Oslo ladegård

Middelalderen

Hvor Oslo ladegård i dag ligger, lå bispeborgen i middelalderen, påbegynt under Bisp Nikolas’ tid tidlig på 1200-tallet. Dette var et av byens og omlandets politiske tyngdepunkter, og sammen med St. Hallvardskatedralen utgjorde borgen byens ubestridte geistlige sentrum. Borgen var ganske stor, med høye murer, steinhus og tårn, og omkranset det som i dag er Oslo ladegårds hage. Fra tårnet, eller kastellet, gikk en takoverbygget bro over til St. Hallvardskatedralen. Etter Håkon Vs død i 1319 ble den første unionsavtalen mellom Norge og Sverige undertegnet i bispeborgen.

Reformasjon og bybrann

Reformasjonen i 1537 førte til dramatiske endringer på flere hold. Alle Norges biskoper ble avsatt og alt kirkegods inndratt av kongen. Nesten hele Oslos bispeborg ble revet, bare ”tårnet og stenhuset inntil” fikk stå. Disse ble senere brukt som grunnmur for borgermester Christen Mules renessansehus, som tok form omkring 1579. Vi vet ikke så mye om hvordan denne bygningen så ut, men den må ha vært ganske staselig.

I 1624 brant Oslo for siste gang, og prinsesse Annes lillebror, Kong Christian IV, besluttet at byen skulle flyttes. Dermed tok Christiania form, og det gamle Oslos bymark ble omgjort til forsyningsområde - eller ladegård - for Akershus festning. Men Christen Mules gamle renessansegård sto stadig, og ble nå sommerresidens for den rike Toller-familien. På slutten av 1600-tallet arvet Karen Toller bygningen, og sammen med ektemannen Caspar Herman Hausmann kjøpte hun senere opp det gamle ladegårdsgodset – noe som etter hvert gjorde at navnet Oslo ladegård knyttes til huset.

Karen Toller og barokkbygningen

Oslo ladegård som vi kjenner den i dag, er et resultat av Karen Tollers store ombygging i 1722. Da solgte hun sin residens inne i Christiania og flyttet hit ut til det landlige, gamle Oslo. Karen Tollers Ladegård er et typisk barokkhus, med høyt, valmet tak og et symmetrisk grunnplan. Barokkhagen tar opp husets midtakse, og ligger som et smykke mot Bjørvika og Christiania. Eiendommen tilhørte Toller-slekta i 150 år, og den siste eieren i denne familien var Karen Tollers barnebarn, Caspar Herman Storm. Han bodde i det vi i dag kjenner som Krigsskolen (Tollbugt.10), og hadde Ladegården som landsted. I 1772 gikk han konkurs, og Ladegården ble solgt på tvangsauksjon. Ladegårdens siste private eier var Hans Konow.

Moderne tid

Tidlig på 1900-tallet ble Ladegården ekspropriert av Norges hovedjernbaner. Store deler av hagen forsvant og bygningen ble delt opp i 3 leiligheter, samt en liten portnerbolig lengst nord i sidefløyen.

Omkring Oslos 900-årsjubileum i 1950 overtok Oslo kommune eiendommen, og satte i gang store og langvarige utgravnings- og restaureringsarbeider under ledelse av Arno Berg og Torleiv Sælleg.

I 1968 var arbeidene sluttført, og Oslo ladegård åpnet som museum og Oslo kommunes representasjonslokale. Nå var hovedetasjen innredet med salonger i bl.a. barokk-, rokokko- og Louis Seize-stil. En del av bispeborgens nordfløy ble også rekonstruert, og kan i dag sees som et eget lite steinhus innerst på gårdplassen.

 

Oslo ladegård er et kulturminne og har nummer 86158 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Det er mulig å bestille omvisninger i middelalderbyen med utgangspunkt i Oslo ladegård, eller omvisninger i selve bygningen.

• Mette Eggen: Barokkhagen ved Oslo ladegård gjenoppstår. Byminner, 1-1997, s. 42-49
• Lien, Anne Louise: Oslo ladegård. I Byminner nr.4-2011, s.16-29

• Oslo ladegårds hjemmeside
• (no) «Oslo ladegård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.