Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Det britiske ostindiske kompani

handelskompani stiftet i 1600

Det britiske ostindiske kompani, eller Det ostindiske kompani eller Det engelske ostindiske kompani,[1][2] etter 1707 som Det britiske østindiske kompani (engelsk: Honourable East India Company, forkortet EIC)[3] var et handelskompani stiftet 31. desember 1600 som et aksjeselskap ved kongelig konsesjon av dronning Elisabeth I. I løpet av de neste 250 årene ble selskapet et av verdens mektigste foretak.

Det britiske ostindiske kompani
Org.formAksjeselskap
BransjeInternasjonal handel, slavehandel
Etablert31. desember 1600
Opphørt 1. juni 1874
Eierandel i
7 oppføringer
Admiral Barrington
Britannia
Earl of Mornington
HMS Hindostan
Nemesis
Punjaub
Busbridge
HovedkontorLondon (Storbritannia)
East India House
Crosby Hall, London (16211638)
LandDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Produkt(er)
10 oppføringer
Grunnlegger(e)John Watts, George White
Selskapets flagg 1600–1707
Selskapets flagg 1707–1801
Selskapets flagg 1801–1858

Selskapet var først engelsk, og senere britisk, og opprettet for å drive handel i regionen rundt Indiahavet, opprinnelig med Ostindia (den østlige delen av Det indiske subkontinent) og Sørøst-Asia, og senere med Øst-Asia. Selskapet tok kontroll over store deler av det indiske subkontinentet, koloniserte deler av Sørøst-Asia og Hong Kong, og opprettet handelsplasser og kolonier i residensene i Persiabukta.[4] På sitt høydepunkt var selskapet det største selskapet i verden, og konkurrerte med Det nederlandske ostindiske kompani. Selskapet hadde til og med sine egne væpnede styrker i form av selskapets tre hærer, en for hver og en av de administrative hoveddelene (Presidencies) som selskapet hadde delt India opp i: Den bengalske hæren, bombayhæren og madrashæren, totalt rundt 260 000 soldater, og hele dobbelt så stor som den britiske hæren.[5][6] Virksomheten til selskapet hadde en dyp innvirkning på den globale handelsbalansen, og snudde nesten på egenhånd[7] trenden med østlig drenering av vestlig bullion (umyntet edelmetall og sølv) som ikke hadde vært opplevd siden romertiden.[8]

Selskapet fikk opprinnelig charter som Governor and Company of Merchants of London Trading into the East-Indies,[9][10] framsto selskapet til å stå for halvparten av verdens handel på midten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet,[11] særskilt i grunnleggende varer som bomull, silke, fargestoffet indigo, sukker, salt, krydder, salpeter, te og opium. Selskapet styrte også begynnelsen av det britiske imperiet i India.[11][12]

Selskapet kom etter hvert til å styre store områder av India, utøve militær makt og overta administrative funksjoner. Selskapets styre i India begynte effektivt i 1757 etter slaget ved Plassey og varte til 1858 da, etter det indiske opprøret i 1857, Indias regjeringslov av 1858 førte til at den britiske kronen overtok den direkte kontrollen over India i form av den nye britiske Raj (rāj er hindi for «styre»).

Til tross for hyppige statlige inngrep hadde selskapet tilbakevendende problemer med økonomien. Selskapet ble oppløst i 1874 som et resultat av loven East India Stock Dividend Redemption Act (Innløsning av aksjeutbytte) som ble vedtatt et år tidligere, ettersom regjeringen i India-loven da hadde gjort den rudimentær, avmektig og foreldet. Det offisielle regjeringsmaskineriet til britiske Raj hadde påtatt seg dens regjeringsfunksjoner og absorbert dens hærer.

Opprinnelse

rediger

I 1577 la Francis Drake ut på en ekspedisjon fra England for å plyndre spanske bosetninger i Sør-Amerika på jakt etter gull og sølv. Med skipet «Golden Hind» oppnådde han dette, men seilte også over Stillehavet i 1579, kjent da bare for spanjolene og portugiserne. Drake seilte til slutt inn i Øst-India og kom over Molukkene, også kjent som krydderøyene, og møtte sultan Babullah. I bytte for lin, gull og sølv ble det oppnådd en stor mengde eksotiske krydder inkludert kryddernellik og muskat – engelskmennene innså først ikke lastens enorme verdi.[13] Drake kom tilbake til England i 1580 og ble mottatt som en helt; hans jordomseiling samlet inn en enorm pengesummer til Englands pengebeholdning, og investorer fikk en avkastning på rundt 5000 prosent. Dermed startet et viktig element i den østlige utformingen på slutten av 1500-tallet.[14]

Rett etter nederlaget til den spanske armada i 1588, gjorde det mulig for engelskmennene med de erobrede spanske og portugisiske skipene å seile jorden rundt på jakt etter rikdom.[15] London-kjøpmenn sendte en begjæring til dronning Elizabeth I om tillatelse til å seile til Det indiske hav.[16] Målet var å ramme hardt det spanske og portugisiske monopolet på handelen i Asia.[17] Elizabeth ga hennes tillatelse og den 10. april 1591 seilte James Lancaster i skipet «Bonaventure» med to andre skip, finansiert av Levant Company[18] fra Torbay og rundt Kapp det gode håp til Arabiahavet og ble den første vellykkede engelske ekspedisjonen til India[18] via Kapp.[19] Etter å ha seilt rundt Kanyakumari til Malayahalvøya, angrep og plyndret de spanske og portugisiske skip der før de seilte tilbake til England i 1594.[16]

Den største premien som galvaniserte engelsk handel var beslagleggelsen av en stor portugisisk karakk, «Madre de Deus» av Walter Raleigh og jarlen av Cumberland i slaget ved Flores 13. august 1592.[20] Da hun ble brakt inn til Dartmouth var hun det største fartøyet som noen gang var blitt sett i England, og hun bar kister med juveler, perler, gull, sølvmynter, ambra, tøy, billedvev, pepper, kryddernellik, kanel, muskatnøtt, treblad (et tresort som produserer røkelse), rødt fargestoff, kochenille (rødt fargestoff) og ibenholt.[21] Like verdifull var skipets sjømannshåndbok som inneholdt viktig informasjon om handelsrutene til Kina, India og Japan.[20]

I 1596 seilte ytterligere tre engelske skip østover, men alle gikk tapt på havet.[16] Et år senere kom imidlertid Ralph Fitch, en dristig kjøpmann, som sammen med sine ledsagere hadde foretatt en bemerkelsesverdig femten år lang reise over land til Mesopotamia, Persiabukta, Det indiske hav, India og Sørøst-Asia.[22] Fitch ble konsultert om indiske saker og ga enda mer verdifull informasjon til Lancaster.[23]

Selskapets virksomhet var i hovedsak rettet mot India, der det tilegnet seg forvaltningsmessige og militære oppgaver.

Kompaniets periode som territorialmakt på det indiske subkontinentet regnes fra slaget ved Plassey i 1757, hvor sir Robert Clive tilegnet seg retten til å skattlegge det rike Bengal. Selv om slaget i seg selv var av begrenset størrelse, regnes det som starten på en 100-årsperiode hvor britene erobret store deler av dagens India, Pakistan og Bangladesh.

Kompaniet opererte som overhode i India frem til 1858, da staten etter et opprør året før overtok det formelle ansvaret, etter å ha gradvis påført Kompaniet større grad av statlig kontroll.

Storbritannia hadde et enormt handelsunderskudd overfor Qing-Kina1700-tallet. I 1773 skaffet Ostindiakompaniet seg britisk enerett på opiumshandel i Bengal, med tanke på Kina. Men opiumhandel var forbudt i Kina, så britiske skip kunne ikke ta med seg denne varen. Dermed ble den indiskproduserte opiumen solgt i Calcutta til handelsfolk som gikk med på å frakte den til Kina på eget ansvar.

Det kinesiske forbudet mot opiumimport ble gjentatt i 1799, men det fikk ikke has på den utstrakte smuglingen. Handelshus/smuglerselskaper som Jardine og Matheson and Company smuglet inn ca. 900 tonn i året. Smuglingen pågikk via øya Lintin i Perleflodens delta, og i 1825 var inntekten – som ble betalt til Kompaniets faktorie i Guangzhou, kommet opp i nesten det beløp som britene betalte kineserne for deres te. I 1838 ble det smuglet nær 1400 tonn opium i året. Da innførte kineserne dødsstraff mot opiumssmugling og satte inn en håndfast guvernør, Lin Zexu, i kampen mot smuglingen. Dette førte snart til første opiumskrig, som førte til britisk erobring av Hongkong og åpning av det kinesiske marked for de britiske narkotikahandlere.

Referanser

rediger
  1. ^ «East India Company; Definition, History, & Facts», Britannica
  2. ^ Carey, W.H. (1882): 1882 – The Good Old Days of Honourable John Company. Simla: Argus Press. Arkivert fra originalen den 23. september 2015
  3. ^ Også kjent som Honourable East India Company (HEIC), East India Trading Company (EITC), the English East India Company, eller (etter 1707) the British East India Company, og uformelt omtalt som John Company, Company Bahadur, eller ganske enkelt The Company
  4. ^ Henige, David P. (1970): Colonial governors from the fifteenth century to the present : a comprehensive list. University of Wisconsin Press. ISBN 0-299-05440-3. OCLC 299459478 . Arkivert fra originalen den 23. september 2021.
  5. ^ Erikson, Emily (21. juli 2014): Between Monopoly and Free Trade: The English East India Company, 1600–1757. Princeton.edu. ISBN 9780691159065.
  6. ^ Roos, Dave (23. oktober 2020): «How the East India Company Became the World's Most Powerful Monopoly». History.
  7. ^ Dalrymple, William (2020): The Anarchy - The Relentless Rise of the East India Company. London: Bloomsbury Publishing. s. xxxv (Introduction). ISBN 9781526634016.
  8. ^ Dalrymple, William (30. august 2019): «Lessons for capitalism from the East India Company». Financial Times.
  9. ^ Scott, William: «East India Company, 1817–1827». Senate House Library Archives, University of London. Arkivert fra originalen den 21. september 2019.
  10. ^ Parliament of England (31. desember 1600): «Charter granted by Queen Elizabeth to the East India Company». Wikisource.org. Wikimedia Governor and Company of Merchants of London, Trading into the East-Indies
  11. ^ a b Farrington, Anthony (2002):Trading Places: The East India Company and Asia 1600–1834. British Library. ISBN 9780712347563. Arkivert fra originalen den 27. juli 2020
  12. ^ «Books associated with Trading Places – the East India Company and Asia 1600–1834, an Exhibition». Arkivert fra originalen den 30. mars 2014.
  13. ^ Wheeler, Jack (21. august 2017): «Sir Francis Drake and the Sultan». International Strategies For the Globally Minded. Escape Artist. Arkivert fra originalen den 27. juli 2020.
  14. ^ Lawson (1993), s. 2
  15. ^ Desai, Tripta (1984): The East India Company: A Brief Survey from 1599 to 1857. Kanak Publications. s. 3. Arkivert fra originalen den 27. juli 2020.
  16. ^ a b c «Early European Settlements». Imperial Gazetteer of India. Vol. II. 1908. s. 454. Arkivert fra originalen den 25. februar 2021.
  17. ^ Wernham, R.B (1994): The Return of the Armadas: The Last Years of the Elizabethan Wars Against Spain 1595–1603. Oxford: Clarendon Press. s. 333–334. ISBN 978-0-19-820443-5.
  18. ^ a b Holmes, George Charles Vincent (1900): Ancient and Modern Ships Part I. London: Chapman & Hall. s. 93.
  19. ^ Dalrymple, William (2020): The Anarchy - The Relentless Rise of the East India Company, s. 5
  20. ^ a b McCulloch, John Ramsay (1833): A Treatise on the Principles, Practice, & History of Commerce. Baldwin and Cradock. s. 120.
  21. ^ Leinwand (2006), s. 125–127.
  22. ^ »Ralph Fitch: An Elizabethan Merchant in Chiang Mai»; og «Ralph Fitch's Account of Chiang Mai in 1586–1587» i: Forbes, Andrew, & Henley, David (2012.): Ancient Chiang Mai, bind 1 Chiang Mai, Cognoscenti Books
  23. ^ Prasad, Ram Chandra (1980): Early English Travellers in India: A Study in the Travel Literature of the Elizabethan and Jacobean Periods with Particular Reference to India. Motilal Banarsidass. s. 45. ISBN 9788120824652. Arkivert fra originalen den 27. juli 2020.

Litteratur

rediger
  • Andrews, Kenneth R. (1985): Trade, Plunder, and Settlement: Maritime Enterprise and the Genesis of the British Empire, 1480–1630. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-25760-2.
  • Bowen, H.V. (1991): Revenue and Reform: The Indian Problem in British Politics, 1757–1773. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-40316-0.
  • Bowen, H.V. (2003): Margarette Lincoln; Nigel Rigby (red.). The Worlds of the East India Company. Rochester, NY: Brewer. ISBN 978-0-85115-877-8.; 14 essayer av forskere
  • Kumar, Deepak (2017): The evolution of colonial science in India: natural history and the East India Company." Imperialism and the natural world. Manchester University Press.
  • Lawson, Philip (1993): The East India Company: A History. London: Longman. ISBN 978-0-582-07386-9. Arkivert fra originalen den 12. november 2014

Eksterne lenker

rediger

(en) British East India Company – galleri av bilder, video eller lyd på Commons