Larvik Turn

Fotballgruppa hadde sin storhetstid på 50-tallet, med seriemesterskapene i 1953, 1955 og 1956 som store høydepunkt. På det tidspunktet spilte profiler som Gunnar Thoresen, Reidar Sundby og Harry Boye Karlsen på laget. LT var dessuten i cupfinalen i NM i 1956, men tapte der 2-1 for Skeid etter blåhvit scoring av Reidar Sundby. Cupfinaletapet er dog, i hvert fall blant egne tilhengere, omdiskutert.^[1]

I 1998 ble Larvik Fotball stiftet, en samarbeidsklubb i larviksdistriktet som også inkluderte Larvik Turns erkerival, Idrettsforeningen Fram. Dette samarbeidet valgte Turn å avstå fra, men klubben var allikevel en hovedleverandør av spillere til denne klubben da mange blåhvite ønsket å satse. Etter å ha rykket opp til 2. divisjon, var det før sesongen 2005 bråstopp både økonomisk og sportslig. IF Fram overtok plassen i seriesystemet, og rykket ned samme år. I 2009 er dog rivalene fra Torstrand tilbake på fotballnivå tre, etter å ha vunnet Vestfoldavdelingen foran nettopp Larvik Turn.

I 2006 kunne fotballgruppa feire 100 år, og i jubileumsåret ble boka «I sol og skygge under bøketrærne» lansert. Samme år fikk løpebanen rundt Lovisenlund idrettsplass nytt dekke, og en kunstgressbane i tilknytning til Lovisenlund-anlegget ble bygget. I 2008 ble det lagt en ballbinge ved siden av denne banen.

Av fotballspillere klubben er kjent for å ha fostret opp, for kortere eller lengre tid, og foruten de allerede nevnte, kan skrytelista kompletteres med navn som Morten Vinje, Hallvar Thoresen, Tom Sundby, Gunnar Halle, Lars Bakkerud Espen Hoff, Kristoffer Normann Hansen, Samuel Isaksen, Ørjan Berg Hansen og Olav Tuelo Johannesen.

Serien

• Seriemester (Hovedserien, 3x):
  • 1952/53, 1954/55, 1955/56

Cupen

• Tapende finalist, (1x):
  • 1956

Tabellen inneholde bare spillere som var på landslaget i den tiden de spilte for Larvik Turn. Likeledes telles bare kamper å mål som er oppnådd mens spilleren var medlem av Larvik Turn. Harry Boye Karlsen, Arne Legernes, Egil Lærum og Gunnar Andresen har personlig flere landskamper, men representerte i disse andre klubber. Harry Boye Karlsen har scoret fire mål for landslaget, men representerte i disse kampene Ørn (Horten).

• Publikumsrekord på Lovisenlund er 17 000 tilskuere, satt under 5. runde i NM da Larvik Turn møtte Fredrikstad Fotballklubb 23. september 1956.
• 18. Oktober 1931 ble cupfinalen spilt på Larvik Turns hjemmebane Lovisenlund. 13 000 tilskuere så at Odd ble norgesmester etter å ha slått Mjøndalen 3-1.
• Flest klubbkamper har Einar Strøm med sine 609.
• Flest mål for klubben har Gunnar Thoresen. I perioden 1937 til 1962 nettet han hele 425 ganger.
• Larvik Turn har norgesrekord i størst seier i den øverste divisjonen: 12-0 over Sandefjord Ballklubb satt 3. august 1952.
• Larvik Turn har norgesrekord i størst seier i NM i fotball: 19-0 over Langesund i 2.runde 1955.
• Ifølge Arne Scheie er Gunnar og Hallvar Thoresen unike i verden som far og sønn med over 50 landskamper hver.^{[trenger referanse]}
• Tormod Kjellsen var Larvik Turns første landslagsspiller. I over 100 år var han også den yngste norske landslagsspilleren gjennom tidene. Da han debuterte 11. september 1910 i en landskamp mot Sverige var han bare 15 år og 351 dager. Rekorden ble først slått av Martin Ødegaard i 2014.

Teksten er muligens forfattet av Hans Gjertsen til den amerikanske melodien Over There, skrevet av George M. Cohan i 1917. Første gang lansert på Lovisenlund i 1946 foran en 3. runde kamp i NM.

Turnbevegelsen kom fra Tyskland og var en politisk bevegelse. Den ble grunnlagt av Friedrich Ludwig Jahn og var i utgangspunktet en del av motstandsbevegelsen mot okkupasjonsmakten Frankrike under Napoleonskrigene. Senere var den aktiv under den tyske revolusjonen i 1848, og i kjølvannet av denne etablerte bevegelsen seg gjennom å danne turnforeninger over hele Tyskland. I 1855 brakte østerrikeren Joseph Stockinger bevegelsen til Norge og den slo også rot i Larvik. 12.oktober 1865 ble Larvik Turnforening stiftet.

I 1865 drev en turnforening med alle former for kroppsøvning. Gymnastikk og øvelser i turnapparater var nok de mest typiske aktivitetene, men andre sportarter som for eksempel svømming, fekting, diverse leker, ballspill, ski- og skøyteløp sto også på programmet.

Turnforeningene jobbet også sosialt og hadde både sangkor og musikkorkester. I tillegg ble det regelmessig organisert vandreturer i skog og mark. Et nyoppført gymnastikklokale ved Herregårdssletta var Larvik Turnforenings aller første adresse, men klubben hadde tidlig aktiviteter i området rund Lovisenlund, der man etterhvert kom i kontakt med byens fotballklubber.

På 1800-tallet var det å turne ikke det samme som å drive med idrett. Idrettsforbundene som begynte å dukke opp på slutten av 1800-tallet var særforbund for bestemmte sportsarter. De fastla reglene for sin idrettsgren, men startet også med å organisere konkurranser og mesterskap. Hos turnerne hadde derimot konkurranseaspektet ikke prioritet, fokuset lå på folkehelsa og en patriotisk oppdragelse. Begrepet turn var dengang ikke begrenset til en spesiell sport, turn omfattet alle former for kroppsøvning.

I Larvik stiftet unggutter på slutten av 1800-tallet en rekke lokale fotballklubber. Det startet med Mjølner i 1891 og snart fulgte klubber som Ull, Fram, Frøy, Viking og Idun. Klubbene var alle gate- eller bydelslag og ble stort sett drevet av gutter i tenårene, og snart var fotballen den mest populære idretten hos ungdommen.

De konservative turnerne ville egentlig ikke ha noe med fotballen å gjøre, men de fremsynte så at man risikerte å miste tilgangen til den oppvoksende generasjonen dersom man ikke var åpen for den nye sporten. Det ble fotballaget Idun som ble turnforeningens inngangsbillett til den nye moten. Idun som var grunnlagt i 1898 hold til på Lovisenlund og hadde kontakt med turnforeningen. I 1904 vedtok klubbene å slå seg sammen, men ettersom en turnforening egentlig ikke drev med idrett måtte navnet utvides. Larvik Turnforening het fra nå av Larvik Turn og Idrætsforening. Ettersom Idun hadde blitt medlem av Norges Fotballforbund allerede i 1903, kan Larvik Turn regne seg som ett av de eldste medlemmene av fotballforbundet.

I 1902 ble den første norske fotballmesteren kåret. I utgangspunktet var dette ikke noe mesterskap, men en privat turnering som i likhet med mesterskapene i 1903 og 1904 først i ettertid ble anerkjent som norske mesterskap. Men i 1905 fastsatte Norges Fotballforbund reglene for hvordan mesterskapet skulle avvikles. Det ble bestemmte at norgesmesteren skulle kåres i et sluttspill der mesterne i de enkelte fotballkretsene fikk delta. På det tidspunktet var fotballnorge ikke stort, det eksisterte bare fem kretser som alle lå geografisk rundt Oslo eller Oslofjorden. Men lagene fra Larvik var med, som medlemmer i Vestfold krets hadde de mulighet til å være med å kjempe om det norske mesterskapet.

Den nye situasjonen førte til en konsolidering av fotballen i Larvik. De små fotballklubbene søkte samarbeid med de større, og i 1906 meldte fotballspillerne i gateklubbene Frigg og Viking overgang til Turn. Men fotballspillerne været en sunn skepsis mot turnerne, og dette var nok ikke uten grunn. Konflikten mellom turn og idrett var latent, og man ville ha garantier for at turnerne ikke blandet seg inn i fotballen. Som betingelse for å melde overgang til Turn, forlangte gateklubbene derfor at det skulle opprettes en egen selvstendig fotballavdeling, med eget styre og eget budjett. Turnerne aksepterte dette, og 10.oktober 1906 ble fotballavdeling grunnlag. Denne var lenge den eneste underavdelingen i Turn. Først i 1919 kom de neste avdelingene, da ble skiavdelingen og atletavdelingen opprettet.

• Artikler skrevet om fotballspillere i Larvik Turn
• Larvik Håndballklubb; et resultat av samarbeid mellom Larvik Turn og Halsen.

• (no) Offisielt nettsted  
• Larvik Turn IFs klubbsanger Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
• (en) Larvik Turn & IF – Olympedia