Fujian

Arkeologiske funn belegger at yngre steinalder slo inn i det nordlige Fujian ca. 6000 år før Kristus. Dette viser funn fra Keqiutou (壳丘头 på øya Pingtan 70 km sørøst for Fuzhou). Funnene omfatter verktøy av steiner, knokler, skjell og jade; nåler og spinnrokker beviser at folket kjente til vevkunsten. I Tanshishan (昙石山) ble det oppdaget halvt underjordiske sirkelformede bygninger, og funn i Huangtulun (黄土仑, datert til ca. 1300 år f.Kr.) tyder på at bronsealderen da var kommet i gang.

Funnene viser også at provinsens urinnvånere var austronesere. De var sannsynligvis innvandret over havet fra Sørøst-Asia. De var nesten ukjent med jordbruk og livnærte seg ved fiske. Disse mennesker med «store øyne, flate neser og tatoverte kropper» slo seg særlig ned langs elven Min. Bosetningen av det øvrige svært ulendte og skogdekte område var imidlertid ytterst tynn. Først i Qin- og Han-dynastiet ble området utforsket av han-kineserne. Da ble også de første embedsmenn sendt dit for å bygge opp forvaltningsstrukturer. Disse urinnvånerne ble på Han-dynastiets tid fortrengt nordover, og havnet til slutt nord for dagens Shanghai.

Området kunne ikke så raskt inkorporeres i den kinesiske kulturkrets, for i de stridende rikers tid etablerte et rivaliserende rike seg i Fujian. Kongeslekten Yue hadde grunnlagt riket på 200-tallet f.Kr., etter at deres gamle rike var blitt erobret av staten Chu. I Qin-dynastiets tid ble området formelt innlemmet i Qin-området. Da Qin-dynastiet brøt sammen etter få år og det brøt ut borgerkrig, støttet kong Wuzhu av Minyue krigsherren Liu Bang i hans kamp mot Xiang Yu. Liu Bang opprettet senere med Wuzhus hjelp Han-dynastiet, og i år 202 f.Kr. fikk Minyue status som formelt uavhengig men tributtpliktig kongerike. Minyue fikk lov til å bygge festninger, for eksempel i Fuzhou og i Wuyifjellene, og til å utvide sitt herredømme ut over dagens Fujian. Minyue omfattet da i tillegg til dagens Fujian også det østlige Guangdong, det sørlige Zhejiang og det østlige Jiangxi. Kulturelt ble Minyue sinifisert og dets kultur blestod av en blanding av austronesiske og hankinesiske elementer.

Etter kong Wuzhus død holdt kongedømmet sine militære tradisjoner høyt i hevd og angrep gang på gang sine naboer. I 111 f.Kr. bestemte Han-keiseren seg for å knuse den potensielle fare som truet fra Fujian og angrep kongedømmet i en koordinert aksjon fra sjøsiden og over land. Dermed falt Minyue. For å unngå det helt store ødeleggelser oppgav herskerne i Fuzhou kampen før det endelige militære nederlag var et faktum. Nord i Fujians finnes det imidlertid fremdeles mange templer som er bygget til ære for Fujians tidligste konger.

Han-dynastiet brøt sammen tidlig på 200-tallet. Området ble i de tre rikers tid behersket av Wu-dynastiet. Det tok grunnleggeren av Wu, Sun Quan, nesten tyve år å få Shan Yue-folket (Yuefolket i fjellene) til å underkaste seg.

Tidlig på 300-tallet, etter det vestlige Jin-dynastis sammenbrudd, ble Kina angrepet av nomadfolk fra nord. Det utbrøt også en rekke borgerkriger. Det førte til en stor bølge kinesisk innvandring. Immigrantene stammet hovedsakelig fra åtte sentralkinesiske klaner, nemlig klanene Lin (林), Huang (黄), Chen (陈), Zheng (郑), Zhan (詹), Qiu (邱), He (何), og Hu (胡), hvorav de fire første er blitt til de viktigste kinesiske slektsnavn i bruk i det moderne Fujian.

På grunn av sine ulendte fjell forble Fujian relativt tynt befolket. Utviklingen av jordbruket gikk også trått, og lå langt etter det meste av det øvrige Kina. Bare to kommanderier og 16 distrikter ble opprettet i området. På samme måte som de øvrige sørlige provinser ble Fujian mottaker av fanger eller forviste dissidenter.

I Nord- og Sør-dynastienes tid lå Fujian innen de sørlige dynastiers innflytelsessfære. Deres herskere gjorde sitt beste for å få Fujian befolket av han-kinesere.

 

Fra Tang-dynastiets tid (618-907) var Fujian så en essensiell bestanddel av det kinesiske keiserrike. Fra da av har provinsens utvikling vært nært knyttet til handel og sjøfart. Under Tang- og Song-dynastiene rykket Kinas økonomiske tyngdepunkt sørover, og særlig etter An-Lushan-opprøret på 700-tallet var immigrasjonen til sørområdene sterk. Innvandrerne ble i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid ble anført av general Wang, og da ble kongeriket Min opprettet, med Fuzhou som sin hovedstad. Etter Wangs død ble imidlertid Min-riket sterkt svekket av indre stridigheter, og det varte ikke lenge før det blehelt oppslukt av det sørlige Tang-dynasti.

Befolkningen i området ble seksdoblet i løpet av 150 år. Dette førte på den ene side til en kamp for å få strukket landbruksressursene så det ble nok mat til alle. På den annen side betød den økte befolkningen at man hadde nok arbeidskraft til å kunne anlegge risterrasser, gjennomføre landvinningsprosjekter og anlegge irrigasjonskanaler. På disse områder ble Fujian på 900-tallet det teknologisk ledende område i Kina. Byen Fuzhou ble en betydningsfull havne- og handelsby; særlig var eksporten av te av stor betydning.

Fra 800-tallet bodde arabiske handelsfolk i Kina for å drive handel. De etablerte seg først og fremst i Quanzhou, som til og med ble varig kjent under sitt arabiske navn, Zaitun. Quanzhou overskygget snart både Fuzhou og Guangzhou som handelshavn; i en periode var byen antagelig den største havneby i hele Orienten. I første del av Ming-dynastiet var Quanzhou utgangspunkt for admiral Zheng Hes store ekspedisjoner – den første av dem startet i 1405. Ved siden av økt handel og sjøfart var det også et stort oppsving innen håndverk, kunst og vitenskap. Fujian hørte nå til Kinas mest velstående områder. En relativt høy andel av høye embedsmenn i keiserriket fra Song- til Yuan-dynastiet stammet fra Fujian. Tiden fra 1000-tallet til 1300-tallet regnes derfor som en gullalder for Fujian.

En nedgangstid ble innledet av et ikke-kinesisk opprør i byen Quanzhou. Resultatet var byens ødeleggelse. Samtidig truet japanske pirater (wokou) de sørkinesiske kyster. Dette førte til at sentralregjeringen reagerte med et forbud mot sjøhandel. Handelen ble også skadelidende av sedimenteringen av Quanzhous elvehavn. Yuan-dynastiets fall styrtet regionen ut i kaos. Selv om sjøhandelsforbudet bler opphevet igjen i 1550, etter at sjørøveriet var blitt nedkjempet av kineserne og av japanerne under Toyotomi Hideyoshi, kunne ikke handelen gjenvinne sine gamle høyder. Handelsbyer utenfor Fujian overtok det meste: Guangzhou, Hangzhou, Ningbo og Shanghai.

Regionens sterke økonomiske oppsving hadde ført med seg en kraftig befolkningsvekst. Nedgangstidene som nå fulgte, første til en massiv utvandring. Fujianesere slo seg ned på Taiwan, Filippinene og i deler av det moderne Malaysia og Indonesia. Ming-dynastiets fall førte igjen til innvandring fra andre deler av Kina, men ettersom utvandringen til oversjøiske områder og til Guangdong fremdeles vedvarte, økte ikke folketallet noe særlig. De siste tilhengere av det styrtede Ming-styret angrep i 1650 under Koxinga hollenderne på Taiwan og jagde dem bort fra øya. For å svekke Koxingas Ming-lojalister på Taiwan innførte de nye makthavere i Kina, Qing-dynastiet under Kangxi-keiseren, atter et sjøhandelsforbud. I 1689 ble denne siste Ming-bastionen styrtet og Qing-styret innlemmet Taiwan i keiserriket som del av provinsen Fujian. På denne tiden nådde utvandringen fra Fujian til Taiwan sitt høydepunkt; en stor del av Taiwans befolkning i dag nedstammer fra disse fujianeserne.

Fra tidlig 1600-tall ble Fujian i økende grad gjenstand for utenlandske handelsinteresser. Dette skyldtes ikke minst at kineserne også under Qing-dynastiet hadde fått forbud mot selv å drive oversjøisk handel. Med det kinesiske nederlag i Første opiumkrig og Nanjingtraktaten måtte keiserriket i 1842 åpne enkelte havner for utenlandshandelen. Blant dem var Amoy (Xiamen) og Fuzhou. Hit kom også både misjonærer og industriutviklere. Særlig i Fuzhou ble det etablert skoler etter og aviser etter vestlige forbilder, noe som skapte grubunn for revolusjonære grupperinger. Traktathavnen Xiamen ble raskt en stor og viktig by.

Ettersom det hersket et stort befolkningstrykk i Fujian, mens det i enkelte britiske kolonier var mangel på arbeidside, så den britiske handelsmannen James Tait en forretningsmulighet. Dette ble begynnelsen på kulihandelen (1847); mellom 1876 og 1898 ble 1,36 millioner mennesker «eksportert» fra Xiamen til Sørøst-Asia. Dette ble også begynnelsen på en florerende allmenn passasjertrafikk mellom Xiamen og en del fjerne destinasjoner.

I 1885 ble Taiwan utskilt fra Fujian og gjort til egen provins. Etter den første sino-japanske krig (1894–1895) og Shimonoseki-traktaten kom Fujian under sterk japansk innflytelse, mens mange vestlige bedrifter, ikke minst britiske, investerte i den industrielle oppbygging der.

Utenlandskinesere som i oversjøiske områder var blitt inspirert av republikansk tankegods, vendte også tilbake og ble med på å berede grunnen for Qing-dynastiets undergang. Qing-styret var over flere tiår blitt militært svekket av imperialistiske makters kolonikriger og av borgerkriger.

Etter at Qing-dynastiet ble styrtet i 1911, kom Fujian i løpet av få år under den ene etter den andre krigsherres kontroll. Yuan Shikai var i en kort tid i stand til å kontrollere provinsen, Li Houji, Sun Chuanfang og Zhou Yinren ble militærguvernører der. Mellom 1918 og 1920 kontrollerte imidlertid Chen Jiongming den sørlige del av provinsen; i disse to årene ble ambisiøse reformer utprøvd i Zhangzhou. Chen ble i 1920 kalt til Guangdong for å støtte Sun Yat-sen. Med det forfalt hans forvaltningsapparat i Zhangzhou.

I 1926 kom Fujian i forbindelse med Nordekspedisjonen under Kuomintangs kontroll, og dette innvarslet en fase med relativ stabilitet. Den ble avbrutt vinteren 1933/1934, da et opprør under Li Jichen, Chen Mingshu og Cai Tingjie fant sted, og toppet seg i en erklæring av Fujians uavhengighet fra sentralregjeringen i Nanjing. Denne separatistiske bevegelsen ble stått ned med stor brutalitet på under to måneder.

Under den annen sino-japanske krig okkuperte japanske styrker provinsens kystområder;. Den kinesiske provinsregjering trakk seg innover til Yong'an. Under den kinesiske borgerkrig mellom nasjonalistene og kommunistene kom det til krigshandlinger også i Fujian.

Borgerkrigen endte med at kommunistene tok kontroll over det kinesiske fastland og grunnla Folkerepublikken Kina i 1949, mens Kuomintang-regjeringen trakk seg tilbake til Taiwan. Konfrontasjonen mellom de to makter utspilte seg rett foran Fujians kyster. Provinsen var relativt avskåret fra det øvrige Kina på grunn av de vanskelige kommunikasjonene, (i 1960-årene skal man ha kommet over landsbyer i fjellene der folk ikke visste at Qing-dynastiet var blitt styrtet). Frem til anlegget av en jernbanelinje (åpning i 1956) ble det ikke foretatt noen større investeringer i provinsen. Fujian ble like fullt hardt rammet av den feilslåtte næringspolitiske satsingen kalt det store spranget fremad og av kulturrevolusjonen.

Likevel overlevde den sterke akademiske tradisjon som hadde vedvart siden det sørlige Song-dynasti også inn i det realsosialistiske Kina. En rekke av medlemmene av det kinesiske vitenskapsakademi kommer fra Fujian.

Etter reform og åpningspolitikken slo inn sent i 1970-årene begynte utenlandsk kapital å flyte inn i Fujians kystregioner, ikke minst fra Taiwan. Dette forvandlet flere av Fujians byer til noen av Kinas rikeste byer. Dette har i sin tur utløst en sterk indrekinesisk tilvandring, fra fattigere og ofte tettere befolkede områder i det nordlige og det sentrale Kina. I mange byer har tradisjonell kultursterk bebyggelse måttet vike for billige bolighøyblokker.

Fujian er inndelt i en subprovinsiell by (Xiamen) og åtte byprefekturer:

Hvor i Fujian	Subprov. by/Bypref. (Tegn)	Areal	Befolkning i (2002)
	Fuzhou (福州市)	12.153 km²	5,97 mill.
	Xiamen (厦门市)	1.640,2 km²	1,57 mill.
	Putian (莆田市)	3.928 km²	3 mill.
	Sanming (三明市)	22.930 km²	2,67 mill.
	Quanzhou (泉州市)	11.220,5 km²	6,57 mill.
	Zhangzhou (漳州市)	12.874 km²	4,53 mill.
	Nanping (南平市)	26.278 km²	3,05 mill.
	Longyan (龙岩市)	19.027 km²	2,87 mill.
	Ningde (宁德市)	13.452 km²	3,24 mill.

• (zh) Offisielt nettsted  
• (en) Fujian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) 福建 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• TravelChinaGuide