2013. Administrasjonens tidligere kontorer i den sørøstre delen av Daglighallen ble da revet og erstattet av et nytt sitteområde med gjennomgang til den gamle pubdelen der bardisken står. Begge sitteområdene har TV-skjermer som ofte viser fotballkamper eller andre sportsbegivenheter. Lokalet har Samfundets rikeste utvalg av øl og har siden høsten 2014 også hatt eget mikrobryggeri. Våren 2022 ble navnet endret fra Daglighallen Pub til sitt nåværende navn.

Bortgjemt i det nordøstre hjørnet av huset ligger Studentersamfundets bibliotek. Lokalet har minst gulvareal av de offentlige, men det er til gjengjeld meget høyt under taket. Inngangsdøren ligger på en liten mesanin, slik at man går ned i selve biblioteket som ligger på bakkenivå. Lokalet har ikke skjenking og er kun åpent på enkelte hverdager siden det fungerer som pauserom på de mest hektiske dagene. Her kan du finne bøker, magasiner, tidsskrifter og tegneserier. Dersom man er medlem av Studentersamfundet i Trondhjem, kan man også låne med seg bøker hjem. Selve boksamlingen er eldre enn Samfundet selv. Den ble som så mye annet arvet fra Trondhjems Tekniske Læreanstalts Elevforening da denne ble nedlagt i 1915.

På gateplan i den søndre delen av bygget, under Edgar, ligger Lyche. Tidligere var dette lokalet utleid til private aktører under navnet Puben, men det ble overtatt av frivillige fra Samfundet i 2006. Det ble da vedtatt å oppkalle lokalet etter en av Samfundets tidligere formenn, Ralph Tambs Lyche. Han var i tillegg til å være formann også forfatter på en del UKErevyer. Før Puben holdt til her var lokalet delt inn i to leiligheter hvor husets vaktmester og forretningsfører bodde med sine familier. I dag er Lyche Samfundets restaurant og tilbyr middagsretter til en rimelig penge. I tillegg er Lyche ett av tre lokaler på huset som serverer sprit. Lyche holder åpent hver dag i semesteret.

Til UKA-67 ble det satt i gang store gravearbeider under gulvet på det som i dag er Lyche. En strosse ble gravd ut som en utvidelse av den daværende Herreklubben. Etter sin ferdigstillelse fikk det mange forskjellige bruksområder, blant annet som Trondheims første diskotek. Senere ble lokalet brukt i sammenheng med utleiedriften i Puben, og det gikk en stund under navnet Pub-a-gogo. Navnet har gitt opphav til en hardnakket myte om at stedet hadde toppløs servering som sitt varemerke. Det medfører ikke riktighet. I 2003 ble driften igjen overtatt av de frivillige ved Samfundet, og lokalet ble pusset opp til UKA-03. Det ble også pusset opp til UKA-09 og UKA-19, og er ett av tre lokaler i Samfundsbygningen der det serveres sprit.

Elgeseter gate 1 har en lang og komplisert bygningshistorie. Bygget har i årenes løp vært utsatt for utallige ombygginger i en slik grad at nye som kommer dit, ofte går seg vill. Rommene er utallige, og ingen vet nøyaktig hvor mange det er, siden plantegningene ikke er blitt oppdatert i takt med ombyggingen. Ikke en gang da bygget sto frem som nytt ved den offisielle åpningen 1. oktober 1929, var huset helt i henhold til de originale plantegningene. I løpet av de siste delene av bygningsarbeidet ble det nemlig besluttet å løfte taket på loftet over Storsalen, øverst i rotunden, til et nivå som muliggjorde byggingen av den øverste vindusraden. Like etter ferdigstillelsen ble det også foretatt en utvidelse av rotundedelen – denne gangen ved å grave ut blindkjelleren under Rundhallen, Studentersamfundets foajé. Dette prosjektet sto ferdig til UKA-31, og det nye lokalet ble hetende Bodegaen.

I 1963–1964 var huset stengt i ti måneder for å foreta en total indre ombygning. De største forandringene som merkes i dag, er at den søndre delen av bakgården i firkantbygningen ble bygget igjen, at butikklokalene i nordre del av firkantbygningen, i fasaden mot Klostergata, ble fjernet og delt i to etasjer og at takvinduene man i dag ser på toppen av firkantdelen ble installert. Dette siste muliggjorde en bedre utnyttelse av loftene på nordre og søndre side av firkantdelen, og flere av gjengene flyttet hit, til mye større lokaler enn de hadde hatt tidligere. Med gjenbyggingen av søndre del av bakgården ble det blant annet også mulig å bygge kjøkken for lokalet som i dag heter Edgar, samt å bygge et fotostudio med mørkerom for Fotogjengen. Fjerningen av butikklokalene gav blant annet en ny plassering av Studentersamfundets omfattende boksamling i Biblioteket, samt redaksjonslokaler for Under Dusken.

Til Samfundets 75-årsjubileum i 1985 ble nok en omfattende utbygging gjennomført. Denne gangen ble den andre halvdelen av bakgården bygget igjen, noe som blant annet gav plass til vareheis, kostymeverksted og kontorer for Styret og Finansstyret. Fasaden på søndre side, hvor Lyche holder til nå, fikk også et tilskudd med de karakteristiske «puklene» i glass og metall man ser i dag.

I 2012 ble Samfundets søndre fasade endret ved at en glassinngang ble oppført utenpå den runde delen av huset. Denne inngangen var et ledd i prosjektet for å gjøre bygningen mer tilgjengelig for bevegelseshemmede.^[15] I tillegg til å inneholde et trappeløp, gir den nye inngangen tilgang til en ny personheis som fører til alle offentlige lokaler med unntak av Knaus. Da «Søndre side» åpnet, ble hverdagsinngangen og informasjonsskranken flyttet fra bakdøra i Kronprinsesse Märthas allé. Samtidig endret informasjonsskranken navn fra Kontrollkontoret til Luka.

Etterhvert har det blitt en tradisjon at ett eller flere lokaler oppgraderes i forbindelse med forberedelsene til UKA. Disse oppussingene innebærer ofte større inngrep i huset enn de vanlige semestervise oppussingene Diversegjengen og Profilgruppa står for, for eksempel gjennom flytting av vegger og dører, fornying av el-anlegg, installasjon av nye ventilasjonsanlegg og forbedring av adkomstveier.

Helt siden Vollan kretsfengsel, som sto på tomten rett bak Samfundet, mellom Statsarkivet i Trondheims gamle bygg og Samfundsbygningen, ble revet i 1972,^[16] har diskusjonen om en utvidelse av Samfundets bygningsmasse vært diskutert. I dag er en utbygning av Samfundet underveis, og nybyggets første spadetak ble tatt i april 2022, med planlagt ferdigstillelse i årsskiftet 2023/2024.^[17] Nybygg har en vedtatt kostnadsramme på 245 millioner,^[18] som er finansiert både fra offentlige tilskudd, gaver fra NTNU, Studentsamskipnaden i Trondheim og gaver fra private aktører slik som Reitangruppen.^[19] Når nybygg står ferdig vil Studentersamfundet i Trondhjem vere verdens 8. største nattklubb som sprer seg over 4800 kvm (offentlige areal), og med en lovlig kapasitet på 3800 personer.^[20][21][22]

• 1999 – Trondheim kommunes kulturpris^[23]
• 2006 – Kristian Ottosen-prisen^[24]
• 2009 – Frivillighetsprisen^[25]
• 2010 – Sør-Trøndelag fylkes kulturpris^[26]

• Lange, Øyvin (1920). Studenterjubilæet Trondhjem 1920 : en 10-aars historik. Særtrykk av Trondhjems adresseavis. 
• Brochmann, Georg (1935). Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år : et bidrag til norske studenters historie. Nasjonalforlaget. 
• Rønneberg, Harald R. (1945). Frihet og rett : fredssemestret i Studentersamfundet i Trondhjem 17de mai til 7de juni 1945 : taler og foredrag ; [utgitt av Studentersamfundet i Trondhjem ved Harald R. Rønneberg]. Brun. 
• Rønneberg, Harald R. (1960). Studenter i den gamle stad : Studentersamfundet i Trondhjem gjennom femti år : et bidrag til norsk studenterlivs historie. Teknisk ukeblads forlag. 
• Lind, Idar; Strøm, Gunnar (1986). Vår egen lille verden : Studentersamfundet i Trondhjem 1910-85. Studentersamfundet i Trondhjem. ISBN 8299145805. 
• Kobberrød, Jan Thomas (2010). Engasjement og begerklang : Studentersamfundet i Trondhjem 1910-2010. Tapir akademisk forlag. ISBN 9788251926591. 
• Ødegården, Torgeir Bryge (2017). UKA i Trondheim 1917-2017. Museumsforlaget. ISBN 9788283050462. 

• Pareliussen, Ingar (2008). Best i motlys : fotogjengen 1958-2008. Studentersamfundet i Trondhjem. ISBN 9788299790208. 
• Solbak, Ragnhild Lian; Bjørkmann, Mari Anne (2010). 100 år og like leken : 1910-2010 Studentersamfundets interne teater. Illustrert av Marita Pedersen. Studentersamfundets Interne Teater. ISBN 9788230316771. 
• Åteigen, Jon Espen; Mauk, David C.; Stemland, Espen (2010). Trondhjems studentersangforening 100 år : 1910-2010. TSS forlag. ISBN 9788291307046. 
• Tobiassen, Markus; Solberg, Thomas; Gusland, Joakim Ziegler; Kristoffersen, Marius Nyheim (2014). Frie penner : Under dusken 1914-2014. Under duskens jubileumskomité. ISBN 9788299982702. 

• Ukjent forfatter (1913). Love for Studentersamfundet i Trondhjem. Studentersamfundet. 
• Hugsted, Reidar; Wiig, Ragnar (1965). Terminplan for ombyggingen av "Studentersamfundet i Trondhjem". Særtrykk av Bygg nr. 2. ISSN 0048-0533. 

• Offisielt nettsted  
• (en) Studentersamfundet Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Studentersamfundet i Trondhjem på Facebook  
• Studentersamfundet i Trondhjem på Instagram  
• Video fra byggingen av Samfundet
• Finansstyret
• Rådet