Hubble Deep Field

Hubble Deep Field (HDF, norsk Hubbles dype område) er en betegnelse på et lite område i stjernebildet Store bjørn som det er skapt et bilde av på grunnlag av en rekke enestående observasjoner ved hjelp av Hubble-teleskopet. Området er 2,5 bueminutter i diameter, ca. én 24 milliondel av hele himmelen, noe som tilsvarer i vinkelstørrelse en 65 mm tennisball på en avstand av 100 m. Bildet ble satt sammen fra 342 separate eksponeringer tatt med romteleskopets Wide Field and Planetary Camera 2 i løpet av ti påfølgende dager mellom 18. og 28. desember 1995.

Feltet er så lite at bare noen få forgrunnsstjerner i Melkeveien ligger innenfor det – dermed er nesten alle de 3 000 objektene i bildet galakser, hvorav noen er blant de yngste og fjerneste man kjenner til. Ved å avdekke så store mengder med unge galakser har HDF blitt et landemerke i studien av det tidlige universet, og de la grunnlaget for over 800 vitenskapelige artikler innen utgangen av 2008.

Tre år etter at HDF-observasjonene ble utført, ble en region i den sørlige himmelsfæren avbildet på en lignende måte og gitt navnet Hubble Deep Field South. Likhetene mellom de to regionene styrket troen på at universet er ensartet over store skalaer og at jorden befinner seg i et typisk område av det – det såkalte kosmologiske prinsipp. En videre, men grunnere undersøkelse ble også gjort som en del av Great Observatories Origins Deep Survey. I 2004 ble et dypere bilde, kjent som Hubble Ultra Deep Field (HUDF) satt sammen fra totalt elleve dagers observasjoner. HUDF-bildet var på den tiden det mest følsomme astronomisk bildet som noen gang var laget i det synlige rom, helt til Hubble Extreme Deep Field (XDF) ble sluppet i 2012.^[1]