Indre befruktning

Befruktning som finner sted inne i hunnen nødvendiggjør at spermiene overføres til hunnens kropp. Dette kan skje på flere forskjellige måter:^[3]

• Paring, som innebærer at en penis eller hemipenis eller tilsvarende paringsorgan stikkes inn i skjeden (hos de fleste pattedyr ) eller til kloakken hos egleggende pattedyr, de fleste reptiler, noen fugler, halefrosk og noen fisk og hos de fleste insekter og landsnegler.^[1]
• Kloakkalt kyss, som består i at de to dyrene klemmer sine respektive kloakkaåpninger mot hverandre for å overføre sperma av hannen til hunnen. Det brukes i de fleste fugler og i broøgler, der hannen ikke har et ytre paringsorgan.^[4]
• Traumatisk inseminasjon. Ved traumatisk inseminasjon vil hannen sprøyter sæden inn i hunnen på et vilkårlig sted, uten å gå veien om hennes kjønnsorganer. Spermienen finner selv veiens til eggene. Denne formen for paring er kjent hos blant annet en de flatormer, veggedyr og en del bananfluearter.^[5]
• Spermatofor, en sædholdig pakke som plasseres i hunnens kloakk. Vanligvis blir spermiene lagret i sædgjemmere innen i hunnens kjønnsorgan til det trengs på til egglegging. Denne formen for befruktning regnes noen ganger ikke som indre befruktning, avhengig av detaljer. Denne formen for overføring av spermier brukes av noen salamandere, av edderkoppdyr, de fleste krepsdyr, enkelte primitive insekter og hos blekkspruter.^[6][7]
• Amøboide spermier finnes hos svamper. Vanligvis vil de frigjøres i vannmassene (ekstern befruktning), men kan i noen tilfeller forbli i modersvampen og befrukte hennes egne egg (intern befruktning).^[8]

Dyr med intern befruktning har vanligvis utviklet mekanismer for å beskytte eggene. For eksempel skiller krypdyr og fugler ut egg som er dekket av et beskyttende eggeskall som beskytter mot uttørking og mekaniske og skade. Hos dyr dyr som lager tjukt eggeskall eller en eggkapsel må nødvendigvis befruktningen skje inne i kroppen, før disse strukturene dannes. Hos noen tilfeller vil store deler av eggets masse dannes etter befruktningen, og hos kloakkdyr til og med etter at fosterutviklingen er i gang.^[9] En del haier, enkelte krypdyr og alle høyere pattedyr har tatt dette et skritt videre ved å la hele fosterutviklingen skje inne i moren. Denne ekstra beskyttelse øker sannsynligheten for overlevelse fordi moren kan regulere temperaturen og tilføre fosteret næring samtidig som hun kan flytte embryoet rundt mye mer effektivt enn hun ville kunnet med et eksternt egg.^[10] De eneste krepsdyrene med intern befruktning er rur, der individene er vokst fast til berget og ikke vil kunne bruke spermatofor slik andre krepsdyrene gjør.^[11]