Tofte

Navnet Tofte (/ˈtofˌte/) kommer trolig av det norrøne navnet *Þopta. Sannsynligvis var dette det gamle navnet på Tofteelva og gården har fått navn etter beliggenheten litt ovenfor elvas utløp i Toftebukta. Dette elvenavnet er ikke kjent fra andre steder, men det finnes et svensk innsjønavn, "Toften". Det norrøne ordet "þopta" betyr «rorbenk», akkurat som dagens ord "tofte" betyr det samme. Ordet kan imidlertid også ha hatt ei annen betydning, som nå er glemt.

Tofte ligger lengst inn i Ytre Oslofjord helt sør på Hurumlandet, og er blant de områdene i landet som har høyest middeltemperatur. Dette fører til et frodig plante- og fugleliv. Særlig rikt er plante- og fuglelivet på øyene Tofteholmen, Ranvikolmen og Mølen (som alle er freda som naturreservater), samt i Sandbukta-Østnestangen naturreservat. Området rundt Tofte har blant annet betydelige forekomster av de sjeldne artene misteltein og barlind.

Før 1897 fantes det ingen tettbebyggelse på Tofte. Bosetninga på stedet besto av gården Tofte, med underliggende husmannsplasser. Tofte gård er først kjent nevnt i biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra, men gården er sannsynligvis langt eldre. Fra slutten av 1500-tallet viser bevarte skattelister at Tofte var en av Hurums største gårder. Så seint som i 1891 bodde det imidlertid kun 16 personer på Tofte. Det gamle tettstedet i denne delen av Hurum var Filtvet. Ved Sagene ble det anlagt et marmorsliperi ved Sageneelva på midten av 1890-tallet, men dette var kun i drift noen få år, og sysselsatte ikke mange. De fleste innbyggerne på Tofte var sysselsatt med jordbruk, skogbruk, isdrift, sjøfart og fiske.

I 1896 kjøpte forretningsmannen Anthon B. Nilsen fra Svelvik Tofte gård med tilhørende skogeiendommer, i den hensikt å anlegge en cellulosefabrikk på gården. Fabrikken ble bygd i 1897, og satt i drift i 1899. Dette førte til en eksplosiv befolkningsvekst på stedet. I 1907 grunnla Anthon B. Nilsen også en cellulosefabrikk på Sagene, et par kilometer sørvest for fabrikken på Tofte.

 

Disse to fabrikkene, Tofte Cellulosefabrik AS og Hurum Fabriker AS, ble hjørnesteinsbedriftene som hele Tofte-samfunnet kom til å dreie seg rundt i over hundre år. Det vokste fram en sterk arbeiderklassekultur på stedet, forankra i institusjoner som Folkets hus, arbeiderforeninger, idrettslag og musikkforeninger. Tofte og Sagene ble først regna som to separate tettsteder, og hvert sted hadde sine egne forretninger, foreninger, etc. Bebyggelsen på de to stedene vokste imidlertid snart sammen til ett sammenhengende tettsted.

Arbeiderboliger for arbeiderne ved fabrikkene ble bygd på flere steder: Ved Bispen, i Skogveien, på Grundvik, ved Striglesand og ved Sagene. I mellomkrigstida begynte også flere arbeidere å bygge seg egne hus på tomter som ble bygsla eller kjøpt av fabrikkene, først langs veien mellom de to fabrikkene. Ved den gamle husmannsplassen Smælingen vokste det fram et sentrumsområde, med skole, samfunnshus og forretningsgårder.

Tettbebyggelsen ekspanderte jevnt utover i etterkrigstida. De gamle jordbruksområdene rundt Tofte gård ble for det meste nedbygd. Toftejordet øst for gården var det første området som ble lagt ut til tomter på 1950-tallet. På 1960-tallet ble det også bygd hus i åssidene på østsida av veien nordover i retning Filtvet, og mesteparten av jordbruksområdene, og en god del av utmarka som tilhørte gården Rød vestre (gnr. 38) øst for Tofteelva ble bygd ut som boligfelt i løpet av 1960-tallet til 1980-tallet. Rød krets regnes imidlertid som en del av tettstedet Filtvet for statistiske formål, og elever bosatt i denne kretsen gikk på Filtvet barneskole fram til skolen ble nedlagt, og elevene overført til Tofte barneskole i 2017.

I 1977 vedtok industridepartementet å støtte bygginga av en ny sulfatcellulosefabrikk på Tofte, til erstatning for den gamle, og denne ble satt i drift i 1981. Det ble også bygd ei ny og stor djupvannskai ved fabrikken. Den nye fabrikken fikk imidlertid straks store økonomiske problemer, og gikk konkurs i 1982. I 1983 gikk Norske skogindustrier, Follum og Union/Saugbrugsforeningen inn som nye eiere av selskapet Tofte industrier. En fusjon i 1989 førte til at fabrikken kom i inn Norske Skog-konsernet. Celluloseproduksjonen på Hurum fabriker AS ble nedlagt i 1978, da fabrikken først ble overtatt av Tofte Cellulosefabrik AS, og siden av denne fabrikkens nye eiere. Produksjonen ble lagt om til papirproduksjon.

Hurum fabrikker kom ut for økonomiske problemer mot slutten av 1990-tallet, og ble gjenstand for flere eierskifter. I 2008 ble de siste restene av industrien her nedlagt. Norske Skog AS solgte cellulosefabrikken på Tofte til det svenske selskapet Södra Cell i 2000. Fabrikkens økonomi var god, men selskapet valgte allikevel å avvikle celluloseproduksjonen på Tofte i 2013. Dette førte til tapet av over 300 arbeidsplasser.

Eiendommen ble solgt til Statkraft. Statkraft Hurums saltkraftverk (Statkraft Osmotic Power Prototype), som var verdens første kraftverk der elektrisitet ble forsøkt produsert ved osmose, ble åpna 24. november 2009 på ei nabotomt til fabrikken. Prosjektet ble imidlertid ingen suksess, og ble avvikla etter få år. På det gamle fabrikkområdet har Statkraft Tofte i stedet satt i gang et prosjekt som går ut på å utvikle et forsøksanlegg for produksjon av biodrivstoff basert på trevirke.

Etter avviklinga av industrien er de fleste gjenværende arbeidsplassene på Tofte innen tjenesteytende sektor. En såkalt næringspark har blitt oppretta på en del av området til forhenværende Tofte Cellulosefabrikk, og flere småbedrifter har etablert seg her.

Fylkesvei 281 er gjennomfartsveien gjennom Tofte. Bussrute 256 mellom Klokkarstua og Sætre gir Tofte bussforbindelser videre til Asker, Oslo og Drammen.

På Tofte ligger både Tofte barneskole og Tofte ungdomsskole, som fram til 2018 het Hurum ungdomsskole. Ungdomsskolen og Södra Cell Tofte vant i oktober 2006 prisen for beste partnerskap mellom skole og bedrift i Europa. Tildelinga av prisen fant sted under den internasjonale partnerskapskonferansen i Calabria, Italia. For elever fra Tofte er Røyken videregående skole den nærmeste videregående skolen.

Av eldre bygninger knytta til industristedet Tofte er særlig Gamle Folkets hus (1907), de gjenværende eldste fabrikkbygningene på Hurum fabrikker (1907) og arbeiderboligene i Skogveien ("Muregårda") av kulturhistorisk interesse.

I arbeiderboligen "Hønehuset" i Skogveien 1 finnes en sjeldent godt bevart arbeiderleilighet, med innredning fra det første tiåret av 1900-tallet. Den forvaltes som museum av Hurum historielag.

 

Også Nye Folkets hus (1930), som i dag brukes som samfunnshus, er av betydelig kulturhistorisk verdi, som et godt bevart eksempel på mellomkrigstidas funksjonalistiske arkitektur.

• Radio Hurum Lokalradio for Hurumhalvøya på FM 104,3 MHz

• Roy Borgersen (2000). Musikkorpsenes historie på Tofte. Tofte musikkorps. ISBN 8299548705. 

•  
  Tofte sett fra Utsikten

  Foto: Hans Olav Lien
•  
  Tofte Fabrikker Södra Cell, sett fra nord.
•  
  Folkets Hus, Vestre Strandvei 2, 1930, dekorasjonselementer fra Art deco-stilen. I dag brukt som kulturhus

  Foto: Helge Høifødt
•  
  Central Gjestgiveri i nybarokk stil, 1928, Vestre Strandvei 1. Villabebyggelse med utsikt mot Jeløya til venstre

  Foto: Helge Høifødt
•  
  Begynnelsen av Østre Strandvei, Tofte sentrum

  Foto: Helge Høifødt
•  
  Tofte fabrikker, Sødra Cell, sydlige del av fabrikkområdet

  Foto: Helge Høifødt
•  
  Småbåthavnen til Tofte Båtforening rett syd for fabrikkområdet

  Foto: Helge Høifødt
•  
  Den tidligste av arbeiderboligene som ble bygget fra 1905. I dag "Hønehuset" med kulturaktiviteter

  Foto: Helge Høifødt
•  
  Vestre Strandvei på Tofte i Hurum

  Foto: Hans Olav Lien
•  
  Vestre Strandvei på Tofte i Hurum, med Breiangen gjestegård

  Foto: Hans Olav Lien
•  
  Tofte sentrum

  Foto: Hans Olav Lien
•  
  Østre Strandvei på Tofte i Hurum

  Foto: Hans Olav Lien

• (en) Tofte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons