Arabah
Arabah (hebraisk: הָעֲרָבָה – HaAravah; arabisk: وادي عربة – Wādī ʻAraba) er en dalsenkning og del av Dødehavsriften i Israel og Jordan. Arabah danner grense mellom disse to landene, og strekker seg 166 kilometer fra Akababukten i sør til sørenden av Dødehavet i nord.[1]
I Det gamle testamente omtales Jordandalen som «Arabasletten» (Al-Arabah), og Dødehavet som «Arabasjøen». Den moderne bruken av begrepet er begrenset til å omfatte området sør for Dødehavet.[2]
Geografi og historie
redigerArabah strekker seg 166 kilometer fra Akababukten til sørsiden av Dødehavet. Topografisk er regionen en del av Negevørkenen, og delt i tre områder. Fra Akababukten og nordover stiger landet gradvis over en lengde på 77 km, og når en høyde på 230 moh.. Dette punktet utgjør vannskillet mellom Rødehavet og Dødehavet. Fra denne ryggen faller terrenget slakt nordover de neste 74 km til et punkt 15 km sør for Dødehavet. På det siste strekket faller Arabah bratt ned mot Dødehavet, og ender 415 meter under havnivå; det laveste punktet på jordoverflaten (på tørt land).
Regionen er særdeles varm og tørr, praktisk talt uten regn. Området er derfor tynt befolket. Det jordanske distriktet Wadi Araba har bare rundt 7 000 innbyggere, mens det bor ca. 150 000 i selve Akaba. Fem store stammer utgjør åtte bosetninger på den jordanske siden. Disse stammene er: Al-S'eediyeen (السعيديين), Al-Ihewat (الإحيوات), Al-Ammareen (العمارين), Al-Rashaideh (الرشايدة) og Al-Azazmeh (العزازمة), i tillegg til de mindre stammene Al-Oseifat (العصيفات), Al-Rawajfeh (الرواجفة), Al-Manaja'h (المناجعة) og Al-Marzaqa (المرزقة), blant andre. Hovednæringene til innbyggerne i Arabah er sauegjeting, jordbruk, håndverk og den jordanske hæren.
På den israelske siden finnes noen få kibbutzer og moshaver. Den eldste kibbutzen i Arabha er Yotvata, grunnlagt i 1957 og oppkalt etter oldtidsbyen i området som er nevnt en gang i Bibelen. Kibbutzen Lotan, som er en av de nyeste kibbutzer i Israel, har et fuglekikkingssenter. Den eldste moshav i sentrale Arabha er Ein Yahav.
I bibelske tider var området et senter for kobberproduksjon. Kong Salomo eide visstnok gruver her. Arabah var hjemstedet til edomittene (Edom ble kalt Idumea av romerne). Øst for Arabah var området til nabateerne, som bygde byen Petra.
Den israelsk-jordanske fredsavtalen ble signert i Arabah den 26. oktober 1994. De jordanske og israelske styresmaktene prøver nå å utvikle området. Det er planer om å føre inn sjøvann fra Rødehavet til Dødehavet gjennom en kanal kalt Tosjøkanalen, som i så fall vil gå langs Arabah. Dette prosjektet var en gang opphavet til en strid mellom Jordan og Israel, men det er blitt enighet om at prosjektet skal gjennomføres på og av den jordanske siden.
Arabah er naturskjønt med fargerike klipper og spisse fjell. Timnadalparken i Israel er kjent for de forhistoriske helleristningene, noen av de eldste kobbergruvene i verden og en klippe kalt Salomosøylene. På den jordanske siden ligger den kjente Wadi Rum, som er kjent blant friluftsfolk.
Referanser
rediger- ^ Askheim, Svein (29. september 2014). «Arabah». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 28. februar 2018.
- ^ «Wadi Al-ʿArabah | region, Palestine». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 28. februar 2018.
Eksterne lenker
rediger