Kohen

Kohen (eller kohein; hebraisk: כֹּהֵן‬, kohén, «prest», flertall כֹּהֲנִים‬‬, kohaním, «prester») er det hebraiske ordet for «prest», benyttet i referanse til det aronske presteskap. Levittiske prester, eller kohaním, er tradisjonelt forstått og ved Halakhá (den religiøse forpliktelse) påkrevd å være direkte etterkommer på farssiden fra den bibelske Aron, bror til Moses. Kohen, Kohn eller Cohen (eller i andre former) var blant de mest vanlige etternavnene på europeiske jøder; blant engelske jøder utgjorde det rundt 3 prosent.^[1]

I løpet av tiden da tempelet i Jerusalem eksisterte utførte kohanim pliktene med ofringer daglig og på helligdagene (jamim tovim, «gode dager»).^[2] En kohen gadol var en yppersteprest og var den eneste som hadde tillatelse til å gå inn i «det helligste av det hellige» i tempelet en gang i året, det vil si på jom kippúr («forsoningsdagen»).^[3]

I dag har kohanim mindre særskilt status innen rabbanittisk og karaittisk jødedom, og er bundet av restriksjoner i henhold til ortodoks jødedom, men de uttaler velsignelser når det holdes festivaler og de spiller en rolle i forbindelse med seremonier for små barn. Mannlige medlemmer av disse slektene har en særskilt status og er underlagt visse restriksjoner. De har retten til først å bli kalt opp til å lese fra Tora-rullene. De vil også ved visse anledninger delta i resitasjonene av den kohanistiske velsignelse ^[4] i synagogen.

Jødiske menn som er kohanim tilhører flere forskjellige Y-kromosom (Y-DNA)-haplogrupper.^[5]