Massakre

Massakre betegner et «blodbad» eller «massedrap», hovedsakelig på vergeløse mennesker, iblant også massedrap på dyr. Ordet kom inn i engelsk fra fransk massacre (= slakting, blodbad), en forvanskning av gammelfransk macacre, macecle (= slakteri, slaktehus) som er av ukjent opprinnelse, men kan være avledet av latin macellum (= utstyrslager, slakterbutikk) som trolig er beslektet med mactāre (= å drepe, slakte).^[1]

Nyheten om massedrapet på hugenotter som fant sted på Bartolomeusnatten 1572 i Paris, rystet samtiden så mye at Christopher Marlowes skuespill The massacre at Paris - første gang oppført 20 år etter massedrapet - ble sagt å ha innført ordet massacre i engelsk. Det stemmer ikke, siden det finnes flere, påfallende uklare referanser til «massakre» i trykte engelske tekster fra tidlig 1500-tall. Men det er ingen tvil om at alle pamflettene som kom i omløp om massakren på Bartholomeusnatten, førte til gjengs bruk av ordet i engelsk språk, med ordets underforståtte formidling av grusomhet og svik hos gjerningspersonen i kontrast til ofrenes uskyld. Da Philemon Holland^[2] i 1600 fikk utgitt sin oversettelse av Livius' Den romerske historie, skriver han at Julius Cæsar ble «massakrert» med en rekke stikksår.^[3]

Amboina-massakren i Indonesia i 1623 førte til at ordet ble ytterligere innarbeidet i engelsk. På Amboina drev både britiske og nederlandske selskaper oppkjøp av nellik, et populært krydder som i tillegg ble sagt å kurere hodepine, samt forbedre synet og kjønnslivet. Etter årelang konflikt tvang europeiske diplomater partene til å inngår et forlik i 1619. Fra da av skulle de drive nellikhandel som et partnerskap med britene som juniorpartnerne. Dette var dømt til å mislykkes, siden nederlandske myndigheter på Amboina mistenkte at britene konspirerte mot dem i lag med oppsynsmannen for det nederlandske selskapets slaver, og med japanske soldater som også var ansatt hos nederlenderne. Etter en rettssak med bruk av tortur typisk for datidens nederlandske rettspraksis, der de mistenkte fikk brent huden og ble holdt under vann, tilstod både japanerne, oppsynsmannen og engelske handelsmenn å ha planlagt en overtakelse av handelsplassen og å drepe alle nederlenderne. En japansk bøddel halshugget 20 eller 21 personer, inkludert ti engelske handelsmenn. Åtte engelskmenn ble løslatt og fikk reise hjem, der samtiden ble rystet over det de hadde vært ute for. De nederlandske forhørslederne ble omtalt som «slaktere» og «kannibaler», og i mai 1624 nådde historien London, nettopp da kong Jakob var i ferd med å underskrive en handelsavtale med nederlenderne. Det engelske østindiakompaniet utga The True Relation of the Unjust, Cruell, and Barbarous Proceedings against the English^[4] med to tresnitt som viser engelske handelsmenn som underkastes tortur med ild og vann. Pamfletten ble trykt og satt i omløp tolv ganger fra 1624 til 1781. Ordet «massakre» ble brukt både om drapet på et barn i 1606^[5] og om massedrapene på en tredjedel av de engelske kolonistene i Virginia under indianeropprøret 22. mars 1622.^[6] Videre ble ordet brukt i Irland under opprøret i oktober 1641,^[7] og kjent er «massakren i Glencoe» 13. februar 1692, da mer enn 100 av den skotske opprørslederen Archibald Campbells soldater som hadde vært innkvartert hos MacDonald-klanen i mer enn en uke og kommet godt overens med dem, plutselig overfalt dem. Mange av klanen unnslapp, men høvdingen, 33 andre menn, to kvinner og to barn ble drept.^[8]