Eforos

Informasjon om hans liv og virke er begrenset; han var far til Demofilos, som fulgte ham som historiker, og til Plutarks påstand at Eforos avslo Aleksander den stores tilbud om å følge ham på hans krigstokt mot Perserriket som en offisiell historiograf.^[1] Sammen med historikeren Theopompos var han en elev av retorikeren Isokrates og studerte blant annet retorikk. Hans egen stil var høytflygende og kunstferdig, naturlig for hans utdannelse, og han ofret jevnlig sannheten for retorisk effekt, men i henhold til historikeren og retorikeren Dionysios fra Halikarnassos hadde både Eforos og Theopompos et språk som viste at de var elever av Isokrates.^[2]

Eforos rapporterte at en komet hadde skilt seg så langt tilbake i tid som vinteren 372–373 f.Kr.^[3]

Frukten av hans arbeid var en universell historieverk på 29 bøker (bokruller). Hele verket, redigert av hans sønn Demofilos, som selv skrev bok 30 (som dekket årene 356-340 f.Kr.), inneholdt et sammendrag av de hellige krigene (fire kriger, fra 595 f.Kr. og til 338 f.Kr.) mellom medlemmene av stammeforbundet Amfiktyoni. Det var også andre fortellinger fra tiden til herakleidene og fram til erobringen av Perintos (dagens Marmara Ereğlisi) i 340 f.Kr. av den makedonske konge Filip II, noe som dekket et tidsforløp på mer enn 700 år.^[4] I henhold til historikeren Polybios var Eforos den første som forsøkte å skrive en universalhistorie.^[5] I den forstand overså Polybios både Herodotos, Thukydides eller en annen historiker i krediteringen av den første innenfor dette feltet.^[6]

For av de 29 nevnte bøkene skrev Eforos et støtteord (eller forord), prooimion. Verket ble antagelig bare kalt for Historiai, og fulgte en tematisk framfor en streng kronologisk orden. Diodorus Siculus er den som skal krediteres for at verket i utdrag er blitt bevart for ettertiden ved at han selv kopierte og skrev store deler for sine egne bøker. De utdragene av historieverket som Diodorus videreformidlet er den eneste sammenhengende fortellingen Hellas' historie for årene mellom 480 og 340 f.Kr.^[7]

Det er klart at Eforos gjorde kritisk bruk av de kilder han hadde tilgjengelig, og at hans verk, meget lovprist og hyppig lest i antikken, ble selv en autoritet som senere forfattere støttet seg tungt på, blant annet Diodorus Siculus og andre. Strabon har lagt stor vekt på hans geografiske undersøkelser,^[8] og lovprist ham for å være den første som skilte historie fra geografi. Han ble berømmet for å trekke en skarp skillelinje mellom det mytiske og det historiske.^[9] I sitt eget verk, Geografika, siterer Strabon Eforos jevnlig og omfattende. Polybios, som har kreditert Eforos for kunnskap om krig til havs, men latterliggjør hans beskrivelse av slaget ved Mantineia (362 f.Kr.) mellom Theben og dets allierte på den ene siden og Sparta på den andre siden, og påpeker at Eforos viste stor uvitenhet om krigføring til lands.^[10]

Foruten hans universalhistorie, skrev Eforos en Epikhorios logos (Ἐπιχώριος λόγος), et patriotisk essay hvor han lovpriste tradisjonene til sin fødeby Kyme. Hans skrev også Peri heurematon (Περὶ εὑρημάτων), en bok om oppfinnelser, og Peri lexeos (Περὶ λέξεως), «Om stil».

Andre verker tilskrevet ham er (titlene er moderne):

• En avhandling om oppdagelser
• Respektere gode og onde ting
• Om bemerkelsesverdige ting i ulike land (det er usikkert om dette egentlig er selvstendige verk, eller bare utdrag fra hans universalhistorie)
• En avhandling om mitt land, om historien og fortidsminnene ved Kyme
• Et essay om stil, hans eneste retoriske verk, og som er nevnt av retorikeren Ailios Theon av Alexandria^[11]

Til tross for å ha skrevet alle disse verkene, er det kun fragmenter og sitater i andres verker som er overlevd ettertiden. De bevarte tekstene viser alle en viss form for mangel på lidenskap, til tross for hans ivrige interesse i emnet og av politisk tilhørighet, unntatt hans entusiasme for hjembyen Kyme. I henhold til antikkens forfattere var han respektert som en dyktig og grundig historiker, om enn noe kjedelig.^[12]

• Barber, Godfrey L. (1935): The Historian Ephorus. Cambridge.
• Meister, Klaus (1990): Die griechische Geschichtsschreibung. Stuttgart, s. 85ff.
• Hudak, Bryan M. (2009): The Histories of Ephorus (sammendrag), University of Pennsylvania, Paper AAI3381623.
• Samuel, Deborah Hobson (1968): «Cyme and the Veracity of Ephorus» (JStor) i: Transactions and Proceedings of the American Philological Association, 99, s. 375-388
• Vattuone, Riccardo: «Looking for the Invisible: Theopompus and the Roots of Historiography» Arkivert 14. august 2015 hos Wayback Machine., Center for Hellenic Studies, Harvard University

• «Ephorus's History» (PDF)