Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]
Wikipedia

Motorpsycho

trondheimsband

Motorpsycho er et rockeband fra Trondheim, som ble startet i 1989. Bandet består av Bent Sæther på bass og vokal samt Hans Magnus «Snah» Ryan på gitar og vokal.[2] Bandet ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2006 og har vunnet tre Spellemannpriser.[3]

Motorpsycho
Motorpsycho mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris 2015
Foto: Bjørn Tore Hals
Utmerkelser
6 oppføringer
Spellemannprisen i rock (1996) (for verk: Blissard)
Edvard-prisen
Trondheim kommunes kulturpris (2012)
Spellemannprisen i hardrock (1997) (for verk: Angels and Daemons at Play)
Spellemannprisen i rock (2000) (for verk: Let Them Eat Cake)
Alarmprisen i rock (2001) (for verk: Let Them Eat Cake, tema for: Alarmprisen 2001)[1]
OpphavTrondheim, Norge (1989)
Musikalsk karriere
SjangerHard rock, Psykedelisk rock, Progressiv rock
Aktive år1989–
PlateselskapRune Grammofon (2008)
Stickman Records (1994–)
Sony Norway (1994–)
Voices of Wonder (1990–1993)
Nettstedhttp://motorpsycho.no/
IMDbIMDb
Medlemmer
Hans Magnus Ryan
Bent Sæther
Tomas Järmyr
Tidligere medlemmer
Håkon Gebhardt
Kjell Runar Jenssen
Morten Fagervik
Kenneth Kapstad
Motorpsycho på Commons

Gruppens navn er hentet fra en film av Russ Meyer. Bandmedlemmene har spilt i og medvirket i flere andre band og musikkprosjekter, både før og etter at Motorpsycho ble startet. Motorpsycho inviterer ofte med seg gjesteartister, både på konserter og i studio, og blant artister som har medvirket i Motorpsychos prosjekter er Deathprod, Anneli Drecker, Baard Slagsvold (også kjent fra Tre Små Kinesere; Slagsvold var fast medlem i Motorpsycho over lengre tid), Jaga Jazzist og Strings Unlimited. Kim Hiorthøy har designet de fleste av bandets albumomslag.

Musikken deres kan best beskrives som en eksperimentell blanding av psykedelisk rock, vanlig rock, jazz, metall og punk. De er kjente for å lage variert musikk, og varierer stil mellom plateutgivelsene. Den av platene som kanskje utmerker seg mest i slikt henseende er The Tussler, en fullverdig country-plate bandet laget delvis fordi Gebhart hadde fått seg banjo, delvis "for å bevise at country & western er noe mer enn den musikken foreldrene våre nesten drepte oss med i bilen i sommerferiene".

Historikk

rediger

Bandet ble startet i 1989 i Trondheim, med Kjell Runar «Killer» Jenssen på trommer. I 1990 produserte bandet sin første demo, Maiden Voyage, som ble utgitt på kassett. Den har fire låter og ble laget i et opplag på 100 nummererte eksemplarer[4] (Den ble gjenutgitt som 12" EP på sølvfarget vinyl i 2022, i serien Grevene Langs hemmelige selskap Vol #1). Året etter kom debutalbumet Lobotomizer. Stilen deres på den tiden var noe helt annet enn det rolige, avbalanserte bandet fansen kjenner i dag. De var sterkt inspirert av punk og grunge, en sjanger som var på det tidspunktet var "det nye store". Det var mye skriking og fuzzgitar. Etter albumet sluttet Jenssen i bandet, og Ryan hentet inn en kompis fra folkehøyskolen, nemlig Håkon Gebhardt. Bandet var veldig tidlig knyttet opp til UFFA og Svartlamon i Trondheim, et frisinnet boligområde for boligløse, kunstnere og politiske aktivister.

De neste utgivelsene var Soothe i 1992 og 3 Songs for Rut året etter. Begge disse to utgivelsene kom bare på vinyl. Derfor ble utgivelsen 8 Soothing Songs for Rut gitt ut, en CD som i inneholdt begge de to tidligere utgivelsene. Det var i denne perioden at Motorpsycho møtte Helge Sten, en artist som arbeidet mye med eksperimentell elektronisk musikk og keyboard. Sten fattet interesse for prosjektet og ble med på den neste utgivelsen Demon Box, en plate som inneholder bl.a Waiting for the One, Nothing to say, Demon Box og flere andre. Etter Demon Box ble Deathprod mindre aktiv i Motorpsycho for å kunne konsentrere seg om egne studier. Han fortsatte dog som co-produsent og støymaker ved behov.

I 2003 brøt Motorpsycho tradisjonen med å gi ut et album hver høst. De hadde tidligere på året gitt ut In The Fishtank sammen med Jaga Jazzist. Neste utgivelse ble ikke en ordinær Motorpsycho-utgivelse, men en plate med det musikalske sideprosjektet The International Tussler Society. Denne plata kom høsten 2004 og var oppfølgeren til det første Tussler-prosjektet fra 1994. Utgivelsen fikk navnet Motorpsycho presents: The International Tussler Society.

Bent Sæther samarbeidet i 2004 med Øyvind Holm fra Dipsomaniacs. Dette resulterte i to låter som ble utgitt på Øyvind Holms solodebut. Øyvind Holm spilte forøvrig inn Kill Some Day til tributealbumet Selfindulgent Mono-minds, A Motorpsycho Tribute (3xLP) som ble utgitt i 1998.

Sommeren 2005 sluttet trommeslager Håkon Gebhardt i Motorpsycho. De to gjenværende medlemmene ga i 2006 ut Black Hole/Blank Canvas hvor Bent Sæther spiller trommer på de fleste låtene. For første gang siden Trust Us fra 1998 ga de ut et dobbeltalbum, som også kom i en begrenset spesialutgave, med annet omslag og en ekstra-CD med 2 (tidligere uutgitte) spor. Lanseringsdato var 17. mars i land som gir ut nye plater på fredager, og 20. mars i land som kommer med nyheter på mandager. Norge inngår i sistnevnte.

Etter et og et halvt år uten fast trommeslager, ble Kenneth Kapstad fullverdig medlem av bandet i høsten 2007. Med ny trommeslager på plass, spilte trioen inn et nytt album som ble gitt ut 31. mars 2008 under navnet Little Lucid Moments i Skandinavia, Frankrike, England og USA på selskapet Rune Grammofon. Albumet er produsert av Helge Sten og Bent Sæther og består av fire lengre spor som gis ut som både CD og dobbelt LP.[5] Senere har trioen fulgt opp med Child of The Future i 2009 (kun tilgjengelig på vinyl). 18. januar 2010 kom albumet Heavy Metal Fruit, som fikk utmerkede anmeldelser i Adressa,[6] Verdens Gang,[7] Dagbladet,[8] Bergens Tidende,[9] Aftenposten,[10] Musikknyheter[11] og Fædrelandsvennen.[12] For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen rock. I 2012 ga de ut albumet The Death Defying Unicorn sammen med Ståle Storløkken og ble for det nominert til Spellemannprisen 2012 i klassen rock.

Bandet mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris 2015.[13][14] Ved tildelingen ble det sagt at «I tråd med det postmoderne låner og leker de med elementer fra «høye» og «lave» tradisjoner, både musikalske og litterære, og ingen av elementene behandles som viktigere eller mer seriøse enn de andre. Forskjellen mellom kunst og popkultur forsvinner. De sprenger grensene for hva de fleste tror et rockeband skal være. Behovet for å eksperimentere er uendelig, og virketrangen, både hver for seg og sammen, har ført til en mengde ulike samarbeid.»[15]

I 2020 ga bandet ut albumet The All is One til svært gode anmeldelser,[16][17][18] etterfulgt av Kingdom of Oblivion[19][20] og Ancient Astronauts[21][22] i henholdsvis 2021 og 2022. Også her vanket det på sedvanlig vis svært gode anmeldelser.

Albumet Yay! kom ut i juni 2023, et en liten forsmak i form av singelen Patterns i mai 2023. Etter noen mer progressive album de siste årene, har Motorpsycho denne gangen tonet det litt ned.[23] Platen består av hovedsakelig akustiske og svevende arrangerte enkeltlåter og er blitt godt mottatt.

Diskografi

rediger

Priser og utmerkelser

rediger
Pris Kategori For Resultat
Spellemannprisen 1993[25] Rock Demon Box Nominert
Spellemannprisen 1996[25] Rockeartist Blissard Vant
Spellemannprisen 1997[25] Hardrock Angels and Daemons at Play Vant
Gammleng-prisen 1999[26] Pop/rock — Tildelt
Spellemannprisen 2000[25] Rock Let Them Eat Cake Vant
Alarmprisen 2001[27][28] Årets rockealbum Vant
Årets låt «Walkin With J» Nominert
Årets liveband/artist — Nominert
Spellemannprisen 2001[25] Rock Phanerothyme Nominert
Alarmprisen 2002[29] Årets rockealbum Nominert
Årets liveband/artist — Nominert
Spellemannprisen 2003[25] Åpen klasse
Sammen med Jaga Jazzist Horns		 In the Fishtank Nominert
Alarmprisen 2004[30] Årets liveartist
Som The International Tussler Society		 — Nominert
Alarmprisen 2005[31] Årets rockealbum Motorpsycho Presents: The International Tussler Society Nominert
Årets liveartist
Som The International Tussler Society		 — Nominert
Spellemannprisen 2008[25] Rock Little Lucid Moments Nominert
Spellemannprisen 2009[25] Rock Child of the Future Nominert
Edvard-prisen 2010[32] Populærmusikk Vant
Spellemannprisen 2010[25] Rock Heavy Metal Fruit Nominert
Trondheim kommunes kulturpris 2012[33] — — Tidelt
Spellemannprisen 2012[25] Rock
Sammen med Ståle Storløkken		 The Death Defying Unicorn Nominert
Spellemannprisen 2013[25] Rock Still Life With Eggplant Nominert
Nord-Trøndelag fylkes kulturpris 2015 — — Tildelt
Rockheim Hall of Fame 2016 — — Innlemmet
Spellemannprisen 2017[25] Rock The Tower Nominert
Spellemannprisen 2020[34] Rock The All is One Nominert

Referanser

rediger
  1. ^ Stavanger Aftenblad, «Alarmprisen er historie»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «So the wheel turns again!  › Motorpsycho». motorpsycho.no. Besøkt 26. desember 2016. 
  3. ^ «Karin Krogh, Motorpsycho og Svein Finjarn til Rockheim Hall of Fame». ballade.no. 3. februar 2016. Besøkt 3. november 2023. 
  4. ^ Maiden Voyage på discogs.com
  5. ^ "Motorpsycho på Rune Grammofon" - artikkel fra mic.no
  6. ^ "På toppen av formtoppen" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Adressa[død lenke]
  7. ^ "Edelt destillat" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Verdens Gang
  8. ^ "Full framdrift og total stagnasjon på samme tid" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Dagbladet
  9. ^ "Fruktbart jubileum" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Bergens Tidende
  10. ^ "Motorpsycho viser ingen tegn på tretthet" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Aftenposten Arkivert 23. januar 2010 hos Wayback Machine.
  11. ^ "Norges mest produktive band leverer med et variert smell" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Musikknyheter
  12. ^ "Frukt som varer" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Fædrelandsvennen
  13. ^ Motorpsycho fikk fylkets kulturpris Arkivert 9. desember 2015 hos Wayback Machine.; t-a.no, 8.12.2015
  14. ^ Guri Hjulstad: «Fylkeskulturprisen 2015 til Motorpsycho – alltid på tvers». I: Årbok for Nord-Trøndelag 2016, side 231-235
  15. ^ Fylkeskulturpris til Motorpsycho Arkivert 2015-12-10, hos Wayback Machine.; ntfk.no, 8.12.2015
  16. ^ Rønning, Øyvind (28. august 2020). «Anmeldelse: Motorpsycho - «The All Is One» - Tar pusten fra deg». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 19. september 2020. 
  17. ^ «Plateanmeldelse: Motorpsycho – «The All Is One»: Alle gode ting». www.vg.no. Besøkt 19. september 2020. 
  18. ^ Hickman, Langdon (2. september 2020). «Motorpsycho : The All Is One». Treble (på engelsk). Besøkt 19. september 2020. «Motorpsycho feel here, as they have for the past decade since the release of Heavy Metal Fruit, like one of the most endlessly fruitful prog rock groups on the planet, able to seemingly effortlessly balance the desire and ambition for artful excess with songcraft and digestible and catchy melodies.» 
  19. ^ «Musikknyheter.no - Motorpsycho - Kingdom of Oblivion». www.musikknyheter.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  20. ^ Rønning, Øyvind (15. april 2021). «Helt psycho». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 15. mars 2023. 
  21. ^ Rønning, Øyvind (19. august 2022). «Hypnotisk». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 15. mars 2023. 
  22. ^ «Musikknyheter.no - Motorpsycho - Ancient Astronauts». www.musikknyheter.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  23. ^ «Musikknyheter.no - Motorpsycho - Yay!». www.musikknyheter.no. Besøkt 27. juni 2023. 
  24. ^ Kai Kristiansen (1. august 2014). «Ingen sier nei til Sorgenfri». Adresseavisa. s. 26, Kultur. 
  25. ^ a b c d e f g h i j k l «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 3. november 2023. 
  26. ^ «Rolf Gammleng-prisen». ffuk.no. Besøkt 3. november 2023. 
  27. ^ «Vellykket prisdebut». ballade.no. 4. desember 2001. Besøkt 3. november 2023. 
  28. ^ «Alarm Awards nominasjonene». puls.no. 5. februar 2001. Besøkt 3. november 2023. 
  29. ^ «Nominerte til årets Alarmpris». ballade.no. 12. desember 2001. Besøkt 3. november 2023. 
  30. ^ «Alarmprisen 2004 - de nominerte». ba.no. 3. desember 2003. Besøkt 3. november 2023. 
  31. ^ «Alarm: De nominerte». dagsavsien.no. 4. februar 2005. Besøkt 3. november 2023. 
  32. ^ «Edvardprisen til Motorpsycho». ballade.no. 16. august 2010. Besøkt 3. november 2023. 
  33. ^ «Trondheim-pris til Motorpsycho og Bjørn Krokfoss». balladet.no. 14. desember 2012. Besøkt 3. november 2023. 
  34. ^ «Cezinando er nominert i fire kategoriar under Spellemannprisen 2020». nrk.no. 12. februar 2021. Besøkt 18. april 2021. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Motorpsycho&oldid=24623447»