Det gule hav

Barske Alan Gaskell (Clark Gable) er kaptein på et dampskip som reiser mellom Hongkong og Singapore. Med på siste reisen er både hans elskerinne Dolly «China Doll» Portland (Jean Harlow) og den engelske aristokraten Sybil Barclay (Rosalind Russell), som han en gang elsket. Dolly blir sjalu på Sybil og tilbringer tid sammen med Jamesy McArdle (Wallace Beery), en annen passasjer. Han har i all hemmelighet inngått et partnerskap med en gjeng pirater om å stjele gullet som fraktes på skipet. Alan er svært kjølig overfor Dolly og avtaler med Sybil at de skal gifte seg når skipet kommer til Singapore. Dolly finner ut om Jamesys planer og prøver å advare Alan, men blir bryskt avvist før hun får sagt det hun ville si. Hun bestemmer seg da for å hjelpe Jamesy og stjeler nøkkelen til skipets våpenlager som hun gir til ham.

Da piratene kommer om bord, finner de ikke gullet. De torturerer Alan, men han nekter for at gullet finnes på skipet. Piratene blir stoppet mens de prøver å flykte av Tom Davids (Lewis Stone), en tidligere kaptein som har blitt degradert. Alan forstår at det var Dolly som stjal nøkkelen fra ham og at hun og Jamesy har samarbeidet med piratene. Hun tilstår alt da han avhører dem. Jamesy, som elsker Dolly, innser at han gjorde en tabbe ved å stole på henne og begår selvmord ved å drikke gift. Sybil innser at Alan virkelig elsker Dolly og forlater ham da skipet er fremme i Singapore. Alan forteller Dolly hva han føler for henne og at han ønsker å gifte seg med henne. Han lover også å hjelpe henne når hun skal i retten. Dolly er overlykkelig mens hun blir fraktet avsted av politiet.

Manuset er basert på Crosbie Garstins roman China Seas. I romanen er China Doll kinesisk og får et barn sammen med den engelske kapteinen Alan Gaskell. Motion Picture Producers and Distributors of America ville opprinnelig ikke godkjenne en filmatisering av romanen grunnet raseblandingen.^[3] Irving Thalberg leste romanen i desember 1930 og gav Garstin og de to andre forfatterne John W. McDermott og Richard Sharpe i oppgave å skrive hvert sitt forslag til handling.^[4] Thalberg hadde bestemt seg for en handling høsten 1931, men de neste årene var prosjektet innom totalt 24 manusforfattere og seks regissører før produksjonen til slutt startet.^[5] Paul Bern, Jean Harlows daværende ektemann, leverte en omarbeidet versjon av manuset til Thalberg dagen før han døde i 1932.^[6] Harlow spilte en scene fra et manus kreditert Monckton Hoffe da hun gjestet radioprogrammet Hollywood Hotel i oktober 1934.^[3] Da John Lee Mahin og James Kevin McGuinness leste manuset, oppdaget de at handlingen fra romanen var nesten fullstendig endret, og skrev den om til å handle om et kjærlighetstriangel og pirater.^[7]

Innspillingen startet i april 1935 og varte i to måneder.^[8] Budsjettet var på 1,1 millioner dollar.^[9] Tay Garnett regisserte filmen, men andre regissører var ansvarlig for enkelte scener. James McKay regisserte nattscener i vannet, William A. Wellman regisserte scener med piratene, mens Harold S. Bucquet regisserte scener med store folkegrupper.^[6] Clark Gable hadde flere raserianfall på settet. Dette ble tolerert av Metro-Goldwyn-Mayer-sjefen Louis B. Mayer, ettersom Gable nylig hadde vunnet en Oscar for beste mannlige hovedrolle for Det hendte en natt (1934) da han var lånt ut til Columbia Pictures, og Mayer ikke ville risikere å miste ham. Mayer tolererte til og med at Gable risikerte livet sitt ved å nekte en stuntmann i en scene der han bistår en rekke kinesiske statister med å binde fast en løpsk dampveivals som krasjer opp og ned dekket på det frittbærende studioskipet.^[10] En annen dramatisk hendelse oppstod da Gables stuntmann, Chick Collins, og Harlows stuntkvinne, Loretta Rush, ble slengt overende av en kraftig bølge og nesten traff elektriske kabler, etter at en av de ansvarlige for spesialeffekter feilberegnet når bølgen skulle komme.^[11]

Filmen hadde en totalomsetning på 2,8 millioner dollar på verdensbasis, et overskudd på 653 000 dollar, og ble en av årets mest innbringende.^[9][4] Kritikerne var også positive. Andre Sennwald i The New York Times syntes filmen både inneholder en «overflod av komedie og melodrama» og «alle elementene til en gammeldags sadistisk nytelse». Han roste i tillegg skuespillerneprestasjonene.^[12] Regina Crewe i New York American mente at alle de tre hovedrolleinnehaverne var på sitt aller beste.^[11]

• Eyman, Scott (2008). Lion of Hollywood: The Life and Legend of Louis B. Mayer (på engelsk). Simon and Schuster. ISBN 978-1439107911. 
• Fleming, E.J. (2008). Paul Bern: The Life and Famous Death of the MGM Director and Husband of Harlow (på engelsk). McFarland. ISBN 978-0786452743. 
• Golden, Eve (1991). Platinum Girl: The Life and Legends of Jean Harlow (på engelsk). Abbeville Press. ISBN 978-1558592148. 
• Higham, Charles (1994). Merchant of Dreams: Louis B. Mayer, M.G.M., and the Secret Hollywood (på engelsk). Dell Publishing. ISBN 0-440-22066-1. 
• Schatz, Thomas (2015). The Genius of the System: Hollywood Filmmaking in the Studio Era (på engelsk). Henry Holt and Company. ISBN 978-1627796453. 
• Spicer, Chrystopher J. (2002). Clark Gable: Biography, Filmography, Bibliography (på engelsk). McFarland. ISBN 978-0786411245. 

• (en) Det gule hav på Internet Movie Database  
• (no) Det gule hav hos Filmweb  
• (no) Det gule hav hos Filmfront  
• (sv) Det gule hav i Svensk Filmdatabas  
• (en) Det gule hav på AllMovie  
• (fr) Det gule hav på Allociné  
• (nl) Det gule hav på MovieMeter  
• (en) Det gule hav på Turner Classic Movies  
• (en) Det gule hav på The Movie Database – film  
• (en) Det gule hav på American Film Institute