Fyn

Fynsk, også kjent som de fynske dialektene, er betegnelsen på de ulike variantene av dansk som snakkes på Fyn og de tilstøtende øyene. På Fyn skjelner man vanligvis mellom minst fire hoveddialekter: Øst-, nord-, sør- og vestfynsk, samt underdialekter som tåsingsk, ærøsk og langelandsk. Vestfynsk kan videre deles inn i nordvest- og sørvestfynsk. Lokalt kan det være betydelige variasjoner, selv innenfor korte avstander, for eksempel mellom nabobyer. De fynske dialektene utgjør sammen med dialektene på Sjælland og Lolland-Falster det som kalles ømål.

Et karakteristisk trekk ved den fynske kulturen er bruken av en spesiell frasering, «mojn mojn»,^[2] som ofte brukes som en hilsen når man sier farvel til hverandre.^[3]

På Fyn og de omkringliggende øyene har dialektene fortsatt tre grammatikalske kjønn: Hunkjønn, hannkjønn og intetkjønn. Dette gjelder også for lollandsk og falstersk, sannsynligvis på grunn av at fynsk historisk sett har hatt innflytelse på disse dialektene. Odense fungerte som bispesete og administrativt sentrum for Lolland-Falster fra middelalderen til 1803. Sammenlignet med rigsdansk inneholder fynsk kun to grammatikalske kjønn: felleskjønn og intetkjønn.

Hankjønnsartikkelen i ubestemt form er «ei», og endelsen i bestemt form er "-ei(i)": Ei mar, mar'i, ei post, posti, ei vogn, vogni, ei ovn, ovni, ei kat, katti, ei mån*, måni (mann, post, vogn, ovn, katt, måne) osv. Avhengig av trykkgrensen kan visse ord ha trykk eller ikke.

• Fyns amt

• (en) Funen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Fyn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons