Kongeriket Kroatia og Slavonia

Kongeriket Kroatia og Slavonia (kroatisk: Kraljevina Hrvatska i Slavonija, ungarsk: Horvát-Szlavónia Királyság, tysk: Königreich Kroatien und Slawonien) var et autonomt kongerike innenfor det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet. Det hørte til den ungarske delen av monarkiet («Transleithania») og omfattet deler av dagens Kroatia og Vojvodina.

Kongeriket Kroatia og Slavonia oppstod gjennom foreningen av de to kongerikene Kroatia og Slavonia i 1868. Det nye kongeriket eksisterte til 1918, da det sammen med Kongeriket Serbia ble en del av Kongeriket av serbere, kroater og slovenere.

Kongeriket var inndelt i åtte forvaltningsregioner, kalt komitater. Folketellingen i 1910 viste at kongeriket hadde 2 621 954 innbyggere. 1 638 354 (62,5 % av befolkningen) oppgav kroatisk som morsmål, 644 955 (24,5 %) oppgav serbisk, 133 418 oppgav tysk, 105 047 oppgav ungarsk og 20 884 oppgav slovakisk.