Meditasjon
Meditasjon er samlebetegnelse for systematisk anvendte psykiske og kroppslige øvelser, som har til hensikt å øve opp og senere vedlikeholde evnen til å raskt oppnå (og holde på) en bestemt sinnstilstand. Nøyaktig hvilken sinnstilstand det siktes mot varierer litt mellom de forskjellige typene meditasjon, men typiske mål er en eller flere av følgende: avspenning (både fysisk og psykisk), løsrivelse fra ukontrollert tankevirksomhet og dermed økt konsentrasjonsevne, større innsikt og forståelse av verden, en tankemessig og/eller følelsesmessig pause fra hverdagen. SIM-meditasjon sikter i tillegg på terapeutiske effekter i form av å endre emosjonelle reaksjoner hos utøveren.
Selve øvelsene som brukes for å oppnå dette, varierer mellom meditasjonstypene, men kan blant annet omfatte: lydintonasjoner (mantra), sanseøvelser (som visualisering), fantasireiser, affirmasjoner, åndedrettsfokus, konsentrasjon, kontemplasjon, fri assosiasjon og avspenning. Blant meditasjonsformer skiller man mellom konsentrasjonsteknikker, som søker å oppnå en bestemt tilstand i sinnet, og ledighetsteknikker, som er prosessorienterte og åpne for ulike sinnstilstander.
Meditasjon blir ofte forbundet med østlige tradisjoner som buddhisme og hinduisme, men også i kristendommen har meditasjon en lang historie. Meditasjon praktiseres også i religionsnøytrale sammenhenger. Selve ordet kommer av det latinske «meditatio» som betyr «å dvele over», «å reflektere», «å kretse rundt».
Virkninger
redigerMange som praktiserer meditasjon sier at de opplever bedre helse, større selvtillit, ro og/eller økt styrke i kroppen eller større konsentrasjon og tilstedeværelse. Noen hevder å oppleve helt endrede sinnstilstander som transcendentale opplevelser og tilstander som minner om bevissthet påvirket av entogener eller hallusinogener.
Enkelte undersøkelser tyder på at meditasjon midlertidig endrer kroppen og hjernens kjemiske produksjon, og at det kan ha visse positive helseeffekter.[1] Undersøkelser hvor førsøkspersoner har blitt målt med EEG, viser klart endrede hjernebølger under meditasjon, på en måte som peker hen mot at meditasjon iverksetter avspenning i kroppen og stimulerer en avslappet oppmerksomhet som registrerer indre impulser.[2] Resultater av meditasjon er til dels omdiskutert. Fra å være laboratoriebasert og sette søkelys på fysiologiske mekanismer, er meditasjonsforskningen i økende grad opptatt av effekt på menneskers hverdagsstress. Et påvist resultat er at meditasjon kan styrke evnen til å takle stress og eksamensagnst.[3]
Referanser
rediger- ^ forskning.no: Meditasjon er sunt
- ^ forskning.no: Meditasjon skaper bølger
- ^ Svend Davanger. «Stress og meditasjon blant unge og studenter.». Dyade (Dyade nr. 1 2023): S. 17–27.