Obergruppenführer

Obergruppenführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA), avdelinger innen det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP. Den ble gitt til medlemmer av den øverste kommandogruppen i SA og til veteraner fra visse grupper innen organisasjonen, samt til ledere på høyt nivå i SS. Graden tilsvarte general (og admiral) i Wehrmacht.^[1]

I SS ble graden innført som et resultat av veksten under Heinrich Himmler. Han var selv en av de første som fikk graden, som han hadde samtidig som han var Reichsführer-SS; dette var i utgangspunktet en tittel og ikke en grad. En av grunnene til at rangen ble brukt var at man ønsket å plassere to personer på samme nivå for å unngå maktkamp, et problem partiets organisasjoner ofte slet med. Dette skjedde f.eks. med Kurt Daluege, som ledet det meste av SS i Berlin mellom 1930 og 1934. For å slippe en oppsplitting av SS fikk Daluege graden SS-Obergruppenführer, slik at han formelt sett hadde samme rang som Himmler.^{[trenger referanse]}

Inntil 1942 var SS-Obergruppenführer høyeste grad med unntak av Reichsführer-SS (som Himmler innen da hadde fått bekreftet som grad og ikke bare tittel). Det året ble graden SS-Oberstgruppenführer innført som parallell til generaloberst i Wehrmacht.

Flere av de mest beryktede medlemmene av SS hadde denne graden, som Reinhard Heydrich,^[2][3][4] Ernst Kaltenbrunner og Karl Wolff. Leder for SS i Norge, Wilhelm Redieß, var Obergruppenführer.

Graden ble også gitt til de høyeste lederne i politiet, som var underlagt SS, og til divisjonskommandanter i Waffen-SS.