Augsburg
Augsburg er en by i den tyske delstaten Bayern, beliggende ved elven Lech. Den er administrasjonssentrum for bezirk Schwaben og for Landkreis Augsburg. Byens vannreguleringssystem som delvis stammer fra 1300-tallet, er oppført på Unescos verdensarvliste.
Augsburg | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Tyskland | ||||
Delstat | Bayern | ||||
Status | Kreis | ||||
Ligger ved | Lech Wertach Singold | ||||
Grunnlagt | 15 f.Kr. (Julian) | ||||
Oppkalt etter | Augusta Vindelicorum | ||||
Postnummer | 86150 | ||||
Retningsnummer | 0821 | ||||
Areal | 146,87 km²[1] | ||||
Befolkning | 295 135 (2018, Bayerisches Landesamt für Statistik) | ||||
Bef.tetthet | 2 049,66 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 489 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Politikk | |||||
Ordfører | Kurt Gribl (CSU) | ||||
Augsburg 48°22′08″N 10°53′52″Ø | |||||
Byen var hovedsete for Fugger-familien og ga navnet til Augsburg-bekjennelsen. Berthold Brecht ble født i Augsburg. Byen har (2019) en overveiende katolsk befolkning. Den ligger langs Den romantiske veien.
Historie
redigerByen ble grunnlagt av keiser Augustus i 15 f.Kr. under navnet Augusta Vindelicorum, men fikk byrettigheter først i år 121 under keiser Hadrian. I Romerriket var dette hovedstad i provinsen Raetia og den nest største byen nord for Alpene – med om lag 12 000 mennesker – bare overgått av Trier. Byen ble inntatt av alemannerne i 450, men ble spart for ødeleggelse fordi den i århundrer forble en viktig katolsk valfartsby og bispesete, til minne om martyren Sta. Afra (død i 304).
Den ble en riksstad i det tysk-romerske rike i 1276. Handelen blomstret på grunn av byens strategiske posisjon som bindeledd mellom Tyskland og Italia. Det var her den rike bankierfamilien Fugger hadde sitt stamsete. En håndverkeroppstand i 1368 førte til innføring av en stenderforfatning. Fra 1469 regjerte overborgermester Ulrich Schwarz i praksis som diktator i spissen for et lavstender-regime, inntil han ble henrettet i 1478.
Augsburg var svært viktig i reformasjonen, og her formulerte Philipp Melanchthon den såkalte augsburgske konfesjon som er det teologiske grunnlag for den lutherske (protestantiske) kirke. Byen ble i tredveårskrigen inntatt av svenske styrker i 1632.
Augsburg var åsted for et veveropprør i 1794, da innslag av mekanisert tekstilindustri begynte å true lønnsomheten til de mange veverne i byen. Schüleschen Kattunfabrik fra 1771 regnes som en av Europas aller første fabrikker. Da det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806 mistet Augsburg sin status som fristad og ble lagt under kongedømmet Bayern.
Tekstilindustrien forble viktig på 1800-tallet, mens neste århundre ble preget av mer avansert industri. Byen fikk elektrisk trikk fra 1898, og flyfabrikanten Messerschmitt hadde sitt hovedkvarter i Augsburg fra 1927.
Ved riksdagsvalget i 1933 oppnådde NSDAP knappe 33% av stemmene. I 1938 ble byens synagoge brent og den sosialdemokratiske motstandsmannen Bebo Wager ble drept i Augsburg. Byen led store tap ved bombing med mer enn 300 000 brannbomber under andre verdenskrig. USAs 7. Armé befridde byen 28. april 1945, uten motstand.
I 2019 ble byens vannreguleringssystem oppført på Unescos verdensarvliste.[2]
Majoriteten av befolkningen er katolikker.[3]
Galleri
rediger-
Det nye biblioteket
-
Det gamle biblioteket
-
Sykehuset
-
«Maiskolben», et hotell i Augsburg
-
Augsburg lufthavn
-
Jernbanestasjonen
-
Teateret
-
Fuggerhäuserpalasset
-
St. Ulrich og Afra-kirken
-
Bertold Brechts fødested.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ https://www.destatis.de/DE/ZahlenFakten/LaenderRegionen/Regionales/Gemeindeverzeichnis/Administrativ/Aktuell/05Staedte.html.
- ^ «Water Management System of Augsburg». UNESCO World Heritage Centre (på engelsk). Besøkt 6. juli 2019.
- ^ © Bayerisches Landesamt für Statistik, Fürth (31. juli 2019). «Bayerisches Landesamt für Statistik - GENESIS-Online Bayern». www.statistikdaten.bayern.de (på tysk). Besøkt 31. juli 2019.
Eksterne lenker
rediger- (de) Offisielt nettsted
- (en) Augsburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Augsburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons