Gustav Noske
Gustav Noske (født 9. juli 1868 i Brandenburg an der Havel, død 30. november 1946 i Hannover) var en tysk politiker (SPD) og den første sosialdemokratiske minister med ansvaret for militæret i tysk historie. Han var den første føderale forsvarsminister i Tyskland.[8] Noske bidro blant annet til å slå ned spartakistopprøret i januar 1919 ved å mobilisere soldater fra det høyreorienterte, paramilitære Frikorpset (tysk: Freikorps), hvilket ledet til bortføringen og drapet på Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg.[9] Noske er av den grunn en omstridt figur i den tyske sosialismens historie.
| Gustav Noske | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juli 1868[1][2][3][4] Brandenburg an der Havel[5] | ||
| Død | 30. nov. 1946[1][2][3][4] (78 år) Hannover[6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker, skribent | ||
| Embete | |||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Engesohde city cemetery | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerGustav Noskes foreldre var Karl Noske, en vever født i Ciechanowiec, og Emma født Herwig.[10]
Fra 1874 til 1882 besøkte Gustav Noske folke- og borgerskolen. I 1882 begynte han i lære hos en kurvmaker. Som lærling virket han så i Halle an der Saale, i Frankfurt am Main, i Amsterdam og i Liegnitz.
Den moderate og sentrumsorienterte sosialdemokraten Noske ble medlem av SPD i 1884.
I 1891 giftet han seg med Martha, født Thiel. Med henne fikk han tre barn.
I 1893 ble han redaktør av Brandenburger Zeitung, i 1897 gikk han over til Königsberger Volkstribüne.
Fagforeningsinnsats
redigerDe usosiale forhold (11–13-timers arbeidsdag, ingen forsørgerinnretninger, urettferdig betaling), som ble forverret ved senkningen av akkordsatsene og av Sozialistengesetz, gav den unge Noske impulsen til å begynne med journalistisk virke. Han fremfor alt ble han som 17-åring grunnlegger av en kurvmakerforening, som senere ble forent med trearbeidernes forbund.
I 1890 tilhørte Noske en tremannsdelegasjon som den 1. mai krevde en, eller en halv, dags ubetalt arbeidsfri. Alle tre arbeidere ble oppsagt. Dette utløste stor uro i fabrikken, og oppsigelsene ble reversert.
Politisk karriere
redigerHan satt i Riksdagen fra 1906 til 1918, innvalgt fra valgkrets 16 i Kongeriket Sachsen. Han var medlem av Weimar-nasjonalforsamlingen fra 1919 til 1920.
Gustav Noske er kjent for sin sentrale rolle under novemberrevolusjonen og de sosiale og politiske konfliktene i Tyskland mellom 1918 og 1920. Han var forsvarsminister fra 1919 til 1920, og slo brutalt ned spartakistopprøret i januar 1919 ved å mobilisere soldater fra det høyreorienterte, paramilitære Frikorpset.[11] Få dager senere, 15. januar 1919, bortførte og drepte medlemmer av Frikorpset Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg, under ledelse av Waldemar Pabst. I forkant hadde Noske gitt personlig ordre om å overvåke Liebknechts telefonlinje og rapportere alle hans bevegelser direkte til Pabst.[12]
Fra 1920 til 1933 var Noske overpresident (guvernør) i den prøyssiske provinsen Hannover. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen måtte han gå av. I forbindelse med 20. juli-attentatet ble han arrestert og sendt i konsentrasjonsleiren Fürstenberg/Havel og senere innsatt i fengselet Lehrter Straße i Berlin-Moabit.
Skrifter (utvalg)
rediger- Kolonialpolitik und Sozialdemokratie, Stuttgart 1914
- medc Adolph Koester: Kriegsfahrten durch Belgien und Nordfrankreich 1914, Berlin 1914
- Von Kiel bis Kapp. Zur Geschichte der deutschen Revolution, Berlin 1920
- Erlebtes aus Aufstieg und Niedergang einer Demokratie, Offenbach 1947 [auch unter dem Titel Aufstieg und Niedergang der deutschen Sozialdemokratie. Erlebtes aus Aufstieg und Niedergang einer Demokratie erschienen]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustav-Noske, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000606, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Носке Густав, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ LeMo, internettleksikon til Deutsches Historisches Museum besøkt 14. juli 2014
- ^ Haffner, Sebastian. Die deutsche Revolution 1918/19. ISBN 3-463-40423-0.
- ^ (de) Wolfram Wette: «Noske, Gustav.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 347 f. (digitalisering).
- ^ Haffner, Sebastian (2002). Die deutsche Revolution 1918/19. ISBN 3-463-40423-0.
- ^ Haffner. Die deutsche Revolution 1918/19. s. 176. ISBN 3-463-40423-0.
Litteratur
rediger- Wolfram Wette: Gustav Noske. Eine politische Biographie. Droste, Düsseldorf 1987, ISBN 3-7700-0728-X
- Rainer Butenschön, Eckart Spoo (red.): Wozu muss einer der Bluthund sein? Der Mehrheitssozialdemokrat Gustav Noske und der deutsche Militarismus des 20. Jahrhunderts. (Distel-Hefte, Band 35). Distel, Heilbronn 1997, ISBN 3-929348-18-7
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Gustav Noske i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Biografi, DHM