Stephen Harding (abbed)
Stephen Harding (født omkring 1059 i Dorset i England, død 28. mars 1134 i Cîteauxklosteret i Frankrike) var en fransk abbed.
| Stephen Harding | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1059 Sherborne (Dorset, Kongeriket England) | ||
| Død | 28. mars 1134[1] Cîteaux (Hertugdømmet Burgund) | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, Christian monk, katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Liv og virke
redigerTil forskjell fra cistercienserabbedene før ham er Stephens liv relativt godt beskrevet i litteraturen. I sitt verk Gesta Regum Anglorum skriver William av Malmesbury om ham; og selv skrev Stephan også meget: Forordet til Hymnarium cisterciense, flere brev, og ikke minst tekstene Exordium Parvum og Carta Caritatis.
Navn
redigerFra fødselen het han Harding. Navnet Stephen, etter den bibelske protomartyr Stephanus tok han seg etter at han hadde forlatt England.[2] I middelalderske tekster omtales han kun som Stephen. Dobbeltnavnet ble ikke benyttet før i tidlig nytid.
Bakgrunn og tidlig virke
redigerHarding stammet fra Dorset på Englands sørvestkyst. Han kom allerede som barn som oblasjon til benediktinerklosteret Sherborne. Da han var rundt 16 avla han munkeløftene. Han folot imidlertid dette klosteret og kom først til Skottland og deretter til Frankrike. Han foretok sammen med vennen Petrus en valfart til Roma. Han livnærte deg muligens som skriver, kopist und og bokillustratør.
Abbed
redigerStephen Harding var den tredje abbeden i klosteret Cîteaux, for hvilket han utarbeidet en ny klosterregel, Charta Caritatis, grunnleggende for cistercienserordenen.[3]. I dette ordenens moderkloster oppstod det blomstrende scriptorium, er abbed Stephen sannsynligvis selv arbeidet.
Abbed Stephen Harding regnes, sammen med Robert av Molesme og Alberik, som cistercienserordenens grunnleggere. De har en felles dag i helgenkalenderen, den 26. januar.
Harding har i historieskrivningen havnet i skyggen av sin store samtidige Bernhard av Clairvaux, men moderne forskning har påvist at ordenens ekspansjon hadde begynte allerede innen Bernhard tilsluttet seg den.
Da Stephan Harding døde i 1134, hadde Cîteaux allerede fått mange datterklostre, som atter - i pakt med det cistrerciensiske filiasjonsprinsipp selv var blitt til moderklostre med egne avleggere.
Han ble også erklært som helgen.[4]
Referanser
rediger- ^ books.google.it, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ H. E. J. Cowdrey: Stephan Harding. I: Oxford Dictonary
- ^ Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 12 s. 659.
- ^ «Den hellige Stefan Harding (1059-1134)», Katolsk.no
Litteratur
rediger- Jörg Oberste: Die Zisterzienser (Urban-Taschenbücher 744) Stuttgart 2014. ISBN 978-3-17-022142-0
- Chrysogonus Waddell: The Primitive Cistercian Breviary (Spicilegium Friburgense 44, Fribourg 2007). ISBN 978-3-7278-1561-4
- Carta Caritatis, i: Hildegard Brem und Alberich Martin Altermatt (Hg.), Einmütig in der Liebe: die frühesten Quellentexte von Cîteaux lateinisch-deutsch (Quellen und Studien zur Zisterzienserliteratur 1, Langwaden 1998). ISBN 978-3-910082-58-8
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Harding, Stephan» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 532–533.
- Michael Ernst: Der hl. Abt Stephan Harding von Cîteaux und seine Bibel im Kontext der Vulgata-Texte und Vulgata-Revisionen bis zum 13. Jh., i: Alkuin Volker Schachenmayr (utg.), Aktuelle Wege der Cistercienserforschung (EUCist Studien 1, Heiligenkreuz 2008) 55–87. ISBN 978-3-9519898-2-2