Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Bydel Nordre Aker

bydel i Oslo
(Omdirigert fra «Nordre Aker»)

Bydel Nordre Aker er en administrativ bydel nord i Oslo. Bydelen har 52 327 innbyggere (1. januar 2020)[1] og et areal på 13,6 km². Bydelen strekker seg fra Trondheimsveien i øst til Sognsvannsbekken i vest, og fra Nydalen i sør til Solemskogen i nord. Bydelen ble opprettet i 2004, da man slo sammen de gamle Bydel Sogn (1988-2003) og Bydel Grefsen-Kjelsås (1988-2003) og i tillegg utvidet med områdene Ullevål hageby, Blindern og Gaustad.

Bydel Nordre Aker

Kart over Bydel Nordre Aker

LandNorges flagg Norge
FylkeOslo
StatusBydel
Areal13,57 km²
Befolkning52 327
Bef.tetthet3 856,1 innb./km²
ForgjengerBydel Sogn (1988-2003)
Bydel Grefsen-Kjelsås (1988-2003)
Kart
Bydel Nordre Aker
59°57′02″N 10°46′02″Ø

Bydelen regnes som «ytre vest», men består av en sammenslåing mellom strøk som tradisjonelt hører til både vestkanten og østkanten. Nordre Aker er i stor grad forstadsbebyggelse. De urbane unntakene er Nydalen/Storo-området som utgjør den nordligste delen av byen Oslo, samt Blindern-området og Gaustadbekkdalen som huser store deler av Universitetet i Oslo.

Bydelsens administrasjon har i dag resepsjon i Bydelshuset i Nydalsveien 21, i den gamle bygningen til Bakke Mølle.

Strøk

rediger

Nordre Aker inkluderer strøk som tradisjonelt sett regnes som både vestkant og østkant. Det er også noen strøk innenfor bydelen som er vanskelig å plassere i noen av disse "boksene", også historisk, siden den eneste klare grensen mellom øst og vest i Oslo er Uelands gate, som i sin helhet ligger utenfor Nordre Aker.

De følgende er tradisjonelle vestkantstrøk: Blindern, Gaustadbekkdalen, Gaustad, Ullevål Hageby, Sogn, Nordberg, Kringsjå, Berg, Grefsen, Disen, Lofthus og Kjelsås.

Strøk i Nordre Aker som tradisjonelt anses som østkant, er disse: Nydalen og Storo.

Korsvoll, Tåsen og Brekke er vanskeligere å plassere. Tåsenveien og Svenskegjerdet har iblant blitt brukt som skille. Da blir Tåsen delt mellom øst og vest, lik strøket Ila lengre nede i byen, mens Korsvoll og Brekke er på østkanten. Hvis man bruker Maridalsveien som skille er Tåsen og Korsvoll vest, Brekke øst. Imidlertid finnes det også de som regner Brekke til vestkanten, og dermed bruker Akerselva som øst/vest-skille nord for Nydalsdammen.

Som Oslo Nord

rediger

Østkant og vestkant i Oslo brukes om de to delene av Oslo som dannes av det historiske sosio-økonomiske skillet langs Uelands gate. Nord for Uelands gate, hvor Bydel Nordre Aker befinner seg, er det vanskelig å snakke om østkant/vestkant.

Det er også andre grunner til at Øst/Vest-skillet i Oslo passer ganske dårlig i Nordre Aker. Gammel industri har forsvunnet, og de leilighetene som har kommet opp i gamle arbeiderstrøk som f.eks. Nydalen er ganske dyre. Grefsen og Kjelsås var også hjem til arbeidere som betjente industrien, men dette er nå utpregede villastrøk som er noen av byens dyreste. Bydel Nordre Aker har i dag Oslo – og Norges – høyeste utdanningsnivå. Kombinert med de høye boligprisene og det høye inntektsnivået er de gamle østkanstrøkene her oppe ganske atypiske. Til gjengjeld er de tradisjonelt vestlige strøkene i bydelen ikke blant Oslos mest "vestkantete". Spesielt Kringsjå med sin blokkbebyggelse kan minne like mye om Ytre Øst som Ytre Vest, og området rundt Ullevål stadion er heller ikke utprega vestkant i stil og funksjon. Hvordan man skal kunne definere strøkene i Nordre Aker blir derfor veldig utfordrende.

Villastrøkene på Kjelsås og Grefsen omtales gjerne som «nord i byen», eller bare "Oslo Nord".

Når det gjelder den andre måten å dele inn Oslo på, i Ytre og Indre By, faller Nordre Aker lettere inn i rammene - størstedelen, men ikke alt, av området ligger utenfor Ring 3, og må derfor anses å være i Ytre By. Nydalen og nordre Storo er imidlertid helt på grensen, har et tungt innslag av storbyfunksjoner, og har kjapp adgang til resten av Indre By via T-bane, buss og trikk.

Referanser

rediger
  1. ^ «Be01-Befolkningen-etter-bydel-kjonn-og-alder-SSB — cube». statistikkbanken.oslo.kommune.no. Arkivert fra originalen 19. juli 2023. Besøkt 29. april 2020. 

Eksterne lenker

rediger