Johan Throne Holst

Han kom fra en velstående byfamilie av jurister, godseiere og kjøpmenn. Han ble født i Trondhjem i 1868 som sønn av kjøpmann Johan Martinus Brodtkorb Holst (1829–1913) og Josefa Gørvell (1835–1913). Han var dattersønns sønn av biskop Mathias Bonsach Krogh, bror av medisinprofessor Peter F. Holst (1861–1935) og overlege Alexander Holst (1866–1947). Han var farbror av lege Johan Martin Holst (1892–1953).

Johan Throne Holst giftet seg i 1894 med Hanna Richter Jenssen (1873–1952), datter av brukseier Hans Peter Jenssen (1848–1902) og Signe Klingenberg (1852–1925). Etterslekten tok familienavnet Throne-Holst.^[3]

Ekteparet fikk to sønner; industrilederne Henning Throne-Holst (1895–1980) og Harald Throne-Holst (1905–1996). De fikk også en datter som ble mor til sosialpsykolog Harriet Holter (1922–1997).

Han vokste opp i familiens forretningsbygg i Nordre gate 8, kalt Holstgården eller Erichsengården, i Trondhjem. Somrene ble tilbragt på Østmarken gård, som faren eide 1876–1896.^[4]

Holst avsluttet sin utdannelse allerede i 1. gymnasklasse ved Trondhjems katedralskole og begynte som ekspeditør i farens kolonialforretning, J.M. Holst Vin og Kolonialvarer Engros & Detail. I sine memoarer beskriver han seg selv, med hensyn til sine skolefaglige anlegg, som «lite receptivt anlagt for å kunne tilegne mig de teoretiske kunnskaber som må danne grunnlaget for en hvilken som helst tjener i vitenskapens rike».^[5] Hjembyen levnet han lite ære og beskrev denne som et «trangt sladrehull».^[5] I 1887/1888 hadde han et avgjørende utenlandsopphold, hvor han gikk handelsskole og virket som bokholder i Hamburg. Han skal ha gjort mottoet over inngangsporten til Hamburg-Amerikalinjen, Mein Feld ist die Welt, «Mitt virkeområde er hele verden», til en personlig ambisjon.^[2] Han var deretter handelsagent i Kristiania frem til 1892.^[6]

 

 

I 1892 kjøpte han den nyoppstartede Freia Chocolade-Fabrik, som hadde syv ansatte og tilhold i en rønne på Rodeløkka i Kristiania. Kjøpesummen var 9 000 kroner.^[5] Han var disponent fra 1898 og administrerende direktør fra 1918. Han utviklet fabrikken til å bli Nordens største i sitt slag, og allerede i 1899 hadde den en markedsandel på 28 % i Norge. I 1898 hadde fabrikken blitt et aksjeselskap med 150 000 kroner i aksjekapital.^[5] Holst brukte utenlandske selskaper, deriblant Carlsberg, Unilever, Chocolat Menier og Cadbury, som forbilder, og i 1913 hadde markedsandelen steget til 52 %.^[2] Freia gjorde seg ledende med sin produksjonsmessige innovasjon, store produktutvikling og nye former for markedsføring.^[5] I 1914 ble en egen reklamesjef ansatt, og Throne Holst hadde tilknyttet seg en ledergruppe.^[5]

Det ble etablert datterselskaper i Danmark og Sverige, et utsalg i Paris og tanker om en fabrikk i London. Men mellomkrigstiden bød på trange økonomiske kår, og blant utenlandssatsningene var det bare AB Chokladfabriken Marabou i Sverige som overlevde.

Freia klarte å utkonkurrere alle de andre små sjokoladefabrikkene i Norge, med unntak av Minde Chokoladefabrik, A. Bergene og Nidar.^[5]

Under den første verdenskrig reiste han et privat initiativ sammen med grosserer Einar Christensen om å gjøre et betydelig sukkerinnkjøp fra Tyskland på regjeringens vegne, hvilket tilfredsstilte det norske markedets behov for sukker til rimelige priser.^[6]

Holst lanserte i 1914 sitt industrielle program i boken Industri og industrielle problemer, hvor han beskrev de nye storbedriftenes særlige ansvar for å sikre arbeidernes miljø og utviklingsmuligheter. I et foredrag til Norges Industriforbund sa han at en «dyptgående videnskapelig undersøkelse vil vise at individuell og social frihet og arbeidsglede er viktige faktorer i det økonomiske fremskritt.»^[7] Blant Holsts velferdsordninger var hygienereformer, helsekontroll, landets første hageby for arbeidere, landets første bedrift med 48 timers arbeidsuke, den moderne kantinen Freiasalen og en egen park for de ansatte, Freiaparken. I 1907 opprettet fabrikken et eget kjemisk laboratorium, og i 1916 ansatte man landets første bedriftslege, Carl Schiøtz, som senere ble professor i hygiene og bakteriologi. Holst opprettet flere legater, blant andre A/S Freia Chocolade-Fabriks medisinske fond og et større fond for ernæringsforskning, som ble oppkalt etter ham selv, og som først og fremst skulle lønne et professorat i faget.

Et annet moment i Holsts industrielle program var at ansatte skulle gis adgang til del i utbyttedeling, andelsordninger og aksjeselskaper som tar «direkte sigte paa arbeidernes indtræden som medeiere».^[2] Dette skulle medvirke til «borgerliggjørelse av arbeiderklassen», som også innebar at de ansatte fikk tilgang på kulturelle goder, hvilket førte til en desentralisering og demokratisering av industrikapitalen. Tankegangen om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene var en kjent europeisk industritradisjon, men ble sterkt kritisert av LO, som først aksepterte dette i 1990-årene.^[2]

Han hadde en lang rekke verv i næringslivet, blant annet som varamedlem av Norges Banks direksjon 1911–1915, medlem av Den departementale komité om næringsmidler i 1912, medlem av Statens industriråd, handel- og sjøfartsråd og finansråd 1917–1918, medlem av Kristiania Handelsstands Forenings 50-mannsutvalg, medlem av Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industris hovedstyre, styreformann i Den norske Handelsbank i 1923, president i Norges Industriforbund 1930–1933, formann i Den konsultative nevnd for mellemeuropeiske handelspolitiske spørsmål i 1933 og medlem av Det handelspolitiske kriseråds arbeidsutvalg 1934–1936.

 

Holst tok med seg sine erfaringer og tanker fra næringslivet og inn i politikken. Han var medlem av Kristiania bystyre for Venstre^[5] 1904–1910 og stortingsmann 1910–1912. Han ble valgt fra Kristianias 4. krets, Hammersborg, med støtte fra Frisinnede Venstre og Høyre. Hammersborg krets bestod av Johannes menighet, Akershus festning, Vår Frelsers menighet, Jakob menighet og deler av Trefoldighets menighet.^[8] På Stortinget var han i hele perioden medlem av Stortingets budsjettkomité og Lagtinget, men hadde flere permisjoner. Han var blant grunnleggerne av Frisinnede Venstre, som ikke ble gjenreist etter den andre verdenskrig, men for en stor del gikk opp i Høyre. Tanken beskrevet av Holst om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene, har senere blitt videreført av Høyre under betegnelsen «selveierdemokratiet», som et alternativ til sosialismens arbeiderstyrte bedrifter.

1920-årenes økonomiske kriser og arbeidskonflikter gjorde at han sluttet seg til den antibolsjevikiske foreningen Vort Land.^[2] Omkring 1930 søkte han kontakt med nye politiske elementer som Vidkun Quisling, Frederik Prytz og Herman Harris Aall og inkluderte disse i sin omgangskrets.^[2] Holst deltok i såkalte herremiddager frem til 1932 og deltok i utformingen av Nordisk Folkereisning, men meldte seg ikke inn i etterfølgeren Nasjonal Samling.^[2] Han tok offentlig avstand fra Quisling i en artikkel i Tidens Tegn den 21. september 1933.^[2]

Han la økonomisk til rette for den nye økonomiske vitenskapen anført av Ragnar Frisch og for planene om en norsk samfunnsforskning. Holst gikk inn for et alternativ til liberalismen og sosialismen, en «opplyst og reformert kapitalisme».^[2] I 1941 var Holst en del av mindretallet i Norges Industriforbund som protesterte mot samarbeidslinjen overfor den tyske okkupasjonsmakten.

 

Han var ridder av St. Olavs Orden fra 1923 og æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.^[6]

Johan Throne Holsts plass i Oslo og Throne Holsts allé i Trondheim er oppkalt etter ham.

• Holst, Johan Throne (1941). Erindringer og refleksjoner. Oslo: Gyldendal. 

• Haukaas, Kaare (1947). Johan Throne Holst 7.febr. 1868 - 13.febr. 1946 : J. Throne Holsts forfatterskap. Oslo. 
• Holst, Johan Throne (1941). Erindringer og refleksjoner. Oslo: Gyldendal. 
• Holst, Johan Throne (1914). Industri og industrielle problemer : belyst ved erfaringer fra A/S Freia Chocolade Fabrik. Kristiania: Aschehoug. 
• Holst, Johan Throne (1928). Interessefellesskap i industrien. Oslo.  [Særtrykk av Samtiden]
• Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1. Kristiania. s. 401. 
• Rudeng, Erik (2001). «Johan Throne Holst». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. 4 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
• Rudeng, Erik (1989). Sjokoladekongen : Johan Throne Holst – en biografi. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-02792-9. 

• (en) Johan Throne Holst – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Johan Throne Holst hos Virksomme ord  
• (no) Johan Throne Holst i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør  
• «(no) Johan Throne Holst» i Norsk biografisk leksikon.