Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum. Det ble dannet av Laurasia, Baltika og Amazonia, som var restene av det forrige superkontinentet Columbia. Videre omfattet kollisjonen trolig også Sao Francisco-skjoldet, Kongoskjoldet og Kalahariskjoldet. Rodina-kontinentet lå hovedsakelig sør for ekvator, nedover mot sydpolen.

Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodina dannes av restene av Columbia.

Under dannelsen av Rodina da Amazonia- og Baltika-platene kolliderte, skjedde det en tilhørende fjellkjededannelse langs kollisjonssonen som dannet fjellkjeder i nordøstre Brasil, og Det sveko-norvegiske grunnfjellet i dagens sørlige Norge og Sverige. De ca 1 milliard år gamle grunnfjellsområdene i Agder, Telemark og Sør-Sverige er resultatene av denne kollisjonen. Kollisjonspregede hendelser for 1,3 - 1,0 milliard år siden omfattet også blant annet Bangweuluskjoldet i dagens sentrale Afrika og det store Kalahariskjoldet i Sørlige Afrika (Kongo-plateformasjonene), med innslag av øybuemagmatisme.[1]

For mindre enn 1 mrd år siden (antakelig 850 - 630 millioner år) brakk Rodina opp og dannet riftsoner som etter hvert utviklet seg til små havområder. Kontinentet delte seg i Gondwana, Laurentia (Nord-Amerika), Siberia (Sibir), Baltica (Skandinavia), samt den lille platen Avalonia (England og deler av Belgia).

Det er kjent påfølgende, trolig lokale kollisjonshendelser for anslagsvis 750 millioner år siden.[2] For omkring 600 millioner år siden var restene av kontinentet dekket av isbreer.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ R. E. Hanson, «Proterozoic geochronology and tectonic evolution of southern Africa», Geological Society, London, spesialutgave 2003, nummer 206, side 427-463.
  2. ^ R. E. Hanson, «Proterozoic geochronology and tectonic evolution of southern Africa», Geological Society, London, spesialutgave 2003, nummer 206, side 427-463.

Litteratur

rediger