Hirse

Hirse er en gruppe av forskjellige kornplanter med små korn.

Alle hirsearter har C₄-fotosyntese og trenger mye lys og varme. De krever mindre vann og næringsstoffer enn andre kornsorter og blir dyrket i store deler av verden, både for matkorn og dyrefôr. Ekte hirse (Panicum miliaceum) er en av de eldste kornsortene og ble allerede for 10 000 år siden brukt i landbruket i nordøstlige Kina.^[1]

Hirse kommer fra 10–12 forskjellige slekter i underfamiliene Chloridoideae og Panicoideae i grasfamilien. Durra (Sorghum) ligner på hirse, men har større frø og regnes som regel som en gruppe for seg.

Bruk

Ifølge FAO ble det produsert 86,9 millioner tonn hirse i hele verden, derav 57,0 mill. tonn durra og 29,9 mill. tonn småkornet hirse.^[2] Produksjonen ble hovedsakelig brukt til grøt og til dyrefôr. Av alle kornsortene har den de minste avlingene med gjennomsnittlig 120 kg/da (småkornet hirse 95 kg/da, durra 146 kg/da). Dette har ført til at mais, som har større avlinger, har blitt mer populær i de tradisjonelle områdene med dyrking av hirse. Hirse har imidlertid som fordel at den gir avling selv ved svært dårlig vær.

Hirse hører til de mineralrikeste kornsortene, de inneholder fluor, svovel, fosfor, magnesium, kalium, og særlig mye silisium og jern. Vanligvis blir hirse uten skall solgt, men det finnes også «brun» hirse med skall, denne inneholder mer mineral- og sporstoffer. Hirse inneholder også blåsyre, derfor bør rå hirse brukes med forsiktighet.^[3] Hirse kan brukes til å fremstille glutenfritt bakverk. I mange områder av Asia og Afrika er de forskjellige hirsesortene hovednæringsmiddel, men blir etter hvert fortrengt av mais. I Øst-Europa brukes Kolbehirse (Setaria) foruten til mat også til dyrefor, i Europa og Nord-Amerika dessuten til fuglefor for burfugler. I Etiopia er teff det viktigste næringsmiddelet.

I Afrika er hirse grunnlag for forskjellige sorter tradisjonelt øl, som for eksempel Dolo i Vest-Afrika, Pombe i Øst-Afrika og Merisa i Sudan. Noen spesialiserte bryggerier produserer glutenfritt øl industrielt for mennesker med cøliaki. I Kina lages brennevin av hirse, det mest kjente er Maotai.

Den planten som vanligvis kalles hirse i Norge, kan også kalles romersk hirse, siden romerne dyrket den. Det selges i dag hirse i både helsekostforretninger (romersk hirse) og i innvandrerbutikker (fingerhirse i tamilske butikker kalt kurukkan, perlehirse i pakistanske butikker kalt bajra, sorghum som heter jowar på hindi). Hirse trenger tørt klima for å vokse.

Etyomologi

Ordet hirse stammer via tysk fra det urgermanske ordet *hirsijô. Det er avledet av en urindoeuropeisk rot *ḱer- med betydningen «dyrke», «nære». Navnet på den romerske korngudinnen Ceres kommer fra samme rot, og det gjør også det latinske verbet creare, «avle», som er opprinnelsen til mange norske lånord som kreasjon, krøtter, kreol og konkret.^[4]

Oversikt over arter

De ulike hirseartene er ikke nært beslektet. Alle tilhører grasfamilien, men de plasseres i ulike underfamilier og stammer. Norske navn på arter som er funnet i Norge, følger Artsdatabanken:^[5]

Stammen Eragrostideae i underfamilien Chloridoideae:

friergrasslekta (Eragrostis)
- teff (Eragrostis tef)

Stammen Cynodonteae i underfamilien Chloridoideae:

tannhirse (Cynodon dactylon)
indiahirseslekta (Eleusine)
- afrikahirse (Eleusine africana)
- korakan (Eleusine coracana)
- indiahirse (Eleusine indica)

Stammen Paniceae i underfamilien Panicoideae:

hirseslekta (Panicum)
- heksehirse (Panicum capillare)
- hirse (Panicum miliaceum)
- Panicum sumatrense
- Panicum sonorum
perlehirse (Pennisetum glaucum)
busthirseslekta (Setaria)
- kinabusthirse (Setaria faberi)
- stor busthirse (Setaria italica)
- kjevlebusthirse (Setaria parviflora)
- blå busthirse (Setaria pumila)
- vrang busthirse (Setaria verticillata)
- grønn busthirse (Setaria viridis)
fingerhirseslekta (Digitaria)
- Digitaria compacta
- Digitaria exilis
- Digitaria iburua
- fingerhirse (Digitaria ischaemum)
- blodhirse (Digitaria sanguinalis)
hønsehirseslekta (Echinochloa)
- shamahirse (Echinochloa colonum)
- hønsehirse (Echinochloa crus-galli)
- japanhønsehirse (Echinochloa esculenta)
- Echinochloa frumentacea
- Echinochloa oryzoides
- Echinochloa stagnina
Brachiaria
- Brachiaria deflexa
- Brachiaria ramosa

Stammen Paspaleae i underfamilien Panicoideae:

tvillinghirseslekta (Paspalum)
- tvillinghirse (Paspalum dilatatum)
- Paspalum scrobiculatum

Stammen Andropogoneae i underfamilien Panicoideae:

durra (Sorghum)
jobståre (Coix lacryma-jobi)
Spodiopogon formosanus

Referanser

^ Houyuan Lu m.fl. (2009). «Earliest domestication of common millet (Panicum miliaceum) in East Asia extended to 10,000 years ago». Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 106 (18): 7367–7372. PMC 2678631  . PMID 19383791. doi:10.1073/pnas.0900158106.
^ «FAOSTAT». FAO. 7. februar 2014. Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 13. april 2014.
^ «Blausäure in der Hirse». agrarheute.com. 31. mars 2009. Besøkt 13. april 2014.
^ Yann de Caprona (2013). Norsk etymologisk ordbok. Oslo: Kagge Forlag. s. 281. ISBN 978-82-489-1054-1.
^ «Søk på hirse». Artsdatabanken. Besøkt 3. april 2022.

Eksterne lenker

(en) Kategori:Millet – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[1] Houyuan Lu m.fl. (2009). «Earliest domestication of common millet (Panicum miliaceum) in East Asia extended to 10,000 years ago». Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 106 (18): 7367–7372. PMC 2678631  . PMID 19383791. doi:10.1073/pnas.0900158106.

[2] «FAOSTAT». FAO. 7. februar 2014. Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 13. april 2014.

[3] «Blausäure in der Hirse». agrarheute.com. 31. mars 2009. Besøkt 13. april 2014.

[4] Yann de Caprona (2013). Norsk etymologisk ordbok. Oslo: Kagge Forlag. s. 281. ISBN 978-82-489-1054-1.

[5] «Søk på hirse». Artsdatabanken. Besøkt 3. april 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]