Kylling bru
Kylling bru er den lengste brua etter Jora bru på Raumabanen, jernbanen mellom Dombås og Åndalsnes. Den ligger ved gården Kylling på Verma i Romsdalen (Rauma kommune) og krysser elva Rauma. Den er blant de mest kjente norske jernbanebruer og er det største enkeltstående byggverk på Raumabanen.[1][2]
| Kylling bru | |||
|---|---|---|---|
 Kylling bru sett fra utkikksplassen | |||
| Type | steinbro, buebro, jernbanebro, steinhvelvbru | ||
| Sted | Verma, Romsdalen | ||
| Åpnet | 1923 | ||
| Strekning | Raumabanen | ||
| Lengde | 76 meter | ||
| Høyde | 59,3 m | ||
| Krysser | Rauma | ||
 Kylling bru 62°20′17″N 8°03′34″Ø | |||
På grunn av den elegante utformingen og den storslåtte naturen er den en av de meste fotograferte broer i Norge.[3] Det er den største steinbroen på Raumabanen, mens Jora bru har lengre hovedspenn.[4]
Beskrivelse
redigerBrua er 76 meter lang og bygd i stein fra fjellet like ved. Steinen som er brukt er en granitt og kalles gruogranitt. Høyden over dalbunnen (elven) er 59 meter.[5] Hovedspennet er 42 meter (12 m kortere enn Jora bru), sidespennene ti og åtte meter. Det er seks sparhvelv med spenn på 3,5 m hvert. Juvet er om lag 15 m over elven som er det smaleste stedet.[5][6] Regnet etter hovedspennet er det en av de lengste steinhvelvbroene i det norske jernbanenettet. Bruen er bygd i en bue, den ligger i en stor kurve (sving) på jernbanen med svingradius 275,[5] og utgjør sammen med Stavem tunnel (som også har en radius på 275 meter) et vendesystem (dobbelslyng) for at lokomotivene skal klare den stor høydeforskjellen mellom dalbunnen og Stuguflåten.[1][7] Kylling tunnels nedre åpning er like ved broen og inngår sammen med broen i den nedre slyngen i vendesystemet. Mellom Kylling bru og Kylling tunnel ble det satt opp et snøoverbygg.[5]
Byggeperioden
redigerByggeperioden var nesten ni år, fra 1913 til 1923. De forberedende arbeidet begynte i 1913. Det skjedde ingen alvorlige ulykker under byggingen.[trenger referanse]
Høsten 1916 ble det lagt ut en hengebru over juvet, den var 35 m lang og tålte vekten av to mann med redskap.[5] Det ble bygget et stort stillas av tiløkset tømmer. Stillaset måtte tåle vekten av bruspennet. Steinen ble tatt ut fra Kylling tunnel like ved brua og fra Stavem tunnel (vendetunnelen) 3 km unna med en høydeforskjell på 49 m.[5] Steinen måtte være av god kvalitet for å tåle trykket og belastningen av jernbanen. Hver stein måtte tilpasses brukonstruksjonen. Bruen er selvbærende.[trenger referanse]
Under andre verdenskrig ble bruen minert av okkupasjonsmakten. Den var klar til å sprenges om nødvendig, men den ble spart.
Bilderettledning for adgang til utkikksplass
rediger-
1: Parker bil ved butikken og kryss vegen
-
2: Passer mellom rekkverk
-
3: Gå stien over marken ned til utkikksplass
-
4: Stien varierer mellom small og bred, kan være sleip når vått.
-
5: Ved "kryss" velg den nedover til venstre, rett frem er annet utkikkspunkt ned i elvekløft.
-
6: Nesten fremme
-
7: Infotavle og veien opp
-
8: Utkikkspunktet (OBS! Mye maur!)
-
9: Broen med passerende tog
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Østvedt, Einar (1954). De norske jernbaners historie. Oslo: [Cappelen].
- ^ Høgslund, O. (1924). Raumabanen. Norges statsbaner.
- ^ Perler på et spor. Jernbaneverket. 1997.
- ^ Høgslund, O. (1924). Raumabanen: utgitt til banens åpning den 29. november 1924. [Oslo]: Norges statsbaner.
- ^ a b c d e f Raumabana. [Åndalsnes]: Biblioteket. 1994. ISBN 8291317011.
- ^ Tall fra informasjonstavlen, ved utkikksplass.
- ^ Langø, Karstein A. (1994). Jernbanetransport. [Oslo]: Yrkesopplæring. ISBN 8258510630.
Kilder
rediger- Søvik, Per Jarle, 1990. Kylling bru i Ei bok om Rauma, Rauma Kommune. s 189-190
Eksterne lenker
rediger- Kylling bru sett fra sporet i lia ovenfor Verma foto Anders Beer Wilse, digitalmuseet.
- Fra åpningen av Raumabanen, kong Haakon går trapp ned i juvet, Digitalmuseet.
- Kylling bru med stillas i byggeperioden
- Kylling bru på Digitalmuseet.