Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk

Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk
estisk: Eesti Nõukogude Sotsialistlik Vabariik; russisk: Эстонская Советская Социалистическая Республика
	Sovjetrepublikk; 1940 – 1991
Flagg	Riksvåpen
	Nasjonalt motto:
	«Proletarer i alle land, foren dere!»
Grunnlagt	21. juli 1940
Opphørt	20. august 1991
Hovedstad	Tallinn
Areal	45 226 km²
Befolkning	1 565 662 (1991 estimat)
Bef.tetthet	34,62 innb./km²
Styreform	Sovjetisk sosialiststat
Offisielle språk	Estisk og russisk
Valuta	Sovjetisk rubel
Nasjonalsang	Jää kestma, Kalevite kange rahvas
	Historie
Epoke	Andre verdenskrig; Den kalde krigen
• 21. juli 1940	Molotov–Ribbentrop-pakten
	Forløper; Estland Etterfølger; Estland
	Oppløsningen av Sovjetunionen
	I dag del av; Estland
	Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk på Commons

Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk var en delrepublikk i Sovjetunionen som omfattet det sovjetiskokkuperte Estland fra 1940 til 1941 og fra 1944 til 1990. Fra 1941 til 1944 var Estland okkupert av Tyskland og administrert som Reichskommissariat Ostland.

I 1945 ble mesteparten av Petserimaa lagt til Pskov oblast i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk. Petseri har siden forblitt en del av Russland, og i 1995 måtte det uavhengige Estland oppgi kravet om en tilbakeføring.^[1] Grensebyen Ivangorod (estisk: Jaanilinn) på østbredden av Narva ble også lagt til Leningrad oblast i 1945 og aldri tilbakeført til Estland.^[2]

Estland fikk status som en «eksperimentrepublikk», noe som tillot større grad av selvstyre, flere ikke-russiske ledere og økonomiske forsøk. Estland hadde høyest BNP per innbygger av alle sovjetrepublikkene, men lå langt bak de nordiske landene.^[3]^[4]^[5]

De baltiske statene – Estland, Latvia og Litauen – gjenvant sin uavhengighet under den syngende revolusjonen. I november 1988 erklærte Det øverste sovjet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk, som den første sovjetrepublikken, sin uavhengighet fra sentralmakten i Moskva. I mars 1990 erklærte Det øverste sovjet, som da bestod av et flertall fra Folkefronten og nasjonale kommunister, at Estland hadde vært ulovlig okkupert siden 1940 og begynte en overgangsperiode til nasjonalt og demokratisk styre.^[6]

De fleste av verdens stater anerkjente aldri Estlands innlemmelse i Sovjetunionen. Mange av Estlands diplomater og konsuler i vestlige land før okkupasjonen fortsatte sitt arbeid. Derfor ble Republikken Estland gjenopprettet på et prinsipp om rettslig kontinuitet, da nasjonalforsamlingen stadfestet Estlands uavhengighet i august 1991.^[7]

De siste russiske troppene forlot Estland i 1994.^[8]

I oktober 1998 oppnevnte president Lennart Meri en internasjonal kommisjon for å granske forbrytelser mot menneskeheten som hadde blitt begått mot estiske borgere under sovjetisk og tysk okkupasjon.^[9]

Referanser

^ Miljan, Toivo (2004). «Petserimaa». Historical Dictionary of Estonia (på engelsk). Lanham: Rowman & Littlefield. s. 348–349. ISBN 978-0-8108-6571-6.
^ Smith, David J. (2002). «Narva Region within the Estonian Republic: From Autonomism to Accomodation». I Batt, Judy og Wolczuk, Kataryna. Region, State and Identity in Central and Eastern Europe (på engelsk). Abingdon og New York: Frank Cass & Co. s. 89–91. ISBN 978-1-136-34323-0.
^ Kukk, Mare (1992). «Politisk opposisjon i sovjetrepublikken Estland 1940–1987». Internasjonal politikk. 50 (1–2): 147–157. ISSN 0020-577X.
^ Misiunas, Romuald J. og Rein Taagepera (1993). The Baltic States, Years of Dependence, 1940–1990 (på engelsk). University of California Press. s. 185. ISBN 978-0-520-08228-1.
^ Kamiński, Bartłomiej (1995). «The Legacy of Communism». I Hardt, John Pearce og Kaufman, Richard F. East-Central European Economies in Transition (på engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 17. ISBN 1-56324-612-0.
^ «Supreme Soviet of the ESSR/Supreme Council of the Republic of Estonia» (på engelsk). Riigikogu (Estlands riksdag). Besøkt 23. januar 2023.
^ McHugh, James T. og Pacy, James S. (2001). Diplomats Without a Country: Baltic Diplomacy, International Law, and the Cold War (på engelsk). Praeger. s. 2. ISBN 978-0-313-31878-8.
^ Nørgaard, Ole og Johannsen, Lars (1999). «National Identity, Security and Western Integration». The Baltic States after Independence (på engelsk) (2 utg.). Cheltenham: Edward Elgar Publishing. s. 188. ISBN 978-1-78254-344-2.
^ «Publications» (på engelsk). Estonian Institute of Historical Memory. Besøkt 23. januar 2023.

[1] Miljan, Toivo (2004). «Petserimaa». Historical Dictionary of Estonia (på engelsk). Lanham: Rowman & Littlefield. s. 348–349. ISBN 978-0-8108-6571-6.

[2] Smith, David J. (2002). «Narva Region within the Estonian Republic: From Autonomism to Accomodation». I Batt, Judy og Wolczuk, Kataryna. Region, State and Identity in Central and Eastern Europe (på engelsk). Abingdon og New York: Frank Cass & Co. s. 89–91. ISBN 978-1-136-34323-0.

[3] Kukk, Mare (1992). «Politisk opposisjon i sovjetrepublikken Estland 1940–1987». Internasjonal politikk. 50 (1–2): 147–157. ISSN 0020-577X.

[4] Misiunas, Romuald J. og Rein Taagepera (1993). The Baltic States, Years of Dependence, 1940–1990 (på engelsk). University of California Press. s. 185. ISBN 978-0-520-08228-1.

[5] Kamiński, Bartłomiej (1995). «The Legacy of Communism». I Hardt, John Pearce og Kaufman, Richard F. East-Central European Economies in Transition (på engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 17. ISBN 1-56324-612-0.

[6] «Supreme Soviet of the ESSR/Supreme Council of the Republic of Estonia» (på engelsk). Riigikogu (Estlands riksdag). Besøkt 23. januar 2023.

[7] McHugh, James T. og Pacy, James S. (2001). Diplomats Without a Country: Baltic Diplomacy, International Law, and the Cold War (på engelsk). Praeger. s. 2. ISBN 978-0-313-31878-8.

[8] Nørgaard, Ole og Johannsen, Lars (1999). «National Identity, Security and Western Integration». The Baltic States after Independence (på engelsk) (2 utg.). Cheltenham: Edward Elgar Publishing. s. 188. ISBN 978-1-78254-344-2.

[9] «Publications» (på engelsk). Estonian Institute of Historical Memory. Besøkt 23. januar 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]