Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Lademoen prestegjeld

Lademoen prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nidaros domprosti. Det omfattet sogn i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Lademoen kirke.

Lademoen kirke

Lademoens kirkesogn er nå en del av Trondheim kirkelige fellesråd, og underlagt Nidaros domprosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

rediger

Hlaða sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Lade antas å være lagt under Strinda i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden..[3] I Reformatsen 1589 hadde Strindens Præstegjeld fire kirker og en prester. Sogneprestens befaling var at Wdi Lade hoffuidkircke skall skie tieniste tho hellige dage effter huer andre, wdi anneksene Maluig huer tridie och wdi och Bradtzberg huer fierde helligdag, [..]. Wdi Mostad skal skie tieniste fire gange om aarett.[4]

Ved kgl.res. av 28. juni 1902 ble Lademoen kirke oppført på en tomt av "Eliplads". Ved kgl.res. av 25. januar 1908 ble Bakklandet prestegjeld delt slik at den nordre delen ble med Lademoen kirke ble utskilt som et nytt soknekall. Ved kgl.res. av 4. juli 1958 ble navnet på Lade sogn endret til Strinda sogn, gjeldende fra 1. juli 1958. Ved kgl.res. av 23. september 1960 ble Lade og Ranheim kapelldistrikter skilt ut fra Strinda sogn og prestegjeld som eget Lade sogn og Lade og Ranheim prestegjeld. Prestegjeldet endret navn til Strindheim prestegjeld i 1978, og samtidig ble Lade sogn overført til Lademoen prestegjeld.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[6]

Menigheter

rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[7]

Referanser

rediger
  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1901). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 338. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 108. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 42-7. ISBN 8270612960. 
  5. ^ Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
  6. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  7. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.