Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Elisabeth av Russland

Jelizaveta Petrovna (russisk:Елизаве́та (Елисаве́т) Петро́вна, født 18. desemberjul./ 29. desember 1709greg. i Kolomenskoje nær Moskva i Russland, død 25. desember 1761jul./ 5. januar 1762greg. i St. Petersburg), også kjent som Jelisavet og Elizabeth, var russisk keiserinne fra 1741 til 1762. Hun var datter av Peter den store og Katarina I.

Elisabeth av Russland
Født29. des. 1709[1][2]Rediger på Wikidata
Kolomenskoje
Moskva[3]
Død5. jan. 1762[2][4][5][6]Rediger på Wikidata (52 år)
St. Petersburg[3][7]
BeskjeftigelseMonark, politiker, aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
  • Keiser av Russland (1741–1761)
  • Head of the House of Romanov Rediger på Wikidata
EktefelleAleksej Razumovskij (1750–) (formodentlig)[8]
Carl August av Slesvig-Holsten-Gottorp (marriage vows)
Partner(e)Ivan Sjuvalov
FarPeter I av Russland[3][9]
MorKatarina I av Russland[3][9]
SøskenAnna Petrovna av Russland (familierelasjon: eldre søster)
Natalia Petrovna (familierelasjon: yngre søster)
Pjotr Petrovits av Russland (familierelasjon: yngre bror)
Aleksej Petrovitsj (familierelasjon: halvbror på fars side, eldre bror)
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Tsar-Russland
GravlagtPeter- og Pauluskatedralen
UtmerkelserDen sorte ørns orden
Den hvite ørns orden
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Andreasordenen
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Signatur
Elisabeth av Russlands signatur
Våpenskjold
Elisabeth av Russlands våpenskjold

Liv og virke

rediger

Hun involverte Russland i den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748) og den prøyssiske syvårskrig (1756–1763).

Hennes innenrikspolitikk tillot adelen å utnytte sin lokale makt og øke inntjeningen ved å nedsette dens forpliktelser overfor staten.[trenger referanse] Hun var sterkt påvirket av Frankrike: nytelsessyk, opptatt av ball, jakt og dyre toiletter (hun bar aldri den samme ballkjole to ganger og etterlot seg ved sin død 15 000 kjoler og to kofferter med silkestrømper).[trenger referanse] Hun var ikke særlig interessert i regjeringsanliggender.[trenger referanse] Imidlertid skapte hennes motvilje mot henrettelser og tyske embedsmenn, samt Lomonosovs opprettelse av Moskvas universitet og Sjuvalovs grunnleggelse av St. Petersburgs kunstakademi, velvilje for henne.[trenger referanse]

Elisabeth ble verken lovformelig gift eller fikk barn. I stedet henter hun sin søsters sønn, den senere Peter III til Russland.

Referanser

rediger
  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Elisabet», Biografisk leksikon for Finland ID 4093-1416928956699[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elizabeth-empress-of-Russia[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118688642, besøkt 24. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Elisabet I de Rússia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0023812[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Elisabeth Petrowna, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id elisabeth-elisabeth-petrowna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Елизавета Петровна, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p10195.htm#i101946, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • Daria Olivier: Elisabeth von Russland. Die Tochter Peter des Großen. Wien 1963.
  • Tamara Talbot Rice: Elisabeth von Russland. Die letzte Romanow auf dem Zarenthron. München 1970.
  • Boris Antonov: Russian Tsars. Saint Petersburg: Ivan Fiorodov Art Publishers, 2006. ISBN 5-93893-109-6.
  • Robert Coughlan, Jay Gold, (red.): Elizabeth and Catherine: Empresses of All the Russias. London: Millington Ltd., 1974 ISBN 0-86000-002-8.
  • Otto Hoetzsch: The Evolution of Russia. trans. Rhys Evans. London: Thames and Hudson, 1966.
  • Virginia Rounding: Catherine the Great: Love, Sex and Power. London: Hutchinson, 2006. ISBN 0-09-179992-9.

Eksterne lenker

rediger


Forgjenger  Tsar av Russland
1741–1762
Etterfølger