Personsøker- og walkietalkie-angrepene mot Hizbollah i 2024

Personsøker-eksplosjonene fant sted om ettermiddagen den 17. september 2024, rundt kl. 15:30,^[3][4][5][6] der flere tusen personsøkere i Libanon og noen i Syria eksploderte.^[7][8] I løpet av dagen ble det rapportert om minst elleve drepte og 2 750 sårede.^[4][9][5] Det ble bragt skadede menn til rundt 150 sykehus i landet, med skadeområdene særlig hender, øyne, hode eller på kropp. Eksplosjonene var særlig i forstaden Dahieh sør i Beirut, i Bekaadalen i byene Aali en Nahri og Riyaq^[10], og i Sør-Libanon.^[11][12][10] Det ble oppfordret til at blodgivere skulle oppsøke sykehusene, og det ble sendt ambulanser fra nord i landet for å avhjelpe i Beirut.^[13] Det var også noen eksplosjoner i Damaskus i Syria.

Eksplosjoner av walkie-talkier og annet utstyr: I en andre bølge av angrep den 18. september 2024 detonerte atter radiostyrte enheter i Beirut, og i Tyr og andre steder i Sør-Libanon.^[14] Denne gangen detonerte ikke bare personsøkere, men walkie-talkies (hovedsakelig IC-V82-modellen fra den japanske produsenten Icom), men også radioer, smarttelefoner, intercoms, bilbatterier, biometriske fingeravtrykklesere og solenergisystemer for private husholdninger.^[15][16][17]

Det libanesiske helsedepartementet kunngjorde på kvelden at 20 mennesker ble drept og mer enn 450 skadet i det andre angrepet i de sørlige forstedene til Beirut og i Bekaadalen.^[18]

Ifølge den libanesiske helseministeren utgjorde antallet ofre i begge bølgene av angrep totalt minst 37 døde og rundt 3000 sårede.^[19]

Naim Qassem, Hezbollahs nestkommanderende, ble påstått være drept i det første eksplosjonsangrepet, med Hizbollah meddelte senere at han kun var blitt skadet.^[20]

Også noen sivile ble rammet, og i iranske ambassade til Libanon ble ambassadøren, Mojtaba Amani alvorlig skadet og mistet et øye, og to andre av ambassadestaben også skadet.^[10] Ambassadøren skulle evakueres til Teheran for videre behandling.^[21] Men den iranske ambassade bestred det påståtte omfanget av hans skader.^[22]

Håndholdte personsøkere er mer primitive en smarttelefoner, men regnes som vanskeligere å spore.^[23]

Teorier var om personsøkerne enten var blitt utsatt for et hackerangrep som har kortsluttet batteriene og dermed fått dem til å eksplodere, eller om forsyningslinjen har blitt kompromittert og at personsøkerne har blitt satt inn med sprengstoff som er blitt fjernutløst.^[24] Angriperne kunne også ha forberedt et eget parti preparerte personsøkere og klart å bytte dem ut mot de bestilte underveis til kjøper.

Personsøkerne var tatt i bruk av Hizbollah-krigere som et verktøy for intern kommunikasjon særlig mellom ledere. De var blitt anskaffet samme år etter beslutning fra Hezbollahs generalsekretær Hassan Nasrallah som et sikkerhetstiltak fordi israelerne skulle ha hacket og infiltrert deres mobil-telefoni. Anskaffelsene var av et taiwansk merke, den nye modellen Golf Apollo AR-924.^{[13][25][26][27]} De ble sagt at de blitt satt sammen i Ungarn,^[28] på et anlegg som har slike oppdrag for Gold Apollo-merket.^[29] Men dette selskapet benektet dette.

Personsøkerne produsert for Hizbollah hadde batterier som var integrerte med 3 gram av det høyeksplosive stoffet PETN på en slik måte at det ville vært svært vanskelig å oppdage.^[30][31]

Angrepet ble fordømt av både FN og Human Rights Watch, som begge slår fast at det er et brudd på krigens regler, da man ikke kunne være sikker på kun å treffe militære mål.^[32]