Ploiditet
Ploiditet, ploidi eller ploidinivå brukes for å angi antallet sett kromosomer man finner i en cellekjerne. Ordet er avledet av uttrykk som haploid og diploid, og er brukt fra begynnelsen av det tjuende århundret på engelsk.[1]
Alt levende har sitt arveanlegg uttrykt i gener som er ordnet i en lang tråd av DNA. Den er pakket tett sammen i kromosomer. Normalt finnes kromosomene i par, men de kan også eksistere alene, eller i flere kopier. En komplett utgave av et arveanlegg, det samlede antall ulike kromosomer, omtales som et sett.
Kromosomtall
Antallet kromosomer i cellene skrives ofte som en ligning.
For eksempel gjengis kromosomtallet i de fleste menneskelige kroppsceller ofte som 2n = 2x = 46. I dette eksempelet tilsvarer det 2 x 23 = 2 x 23 = 46, hvor n er antallet kromosomer i en kjønnscelle (23), x er antallet kromosomer i et sett (23), og 46 er det totale antallet kromosomer i cellekjernen. I dette eksempelet, og alle andre diploide celler er n=x, men i polyploide celler forholder det seg annerledes. Hvete er heksaploid, med 7 sett kromosomer og 21 kromosomer i kjønnscellene (2 x 21 = 6 x 7 = 42).
Haploid og diploid
redigerHaploide celler kan smelte sammen gjennom befruktning og gi opphav til en zygote, mens diploide celler kan splittes gjennom en spesiell celledeling kalt meiose eller reduskjonsdeling, og gi opphav til haploide celler. De fleste store organismer en diploide, mens bakterier og mange andre éncellede organismer, er haploide. I noen tilfeller kan cellene inneholde mer enn to sett kromosomer. Det kalles polyploidi og er vanlig hos planter. En slik celle kan for eksempel være triploid eller tetraploid, pentaploid og så videre. Mange av de vanlige matplantene, som hvete, kål og sukkerrør er polyploide.[2]
Ploiditet hos flercellede organismer
redigerEn celle som har bare ett sett kromosomer kalles haploid eller i noen tilfeller monoploid avhengig av definisjonen som benyttes. Dette et normalen i kjønnsceller hos de fleste dyrearter. Avvik fører gjerne til sykdommer, for eksempel ved trisomi. Hos diploide arter har friske haploide celler alltid halvparten av det totale antall kromosomer i en diploid celle. Imidlertid har flere planter og noen dyr haploide stadier eller haplide individer. Hos alle årevinger (veps, maur og bier), børstehaler, en del barkebiller og teger er hannene haploide og vokser opp fra ubefruktede egg, mens hunnene er diploide. Det samme systemet finnes hos ullmidd og hjuldyr.[3]
Mange alger har generasjonsveksling. Ubefruktede kjønnsceller vokser opp til haploide individer kalt gametofytt. Hos mange grupper, slik som grønndusk, er sporofytten like store som diploide individer. Disse danner igjen kjønsceller, som smelter sammen og gir opphav til en diploid generasjon kalt sporofytt, som lager haploide kjønsceller gjennom meiose. Moser er haploide, men vil lage kortlivede diploide gametofytter som oftest stikker opp fra moselaget og danner nye sporer gjennom meiose. Sporene smelter ikke sammen i befrukting, men voksee opp til nye haploide mosedotter. Hos karsporeplanter er gametofyttstadiet et nesten mikroskopisk flercellet stadium som består av et kjønnsorgan som lager kjønnsceller, mens de store, synlige plantene er diploide. Hos blomsterplanter er det haploide stadiet redusert til en pollenslange.[4]
Sopp er normalt haploide. Når hyfer møter hverandre kan de utveksle kjerner som kan smelte sammen og danne en diploid celle. Denne vil straks gjennomgå meiose og lage nye haploide hyfer. Hos selve soppen vil dette foregå i skivene eller porene i sopphatten, og gi opphav til haploide sporer.[5]
Ploiditet hos menneske
redigerSom alle virveldyr er mennesker diploide. Det er 23 kromosomer i hvert sett og en kopi av hver enkelt av disse i de fleste celler, slik at det til sammen er 46 kromosomer. Kjønnscellene, det vil si sædcellen hos mannen og eggcellen hos kvinnen, har gjennomgått meiose, og har derfor kun én kopi av de 23 ulike kromosomene og er haploide. Disse må smelte sammen til en zygote for å kunne gjenoppta celledeling. Avvik fra det diploide kromosomtallet på 46 kromosomer vil oftest lede til alvoirlige forstyrrelser i utviklingen, se trisomi.
Referanser
rediger- ^ «Ploidy». Merriam-Webster.com Dictionary. Merriam-Webster. Besøkt 11.06.2022.
- ^ «Analysis of Three Sugarcane Homo/Homeologous Regions Suggests Independent Polyploidization Events of Saccharum officinarum and Saccharum spontaneum». Genome Biology and Evolution. 9 (2): 266–278. februar 2017. PMC 5381655
. PMID 28082603. doi:10.1093/gbe/evw293.
- ^ The evolution of the insects
. Cambridge University Press. 2005. s. 408. ISBN 978-0-521-82149-0.
- ^ «Generasjonsveksling». Kunnskapsressurser. Instituttet for biovitenskap, Universitetet i Oslo. Besøkt 8. februar 2024.
- ^ Alexopoulos CJ, Mims CW, Blackwell M. (1996). Introductory Mycology. John Wiley and Sons. s. 48–56. ISBN 0-471-52229-5.
Litteratur
rediger- Sjøberg, Nils Olav (1998). Molekylær genetikk. Vett & viten. s. 12,13. ISBN 8241203713.