Den bataviske republikk

Den bataviske republikk (nederlandsk: Bataafse Republiek) var etterfølgeren til republikken De forente Nederlandene. Den ble proklamert 19. januar 1795 og ble avsluttet 5. juni 1806 med tiltredelsen av Louis Bonaparte på tronen til Kongeriket Holland. Republikken ble opprettet noen måneder etter franskmennenes innmarsj og ble tvunget inn i krigen mot Storbritannia og var i realiteten en fransk vasallstat.

Bataafse Republiek Den bataviske republikk
Fransk klientstat
← 1795–1806 →
Flagg Våpen
Motto Gelykheid, Vryheid, Broederschap «Likhet, frihet, brorskap»
Den bataviske republikk
Hovedstad	Haag
Språk	Nederlandsk, fransk
Styreform	Republikk
Utøvende makt
- 1795	Revolusjonær komité
- 1795-1796	Staten-Generaal
- 1796-1798	Nasjonalforsamling
- 1798–1801	Uitvoerend Bewind
- 1801–1805	Staatsbewind
- 1805–1806	Rådpensjonær: Rutger Jan Schimmelpenninck
Historisk periode	Napoleonskrigene
- Den bataviske revolusjon	18. januar 1795
- Haag-traktaten	16. mai 1795
- Monarkiet gjenopprettet	5. juni 1806
Innbyggere
- 1795 est.	1 883 009[1]
- 1806 est.	2 178 000[2]
Valuta	Nederlandsk gylden

Den nye republikken fikk omfattende støtte fra den nederlandske befolkningen og var produktet av en ekte og populær revolusjon. Den ble uansett grunnlagt med væpnet støtte fra den revolusjonære franske republikk. Den bataviske republikk ble en klientstat, først som en «søsterrepublikk», og senere som en del av Det franske riket under Napoléon Bonaparte. Dens politikk ble i stor grad påvirket av Frankrike som støttet ikke mindre enn tre statskupp for å føre de ulike politiske fraksjonene, som franskmennene foretrakk, til makten. Prosessen med å skape en nedskrevet nederlandsk forfatning ble hovedsakelig drevet av indre politiske faktorer — ikke av fransk innflytelse — frem til Napoléon tvang de nederlandske myndighetene å akseptere hans bror som deres monark.

De politiske, økonomiske og sosiale reformene som ble gjennomført i løpet av Den bataviske republikks relativt korte eksistens fikk varig virkning. Den konføderale strukturen til den gamle nederlandske republikken ble endelig erstattet av en enhetsstat. For første gang i nederlandsk historie hadde den forfatningen som ble vedtatt i 1798 en virkelig demokratisk karakter, til tross for det faktum at den ble vedtatt via et statskupp. For en tid ble republikken styrt demokratisk, men med statskuppet av 1801 kom et autoritært styre til makten etter en endring i forfatningen. Minnet om det korte eksperimentet med demokrati bidro til å føre til en smidig overgang til en mer demokratisk regjering i 1848 hvor forfatningsendringen til Johan Rudolph Thorbecke begrenset kongens innflytelse og makt. Med Den bataviske republikk ble en form for administrativ regjering introdusert for første gang i nederlandsk historie, og mange av de nåværende regjeringsdepartementene kan datere sin historie tilbake til denne perioden.

Selv om Den bataviske republikk var en klientstat forsøkte dens påfølgende regjeringer sitt beste for å opprettholde et minstemål av uavhengighet og tjene nederlandske interesser selv når de kom i motsetning til de franske. Denne halsstarrigheten førte til slutt til republikkens fall og innføringen av et autoritære styre da republikken i Napoléons øyne ikke var føyelig nok. Den nye kongen, Louis Bonaparte, Napoléons bror, fulgte overraskende nok heller ikke slavisk franske diktat, noe som førte til hans fall.