Chuuk

Chuukøyene ligger cirka 2 300 km øst for Filippinene. Geografisk er den en del av øygruppen Karolinene i Mikronesia. Øygruppen består av rundt 70 øyer som ligger i en ca. 2 120 km² stor lagune innenfor et beskyttende barriererev. Den består av to deler. I vest ligger Faichukøyene, hvor de største øyene er Tol, Udot, Polle og Wonei, mens Nomoneasøyene i øst består av hovedøya Weno, samt Dublon, Fefan og Tonowas.

Delstaten Chuuk (Chuuk-State) består av ca. 290 øyer og atoller, og inkluderer hovedområdet Chuukøyene og flere andre øygrupper kalt Outer Islands. De største er:

• Mortlockøyene sørøst for hovedøygruppen, med atollene Etal, Namoluk og Satawan.
• Halløyene nord for hovedøygruppen, med atollene East Fayu, Murilo og Nomwin.
• Namonuito nordvest for hovedøygruppen, med atollene Magur, Pisaras og Ulul.
• Pikelot vest for hovedøygruppen
• Pulap vest for hovedøygruppen
• Puluwat vest for hovedøygruppen

Øyene er av vulkansk opprinnelse og har et totalt areal på rundt 127 km². Det høyeste punktet er 440 moh.

Innbyggertallet i delstaten Chuuk er cirka 60 000, hvorav ca. 70 % bor på Chuukøyene. Hovedstaden Weno ligger på hovedøyas nordre del og har rundt 17 000 innbyggere. Chuuk er den desidert mest folkerike staten i landet.

Øyas lufthavn heter Truk (IATA-flyplasskode «TKK») og ligger sørvest for Weno.

Chuukøyene har trolig vært bebodd siden ca. 100 f.Kr. De ble oppdaget av europeere i januar 1528 av den spanske kapteinen Álvaro de Saavedra.

Tyskland kjøpte øygruppen i 1899, som da ble en del av Tysk Ny-Guinea. Under første verdenskrig ble området i oktober 1914 okkupert av Japan. Japan beholdt deretter forvaltningsmandatet over området ved Versaillesfreden i 1919 av Folkeforbundet. Chuuk ble da hovedbyen i det japanske Nan'yo Cho (Det japanske Stillehavsmandatet) fram til juli 1921, da forvaltningen ble flyttet til Koror.

Under andre verdenskrig ble øygruppen brukt som fly- og flåtebase av Japan fram til USA erobret området under Operation Hailstone i februar 1944. I 1947 ble Chuukøyene sammen med resten av Karolinene av FN utpekt til «US Trust Territory of the Pacific Islands» og ble deretter forvaltet av USA.

10. mai 1979 ble den autonome føderasjonen Mikronesia med lokalt selvstyre utnevnt, og den 3. november 1986 ble landet selvstendig.

 

 

De mange vrakene fra andre verdenskrig i Chuuklagunen – eller Truklagunen, som var det navnet som WWII-kampene ble kjent under – ble legendariske blant sportsdykkere på 1960-tallet.^[1] De ble landets viktigste turistmål. Men vrakene innebære også et økende problem, etterhvert som tiden går:

Marinarkeologer fra James Cook University i Australia har kartlagt vrakene i Chuuklagunen siden 2007. I 2008 noterte de en kraftig oljelekkasje fra den sunkne tankeren Hoyo Maru, som i juli 2008 var fem kilometer langt. De noterte også mindre lekkasjer fra Rio de Janeiro Maru, et tidligere passasjerfartøy som under krigen ble ombygget til hjelpefartøy for ubåter.

Selv om problemet med oljelekkasje fra krigsvrak har vært kjent lenge, så innebærer situasjonen faremomenter. Eksperter på korrosjon sier at 52 vrak i Chuuklagunen kan kollapse i løpet av de nærmeste år, og ingen vet nøyaktig hvor mye olje som finnes i vrakene. Tre av de 52 fartøyene er tankere, med en samlet kapasitet på 32 millioner liter, hvilket i så fall skulle tilsvare rundt tre fjerdedeler av lekkasjen fra Exxon Valdez-katastrofen.

De australske marinarkeologene advarer at staten Chuuk ikke har ressurser til å håndtere problemet. Det finnes måter å tømme gamle vrak for olje, men det er dyrt. I 2003 bekostet den amerikanske regjeringen en vellykket tømming av 10 millioner liter olje fra USS Mississinewa, som ble senket av japanske styrker i det vestlige Stillehavet i 1944.^[2]

• State of Chuuk, FSM Visitors Board
• Fotogalleri
• Kart over Karolinene