Det pavelige orientalske institutt

Instituttet ble opprettet i 1917 av pave Benedikt XV som sentrum for studiet av de østlige kirker. Dets oppgaver, som beskrevet den 15. oktober 1917 i det apostoliske skriv Orientis catholici (Ecclesiae Orientales) var studium og forståelse av de østlige kirker, og dette slik at det også kunne berike og utdype den vestlige tradisjon.

Den 14. november 1929 ble dets bibliotek om østlig kristendom åpnet. Det har i dag (2019) blitt til verdens største innen sitt felt, med 180.000 bind.^[1] Biblioteket har spesialisert litteratur innen kirkehistorie, teologi, patristikk, spiritualitet, hagiografi, liturgi, kirkerett og sakralkunst, så vel som økumene innen den bysantinsk-slaviske verden, Balkan, Det nære østen og Midtøsten.

Man befatter seg med den østsyriske «Østens kirke», de orientalsk-ortodokse kirker, de bysantinsk-ortodokse kirker og de orientalske katolske kirker. De geografiske tyngdepunkter er Midtøsten, Øst-Europa, Egypt, Etiopia, Eritrea og det sørlige India. Jesuittene har den vitenskapelige ledelse.

Siden grunnleggelsen av instituttet har det (2019) studert ca. 6.000 studenter ved Det pavelige orientalske institutt, og over 500 studenter er blitt promovert til doktorgraden. Instittet publiserer «Orientalia Christiana Analecta» og «Orientalia Christiana Periodica» så vel som «Kanonika» og «Anaphorae Orientalis», enn videre «Edizioni Orientalia Christiana».

Om lag to tredeler av de innskrevne studenter er i fakultetet for Østkirkestudier,^[2] der det undervises i teologi, liturgi og historie opp til og med doktorgrad. De øvrige studerer østlig kirkerett; dette er det eneste fakultet i verden som underviser i dette, også opp til doktorgrad. Kirkerettsfakultetet spilte en viktig rolle for kodifiseringen av de orentalske kirkers kirkerett..^[1]

Antallet studenter svinger mellom 300 og 400 fra år til annet. De kommer fra nesten 40 land. Det dreier seg for det meste om persteseminarister, diakoner, prester og ordensmedlemmer. Den største nasjonale gruppe er ukrainere, deretter folk fra den indiske delstaten Kerala. Det kommer også studenter fra ikkekristne religioner.

• Michel d’Herbigny, rektor
• Georg Hofmann (1885–1956), teolog og bysantinist, professor ved POI
• Irénée Hausherr SJ (1891–1978), professor for patristikk og østkirkelig spiritualitet
• Alois Grillmeier (1910–1998), studerte kirkerett ved POI, kardinal
• Ivan Prasko (1914–2001), biskop i den ukrainske gresk-katolske kirke
• Tomáš Kardinal Špidlík SJ (1919–2010), professor for patristikk og østkirkelig spiritualitet
• Peter Hans Kolvenbach SJ (1928-2016), leder av POI 1981–1983, senere jesuittenes ordensgeneral
• Patriark Bartolomeus I (født 1940), studerte kirkenrett ved POI
• Kidane Yebio, eritreisk biskop av Keren
• Hlib Lonchyna (født 1954), biskop og eksark av Storbritannia
• Cesare Pasini (født 1950), doktor i Scienze Ecclesiastiche Orientali, ble i 2007 prefekt for Vatikanbiblioteket
• Cyril Vasiľ SJ (født 1965), leder for POI 2007–2009, senere kurieerkebiskop

• Edward G. Farrugia (red.:, The Pontifical Oriental Institute: The First Seventy-Five Years (1917-1992), Roma, 1993.

• Nettside Pontificio Istituto Orientale Arkivert 8. oktober 2018 hos Wayback Machine.
• Nettside Pontificio Istituto Orientale Biblioteca Arkivert 27. mai 2014 hos Wayback Machine.