Mardavij

Mardavij (persisk: مرداویج; død 935) var grunnleggeren av ziyaridene som lyktes i å beseire abbasidenes hær først i Hamadan (sentralt i den vestre delen av Iran) og endelig i Kashan og Isfahan (de sentrale byene i landet). 2. desember 931 ankom Mardavij til Isfahan, erklærte seg emir eller konge av Iran og gjorde Isfahan til hovedstad i hans kongedømme.

Mardavij
Født		890-årene Fuman
Død		935 Isfahan
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Ziyarid emir (931–935)
Far		Zeyar
Nasjonalitet		Iran
Gravlagt		Gabri Castle (Ray)
Mardavij på Commons

Den eksakte fødselsdatoen til Mardavij er ukjent, men det er spekulert i om han var født rundt 890 da Amr Laith Saffar (879–901) og Nasr I av samanidene hersket i henholdsvis Seistan og Khorasan. Noen beretninger sier at han ble født i Daylaman (i det nordvestre Iran) eller et eller annet sted i Mazandaran (også kjent som Tabaristan på den tiden).

Der finnes noen bevis som indikerer at ziyaridene tilhørte Arghich-klanen som opprinnelig bodde i Gilan. Mardavij var sønn av Ziyar og barnebarn av Vardanshah Gili, en høvding i Argich-klanen. Medlemmer av denne klanen var for det meste kjent for å være krigere (persisk: dellavar). Navnet Mardavij betyr «en mann som kjemper modig». Religionen til Ziyar og hans familie er uvisst. Zoroastrismen, inkludert heterodokse grener som mazdakittene, zurvanittene og gayomardiske, var fremdeles populære på hans tid. Men Mardavij var kjent for å ha sympatier for zoroastrikere og kan ha praktisert religionen. Noen forskere indikerer at Mardavij adopterte ismailisme. Han uttrykte sine ønsker om å få gjenopprettet Perserriket og zoroastrismen etter å ha kastet ut araberne og islam.

Rundt 913 sluttet Mardavij seg til hæren til Asfar Shiruyeh. Asfar var innfødt i Larijan og hengiven zoroastriker. han hevdet å være etterkommer av Shiruyeh (også kalt Kavadh II), sønn og etterkommer av Khosrau II eller fra Shahrbaraz, en sassanidisk general og tronraner av den sassanidiske tronen for en kort tid som ble etterfulgte av dronning Pourandokht^[1], datter av Khosrau II av Persia. Asfar var general i tjeneste hos alavidene som styrte Tabaristan på den tiden. Under abbasidenes kalifat bodde alavidene i de fjellrike områdene til Daylam og forsøkte å motstå innflytelsen i Iran til abbasidenes kalifer.

Senere dro Asfar fordel av et opprør i samanidenes hær og tok makten i Gurgan (dagens Golestan) i det nordlige Iran. Asfar tok også Amol, Ghazvin, Zanjan og byen Rayy og utnevnte Mardavij som guvernør i Zanjan. På grunn av Asfars økende uberegnelige oppførsel, dukket det opp mektig motstand mot ham i 927, og året etter sluttet Mardavij seg til denne motstanden, beseiret Asfar og tok over Asfars landområder. På dette tidspunktet grunnla Mardavij offisielt ziyaridenes dynasti. Kort tid etter satte Mardavij sammen en hær for å møte abbasidenes kalif, først i Hammadan og Kashan og til slutt i Isfahan.

Da Mardavij hadde kommet frem til Isfahan, erklærte han sitt mål med styret og ba iranerne om å hjelpe ham med å gjenopplive Perserriket og dets zoroastriske tradisjoner. I februar 932, etter et opphold i tradisjonen på mer enn tre århundrer, feiret Mardavij og hans hoff sadeh, en midvinterfeiring, i Isfahan og mange iranere deltok.

Bare fire år etter at han gikk inn i Isfahan og kort tid før høytiden nowruz, ble Mardavij i 935 myrdet av sine tyrkiske slaver, Tuzun og Bajkam som flyktet til Bagdad. Etter mordet på ham, tok familien Buwayhid, kommandanter i Mardavijs tjeneste, over hans landområder i det sentrale og sørlige Iran, mens Mardavijs bror Vushmgir etterfulgte ham i det nordlige Iran.