Grong

I sør, hvor berggrunnen er gneis, ligger flere relativt høye fjell. I nord finnes lavere skogåser av fyllitt, mens det i nordøst er et ås- og fjellandskap bygd opp av gabbro og granitt; her finner en kommunens høyeste fjell, Heimdalshaugen (1 159 moh.). Berggrunnen tilhører Grongfeltet.

Grong ligger i midtre del av Namdalen, omkring elvene Namsen og Sanddøla som flyter sammen ved administrasjonssenteret Grong.

I Namdalen nedenfor Namsens samløp med Sanddøla og langs de nederste 15 km av Sanddøla er dalbunnen flat med sandmoer, leirbakker og myrer med en god del oppdyrket jord. I øvre del av Namdalen er dalen trangere og elven striere. Sanddøla, som kommer fra Lierne, går i trange gjel og stryk i øvre del. I kommunen ligger Rognsmoen og Bjørgan naturreservater med mektige grusavsetninger og isranddeltaer fra siste istid.

Grong har tre store fosser. Disse er Fiskumfoss, Formofossen og Tømmeråsfossen. Disse er kommunens tusenårssteder.

Fiskumfoss er en økonomisk viktig foss for kommunen. Fossen er utbygd til kraftproduksjon i Nedre Fiskumfoss kraftverk, noe som fører til at det til tider er lite vann i selve fossen. Fiskumfoss markerer slutten på den naturlige lakseførende strekningen i Namsen. Den har også laksetrapp, bygget delvis inni og utenfor fossen, hvor laks kan ta seg opp. Ved fossen er det bygget et «lakseakvarium», hvor turister kan spise laksemiddag med utsikt til fossen, samt få et innblikk i historien knyttet til fossen, både når det gjelder fiske, tømmerfløting og kraftproduksjon. I bygget ligger også Norges sportsfiskehistorisk museum, med en unik samling av laksesluker og annet laksefiskeutstyr. I tillegg finnes det flere flotte utsiktsplasser ved fossen.

Tømmeråsfossen er av mange kalt Norges mest eksotiske badeplass. Ved Tømmeråsfossen ble det for 130 år siden bygd en mølle drevet av fossekraft, som var i drift helt fram til 1948. Man kan ennå se ruinene fra mølla og fra dammer som har blitt brukt i forbindelse med fløytinga. Ved Tømmeråsfossen er det lagt til rette og ordnet flotte turstier.

Formofossen ligger i elva Sanddøla og har et fall på 30,5 meter. I forbindelse med at Formofossen er et av kommunens tusenårssteder har det blitt bygd en utsiktsplass ved fossen.

 

43 % av kommunens av befolkning er bosatt i nedre del av dalførene langs Namsen og Sanddøla med administrasjonssenteret og tettstedet Grong (Mediå), som har 1 056 innbyggere per 1. januar 2023^[4].

I Grong ligger videregående skole, samt Namdals folkehøgskole.

Grong svarer til sognene Grong og Harran i Grong prestegjeld, Namdal prosti i Nidaros bispedømme, tilhører Grong lensmannsdistrikt i Nord-Trøndelag politidistrikt og hører under Namdal tingrett.

Grong er samferdselssentrum med Nordlandsbanen og E6 gjennom bygda. Grong stasjon ligger her. Fra Grong går Namsosbanen til Namsos. Persontrafikken på Namsosbanen ble imidlertid nedlagt i 1978, og senere ble også godstrafikken nedlagt. Det er bussforbindelse fra Grong til Rørvik, Brønnøysund og Namsos. Nærmeste lufthavn er Namsos lufthavn.

Ved Formofoss tar mellomriksveien Fv74 av gjennom Lierne til Sverige, og fra Grong går vei til Namsos (Fv760 og Fv17). Fra E6 nord for tettstedet fører Fv775 vestover til Høylandet og Fv764 østover til Skorovatn. Nordlandsbanen har nedlagt sidebane for Grong–Namsos, Namsosbanen.

Næringslivet i Grong er jordbruk og skogbruk hvor ca. 12 % av yrkesbefolkningen er sysselsatt i disse næringene (2001). Gårdene er relativt store, med 69% over 100 dekar. Det dyrkes mye korn, det er også en god del melkeproduksjon. Det avvirkes årlig ca. 27000 m3 tømmer (2002), hovedsakelig gran. Industrien er knyttet til jord- og skogbruket med trevare-, næringsmiddelindustri og mekanisk verksted.

Kommunen har stor fremvekst i reiselivsnæringen, spesielt basert på laksefiske/utmarksturisme samt vinterturisme. Flere fosser i Namsen er utbygd: Nedre Fiskumfoss (41 MW), Øvre Fiskumfoss (7,6 MW), Aunfoss (29 MW) og Åsmulfoss (12 MW). Grong er regionsenter for Indre Namdal med en betydelig virksomhet innen handels- og servicenæringen.

 

Kommunen innbefattet tidligere Røyrvik og Namsskogan. Disse ble, sammen med Harran egne kommuner i 1923. Senere flyttet Harran tilbake til Grong.

Området rundt Fiskumfoss var ved begynnelsen av 1900-tallet et lite handelssted. Ved nærmeste gård var det meieri, butikk, gjestgiveri og postkontor. I dag er nærmeste tettsted Harran noen kilometer lenger oppe. Området rundt Fiskumfoss var i «gamle dager» et yndet sted for engelskmenn å komme til for å fiske. Fortsatt kan ruinene etter de gamle Engelskhusene skimtes når man tar turer langs elva. Noen av Engelskhusene finnes ennå i bygda Gartland som ligger midt mellom Grong og Harran og på Moum å ligger også den gamle Gløshaug kirke fra 1689.

I første halvdel av 1900-tallet var flere gruver i drift på kobber- og sink-forekomster. Grong Gruber drev utvinning frem til 1980. All gruvedrift i området opphørte i 1998.

På St. Hans Haugen (Værumsfeltet) finnes gravhauger og boplasser fra eldre jernalder (kultursti). I området ved naturreservatet fornminner med gravhauger, fangstanlegg for elg, hustufter og oltidsvei. Grong bygdemuseum med trønderlån fra 1830. Ved Nedre Fiskumfoss ligger Namsen Laksakvarium bl.a med sportsfiskemuseum. Ved Formofoss er det skitrekk til Geitfjellet og slalåmløyper.

Grong kirke, langkirke i tre (1877), med døpefont og prekestol fra 1685. Gløshaug kirke, langkirke i tre fra 1689.

Navnet kommer trolig av norrønt Granungar, mulig avledning av trenavnet 'gran'. Kommunevåpenet (godkjent 1987) har tre grønne trekanter, 1-1-1 mot en sølv bakgrunn; illuderer grantrær og skogbruk. De tre trekantene symboliserer også de tre grendene i Grong; Bergsmo, Harran og Mediå.^[7]

Fossene Fiskumfoss, Formofoss og Tømmeråsfoss er kommunens tusenårssteder.

Fiskumfoss ligger i elva Namsen, mens de to andre ligger langs elva Sanddøla, ei sideelv til Namsen.

For Grong kommune er elvene viktig i dag og de har en sentral plass i historien til kommunen. Namsen er en av landets beste lakseelver, og trekker i dag laksefiskere til bygda, på samme måte som den gjorde allerede på 1800-tallet. Elvene har en sentral plass i fløtehistorien, all tømmer fra Indre Namdal ble fløtet nedover elvene i kommunen.

• Hans Hagerup Krag (1829–1907), vegdirektør og stifter av Den Norske Turistforening
• Ola Hjulstad (1929–2013), forfatter og journalist
• Lorents I. Sklet (f. 1934), skytterkonge
• Bjarne Fiskum (1939–2021), fiolinist, dirigent og komponist. Stifter av Det Norske Kammerorkester og TrondheimSolistene
• Oluf Føinum (1939–2022), kunsthåndverker
• Ellinor Marita Jåma (f. 1979), samisk politiker og medlem av Sametingsrådet
• Kristoffer Sagmo Aalberg (f. 1979), skuespiller ved Den Nationale Scene, Bergen
• Sara Blengsli Kværnø (f. 1982), badmintonspiller, representerte Norge undr sommer-OL 2021
• Vegard Sklett (f. 1986), skihopper

• Offisielt nettsted  
• (en) Grong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) «Grong» i Store norske leksikon
• (no) Grong/Trøndelag - Trøndelag - Historiske Norge
• (no) Kommunefakta Grong - Statistisk sentralbyrå
• (no) Kultur i Grong på kart fra Kulturnett.no