Groß Kreutz

 

 

I Norge er stedet kjent for at høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort og rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip med familier ble internert her under andre verdenskrig. Stedet de fikk til rådighet tilhørte Hjorts fetter Bodo von Marwitz som overlot dette til familien i 1942 da den ble sivilinternert i Tyskland. Etter et kort opphold for Hjort på Grini, ble han sendt til fengsel i Berlin. Hjorts tyske slektninger forsøkte å overtale Himmler til å løslate Hjort. Himmler gikk med på et kompromiss at Hjort kunne bo på fetterens gods i landsbyen, mot at hele familien kom fra Norge og satt i en slags husarrest i Groß Kreutz. På den måten kom Heger til Tyskland i 1942.^[4]

Didrik Arup Seip flyttet etter å ha vært fange i Sachsenhausen med sin kone ut til Gross Kreutz i 1943. Stud. med. Bjørn Heger, også han tidligere fange i Sachsenhausen, sluttet seg senere til.

Plassert mot sin vilje midt i fiendens rike, men med en viss bevegelsesfrihet, lyktes det miljøet i Gross Kreutz å bygge opp et kartotek over nordmenn som satt i tyske tukthus og konsentrasjonsleire.

Sentralt i arbeidet sto Wanda Hjort, men Gross Kreutz-gruppen fikk også hjelp i arbeidet fra sjømannsprestene i Hamburg, den svenske legasjonen og det internasjonale Røde Kors i Berlin og fra Peter Anker ved Røde Kors i Genève. Dokumentasjonen som ble samlet, var av avgjørende betydning da de norske og danske fangene skulle finnes og transporteres ut av leirene før Tysklands sammenbrudd våren 1945.

• De hvite bussene

• Heger, Wanda og Hjelnes, Guri: Hver fredag foran porten Gyldendal Norsk Forlag 2005, ISBN 978-82-05-34093-0

• (de) Offisielt nettsted  
• (en) Groß Kreutz (Havel) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons