Hudson’s Bay Company

De første handelsfaktoriene i landet ble anlagt i 1670- og 1680-årene ved Jamesbukten (sørligste del av Hudson Bay) og ved elvene Churchill og Hayes. De fleste av disse faktorier ble erobret av franske styrker under kong Vilhelms krig og ble kontrollert av franske handelsinteresser 1686–1713. Selskapet hadde imidlertid en betydelig gevinst, som steg betraktelig etter at Frankrike i freden i Utrecht (1713) definitivt avstod alle områder rundt Hudson Bay. Selskapets oppkjøpere og pelsjegere kom tidlig i kontakt med mange grupper av indianere, og selskapets nettverk av handelsstasjoner utgjorde grunnstammen for de senere offisielle myndigheter.

Fra det mangeårige hovedkvarteret i York Factory ved Hudsonbukta kontrollerte selskapet i flere hundre år pelshandelen i store deler av britisk-kontrollerte Nord-Amerika - store deler av det vestlige Canada og USA (før USA ble et land og etterpå).

Det fungerte som en «de facto-regjering i mange områder på kontinentet, før de første bosettinger i større stil ble etablert. Etter at Frankrike i 1763 avstod Canada til England, fikk kompaniet en vanskelig konkurrent i North West Company som ble opprettet i 1783 i Montréal. Denne konkurranse førte til at kompaniet fra 1774 begynte å anlegge handelsstasjoner også i innlandet.^[2]

Ruperts land hadde ikke nøyaktig bestemte grenser, noe som snart førte til blodige konflikter mellom de konkurrerende kompaniene, i særdeleshet 1811–1818. Disse konfliktene førte til at den britiske regjering fremtvang sammenslåing av de to handelskompaniene i mars 1821 under Hudson Bay-kompaniets navn. Det nye kompaniet fikk bekreftet sitt handelsmonopol gjeldende i 21 år i alle områder besatt av dem. I 1838 kom Hudson-Bay-kompaniet i enebesittelse av dette monopol som ble forlenget for ytterligere 21 år. Etter dette (1859) ble ikke privilegiet fornyet, men pelshandelen ble latt åpen for alle, med unntak av handel i Ruperts land. Det veldige området ble i perioden 1821-60 styrt med kraft av kompaniets guvernør, George Simpson, som aktivt oppmuntret til geografiske forskningsferder, men i det lengste forsøkte å holde innvandrere og jordbrukskolonister på avstand. Ved en traktat avtrådte Hudson-Bay-kompaniet i 1869 sine territorielle rettigheter og øvrige privilegier tll Canada for 300 000 pund.^[2]

På 1900-tallet forble kompaniet et av de største pelshandelsselskaper i verden, men gikk i alt større utstrekning inn i detaljhandel. På 1970-tallet kompletterte de sin lenge etablerte forretningskjede i nordlige Canada med en omfattende varehuskjede og en kjede med lavprisvarehus det i sørlige Canada. Selskapet investerte og i petroleum og naturgassfunn, kjøpte og solgte leiligheter og ekspanderte også til finansielle tjenester. I 1979 ble selskapet kjøpt av et nytt eierkonsortium som på 1980-tallet avviklet den tradisjonelle forretningsvirksomhet i det nordlige Canada og innen petroleumsbransjen. I 1991 avsluttet det også sitt engagement innen pelshandelen. Hudson Bay-kompaniet var imidlertid fortsatt i begynnelsen av 2000-tallet et av Canadas de største selskap og fortsetter å eie mange varehus i landet.^[2] I 2003 hadde selskapet en omsetning på 7,4 milliarder kanadadollar og hadde nærmere 70.000 ansatte. Dets detaljhandelskjeder omfatter følgende navn: The Bay, Zellers, Fields, og Home Outfitters.^[3]

Hudson Bay-kompaniet ble utviklet til et selskap med et sentralisert byråkrati. Den årlige selskapsforsamlinger (General Court) valgte en Governor (guvernør) og en Committee (styre) for å lede virksomheten. Det var de som organiserte pelsauksjoner, bestilte handelsvarer, anstatte personal og arrangerte sjøfrakten til og fra Hudson Bay. De utnevnte en guvernør som fungerte som selskapets styrer i Hudson Bay-området. Hvert handelsfaktor stod under ledelse av en Chief Factor som ved sin side hadde et råd. Guvernøren og styret i London fastsatte det grunnleggende handlingsprogram som skulle følges i Ruperts Land. Endringer i programmet ble besluttet på grunnlag av de årsberetninger, dagbøker og regnskapsbøker som årlig ble innlevert til hovedkontoret i London fra faktoriene ved Hudson Bay.^[3]

Sammenslåingen med North West Company framtvang en endring i selskapets kanadiske organisasjon for å lette sammensmeltningen av to svært forskjellige selskapskulturene. Britisk Nordamerika ble inndelt i handelsdepartement, som i sin tur var inndelt i handelsdistrikt. Distriktsjefene møttes årlig i rådsmøter under den nordamerikanske guvernøren George Simpson. Ved disse møter bestemte man reglementer for den lokale handel, personal ble fordelt mellom handelsstasjonenr og beslutninger fattet om hvilke stasjoner som skulle åpnes eller stenges. Transportkvoter ble fastatt også for distriktene. Guvernør og styre i London hadde vetorett mot rådenes beslutninger.^[3]

Selskapet ble styrt fra England til 1931, da et kanadisk styre fikk mandat til alene lede virksomheten i Canada. Dette styre stod imidlertid ansvarlig for guvernøren og styret i England.^[2] Ved 300-årsjubileet i 1970 gav dronning Elizabeth selskapet en ny oktroa, som formelt opphevet de fleste statutter i den opprinnelige oktroaen, og overførte selskapet fra Storbritannia til Canada. Et nytt hovedkontor ble etablery i Winnipeg.^[3] Med avviklingen av de nordlige forretningsinteressene ble hovedkontoret flyttet til Toronto. Selskapets arkiv og historiske samlinger er imidlertid fortsatt i Winnipeg.^[4]

 

 

 

• Rupert av Pfalz (1670–1682)
• Prins James (1683–1685)
• John Churchill, 1. hertug av Marlborough (1685–1692)
• Stephen Evans (1692–1696)
• William Trumbull (1696–1700)
• Stephen Evans (1700–1712)
• Bibye Lake sr. (1712–1743)
• Benjamin Pitt (1743–1746)
• Thomas Knapp (1746–1750)
• Atwell Lake (1750–1760)
• William Baker (1760–1770)
• Bibye Lake jr. (1770–1782)
• Samuel Wegg (1782–1799)
• James Winter Lake (1799–1807)
• William Mainwaring (1807–1812)
• Joseph Berens (1812–1822)
• John Henry Pelly (1822–1852)
• Andrew Wedderburn Colvile (1852–1856)
• John Shepherd (1856–1858)
• Henry Hulse Berens (1858–1863)
• Edmund Walker Head (1863–1868)
• John Wodehouse (1868–1869)
• Stafford Henry Northcote (1869–1874)
• George Joachim Goschen (1874–1880)
• Eden Colvile (1880–1889)
• Donald Alexander Smith (1889–1914)
• Thomas Skinner (1914–1915)
• Robert Molesworth Kindersley (1916–1925)
• Charles Vincent Sale (1925–1931)
• Patrick Ashley Cooper (1931–1952)
• William Keswick (1952–1965)
• Derick Heathcoat Amory (1965–1970)
• George T. Richardson (1970–1982)
• Donald S. McGiverin (1982–1994)
• David E. Mitchell (1994–1997)
• L. Yves Fortier (1997–2006)
• Jerry Zucker (2006–2008)
• Anna Zucker (2008)
• Richard Baker (2008–)

• Bryce, George (1968). The Remarkable History of Hudson's Bay Company. New York: B. Franklin. 
• Buss, Helen M (2003), Undelivered Letters to Hudson's Bay Company Men on the Northwest Coast, University of British Columbia Press, ISBN 978-0-7748-0973-3, https://books.google.no/books?id=N4QKXOOjv_cC&redir_esc=y 
• «The Beaver: Exploring Canada's History». Periodical. An Illustrated Canadian History Magazine Published by the HBC 1920 – 1994. By CNHS Since 1994. Winnipeg. 1920. 
• Cowie, Isaac (1913). The Company of Adventurers: a Narrative of Seven Years in the Service of the Hudson's Bay Company during 1867–1874, on the Great Buffalo Plains. Toronto: William Briggs. 
• Dillon, Richard H. (2012). Siskiyou Trail: Hudson's Bay Company Route to California. New York: McGraw-Hill. ISBN 978-1-6180-9063-8. 
• Elle, Andra-Warner (2009), Hudson's Bay Company Adventures: The Rollicking Saga of Canada's Fur Traders, Heritage House, ISBN 978-1-894974-68-4, https://books.google.no/books?id=3iXIqHDnIs4C&redir_esc=y 
• Hearne, Samuel (1795). A Journey from Prince of Wales's Fort in Hudson's Bay, to the Northern Ocean. London: A. Strahan and T. Cadell Publishers. 
• Laut, Agnes C. (1908). The Conquest of the Great Northwest. New York: Outing Publishing. 
• MacKay, Douglas (1936). The Honourable Company: A History of the Hudson's Bay Company. Indianapolis: Bobbs-Merrill. 
• Maurice, Edward Beauclerk (2006). The Last of the Gentleman Adventurers. Boston: Houghton Mifflin Co. ISBN 978-0-5477-5432-1. 
• Murray, Alexander Hunter (1848). Expedition to Build a Hudson's Bay Company Post on the Yukon, 1847–48. 
• Newman, Peter C. (1985). Company of Adventurers, Vol. I. Markham, Ontario: Viking, Penguin Books of Canada. ISBN 978-0-6708-0379-8. 
• Newman, Peter C. (1987). Caesars of the Wilderness: Company of Adventurers, Vol. II. Markham, Ontario: Viking, Penguin Books of Canada. ISBN 978-0-6708-0967-7. 
• Newman, Peter C. (1989). Empire of the Bay: An Illustrated History of the Hudson's Bay Company. Markham, Ontario: Viking, Penguin Books of Canada. ISBN 978-0-6708-2969-9. 
• Newman, Peter C. (1991). Merchant Princes: Company of Adventurers, Vol. III. Markham, Ontario: Viking, Penguin Books of Canada. ISBN 978-0-6708-4098-4. 
• Newman, Peter C. (2002). An Illustrated History of the Hudson's Bay Company (Previously published as Empire of the Bay). Toronto: Penguin Canada/Madison Press. ISBN 978-0-6708-2969-9. 
• Newman, Peter C. (2005). Company of Adventurers: How the Hudson's Bay Empire Determined the Destiny of a Continent. Toronto: Penguin Canada. ISBN 978-0-1430-5147-3. 
• Opp, James (2015). «Branding 'the Bay/la Baie': Corporate Identity, the Hudson's Bay Company, and the Burden of History in the 1960s.». Canadian Historical Review. 96 (2): 223–256. doi:10.3138/chr.2675. 
• Reed, Charles B. (1914). Masters of the Wilderness. Chicago Historical Society, University of Chicago Press. 
• Rich, Edwin Ernest (1958). The History of the Hudson's Bay Company, 1670 – 1870. Volume I.: 1670–1763. Hudson's Bay Record Society. 
• Rich, Edwin Ernest (1959). The History of the Hudson's Bay Company, 1670 – 1870. Volume II.: 1763–1870. Hudson's Bay Record Society. 
• Rich, Edwin Ernest (1966). Montreal and the Fur Trade. Beatty Memorial Lectures (reprint utg.). Montreal: McGill-Queen's University Press. ISBN 978-0-7735-9431-9. 
• Rich, Edwin Ernest (1967). The Fur Trade and the Northwest to 1857. Toronto: McClelland & Stewart. 
• Simmons, Deidre (2007). Keepers of the Record: The History of the Hudson's Bay Company Archives. Montreal: McGill-Queen's University Press. ISBN 978-0-7735-3291-5. 
• Tichenor, Harold (2002). The Blanket: An Illustrated History of the Hudson's Bay Point Blanket. Toronto: Quantum Books for Hudson's Bay Company. ISBN 978-1-8958-9220-8. 
• Van Kirk, Sylvia (1999). Many Tender Ties: Women in the Fur- Trade Society, 1670–1870. Winnipeg: Watson & Dwyer. ISBN 978-1-8962-3951-4.  – 1983 edition: Many Tender Ties: Women in the Fur- Trade Society, 1670–1870 fra Google Books
• Van Kirk, Sylvia (1984). «The Role of Native Women in the Fur Trade Society of Western Canada, 1670–1830». Frontiers: A Journal of Women Studies. 7 (3): 9–13. JSTOR 3346234. doi:10.2307/3346234. 
• Van Kirk, Sylvia (1991). «The Role of Native Women in the Fur Trade Society of Western Canada, 1670–1830». Rethinking Canada: The Promise of Women's History (2nd utg.). Toronto: Copp Clark Pitman. ISBN 978-0-7730-5097-6. 
• White, Bruce. M. (1999). «The Woman who Married a Beaver: Trade Patterns and Gender Roles in the Ojibwa Fur Trade». Ethnohistory. 46 (1): 109–147. JSTOR 483430. 
• Willson, Beckles (1900). The Great Company (1667–1871): A History of the Honourable Company of Merchants-adventurers Trading Into Hudson's Bay. London: Smith, Elder and Company.  – Also: The Great Company, 1667–1871: Being a History of the Honourable Company of Merchants-Adventurers Trading into Hudson's Bay fra Google Books

• (en) Offisielt nettsted  
• (en) Hudson's Bay Company – kategori av bilder, video eller lyd på Commons