Fokker G.I

G.I, som fikk kallenavnet le Faucheur («høsteren» på fransk), ble konstruert i 1936 av Fokkers fabrikksjef dr. Schatzki. Det var tiltenkt rollen som «jachtcruiser» tungt jagerfly eller luft-cruiser, i stand til å få luftherredømme over slagmarken, samt å være et bombefly, G.I ville oppfylle en rolle sett på som viktig på den tiden, ifølge Giulio Douhets teorier. Fokker G.I  brukt en tomotors, to-boom konstruksjon som inneholdt en sentral førerkabin for to eller tre besetningsmedlemmer (en pilot, radio operatør/navigatør/skytter eller en bombemann), samt en formidabel bevæpning, bestående av to 23 mm Madsen maskingevær og et par 7,9 mm maskingevær (senere åtte) i nesen og et i bakre tårn.^[1]

I tillegg til sin viktigste oppgave kunne G.I. 1 konfigureres til bakkeangrep og lette bombeoppdrag (det kunne frakte en bombe på 400 kg eller to 200 kg, eller ti 20 kg. bomber).

Konstruksjon og bygging av prototypen ble gjennomført i løpet av bare syv måneder. Ved åpningen av Flystevnet i Paris i november 1936 ble det vist, selv før sin første flyvning. G.I var en sensasjon i sin i lilla og gule finish i Den spanske Republikkens farger, (antatt å bli Fokker's første eksportkunde).

Som alle Fokker-fly i perioden var G. I av blandet konstruksjon. På forsiden, av den sentrale cockpit som var bygget rundt en sveiset ramme, dekket med aluminium. På baksiden av cockpit var vingene, helt bygget i tre.

G. I prototypen hadde en 650 Hk Hispano-Suiza motor. Det hadde sin første flyvning på Welschap flyplass i nærheten av Eindhoven den 16. mars 1937.^[2] Den første flyvningen gikk bra, men en senere flyvning i september 1937 ble avsluttet med en kompressorekspolosjon som nesten forårsaket at prototypen kunne bli tapt. Ulykken førte til utskifting av Hispano-Suiza motorer med en 750 Hk Pratt & Whitney Twin Wasp Junior motor.

 

Mens testing pågikk fikk Fokker en kontrakt fra den spanske Republikanske regjeringen 26 G. 1 eksport versjoner med Pratt & Whitney motorer. Til tross for betaling, ble ordren aldri godkjent av den nederlandske regjeringen som la embargo på salg av militært utstyr til Spania. Fokker fortsatte å bygge flyene og en historie ble publisert i avisene at om at de var beregnet for Finland, derav vedvarende snakk om en «finsk jager»^[2] for å gjøre saken mer komplisert, Finland viste stor interesse for G. I, men kjøpte til slutt kjøpt Bristol Blenheim lette bombefly.

I tillegg til den nederlandske Luchtvaartafdeeling viste flere utenlandske flyvåpen interesse for G. I. enten som jager, eller Stupbomber. For å teste dens potensial som stupbomber ble G. I prototypen utstyrt med hydraulisk operert bremser under vingene. Flytester avslørte at G.I i var i stand til å syupe i over 644 km/t og for å vise dets akrobatiske evner, testet kaptein Bjørn Bjuggren i det svenske flygvapen G. 1 i over 20 stup og rapporterte positivt på dets effektivitet som stupbomber.^[2] Ordrer for 26 G. 1b Wasp kom fra Spania og 18 fra Sverige, mens 12 av Mercury-varianten ble bestilt av [[ Danmark]] sammen med en lisens som aldri ble brukt,^[3] og Sverige 72 lisenser. Selv om flyvåpnene i Belgia, Finland, Tyrkia, Ungarn og Sveits alle viste stor interesse, plasserte de aldri noen fast ordre.

Luchtvaartafdeeling bestilte 36 G. I med 725 Hk Bristol Mercury VIII motorer, en standard motor som ble brukt av det nederlandske luftforsvaret i Fokker D. XXI jager, for å utstyre to skvadroner. Bare de fire første eksemplene ble bygget som tre-setere beregnet for bakke-angrep, mens resten ble bygget som to-seters jagerfly. Under forberedelsen til fiendtlighetene. Av en total på 26 G. I var operative i 3. Jachtvliegtuigafdeling (JaVA) i Rotterdam (Waalhaven flyplass), og 4. Fighter JaVA-Gruppen i Bergen nær Alkmaar. Flyet var aktivt involvert i grensepatruljer og for å sikre nøytraliteten. Den 20. mars 1940 ble G. 1 fra 4. JaVA tvunget ned en Armstrong Whitworth Whitley fra RAF da den forvillet seg inn i nederlandsk luftrom.

Den 10. mai 1940, da Nazi-Tyskland invaderte Nederland var 23 G.I fullt brukbare mens produksjonen av den spanske orden på G. I Wasp varianten fortsatte med et dusin fly fullført, som bare ventet på bevæpning.

Den tyske invasjonen startet en tidlig morgen (kl.03:50) Luftwaffe angrep nederlandske flyplasser. Mens den 4. JaVA fikk et hardt slag, mistet alt, klarte åtte jagerfly å komme i luften i tide, og skjøt ned flere tyske fly. De overlevende fly fortsatte å fly, men med store tap, til slutt var det bare tre luftdyktige fly ved slutten av den første dagen. Til tross for de store tap, noen av flyene ble holdt i luften ved kannibaliserte deler fra ulike fly. I «Fem-dagers krigen» ble de tilgjengelig G. 1 jagerfly hovedsakelig benyttet til bakkeangrep mot tyske infanteri-enheter, men også brukt til å angripe Junkers Ju 52 transportfly.^[2] Selv om rapportene er fragmentariske og unøyaktig med hensyn til resultater, ble G. 1 jagerfly brukt over Rotterdam og Haag, og bidro til tap av 167 Ju 52 og skjøt ned i opp til 14 i luftkamper.^[2]

 Nederland

• Koninklijke Luchtmacht

 Tyskland

• Luftwaffe

• Green, William. Warplanes of the Second World War, Volume Three: Fighters. London: Macdonald & Co.(Publishers) Ltd., 1961. ISBN 0-356-01447-9.

• Wings Palette-fargelegging Arkivert 23. september 2018 hos Wayback Machine.