Asmara

Asmaras befolkning var i 2008 på rundt 912 000 mennesker. Den var dermed den største byen i Eritrea. Selv om alle etniske grupper er representert i byen, var de største gruppene i 2008 tigrinja (77%) og tigre (15%). I Asmara er hovedspråket tigrinja. Engelsk, arabisk og italiensk er også utbredt og forstått.

 

Lesekyndighet for menn er 95,2 % og for kvinner 89,95 %. Ifølge den eritreiske regjeringens folketelling i 2003 hadde 99,67 % av folk som bodde i boliger tilgang til rent drikkevann, 96,9 % hadde toalett, 2,1 % pit-toaletter (både ventilerte og uventilerte), og 1 % hadde ingen toalettfasiliteter.

Innbyggerne er tilhengere av den eritreisk-ortodokse kirke (60 %), katolisisme (15 %) og sunniislam (25 %). Byene og landsbyene rundt byen i høylandet er overveiende kristne (de fleste steder er alle kristne). Nedover mot lavlandet ligger det noen få muslimske byer og landsbyer.

Tre store landemerker i byen er den katolske Sankt Josef-katedralen, Enda Mariam ortodokse kirke som tilhører den eritreisk-ortodokse kirke og den islamske Al Khulafa Al Rashiudin-moskeen.

Byen har en betydelig befolkning av italiensk-eritreere. Noen av dem er eritreisk-fødte etterkommere av italienske bosettere, andre er italienske innbyggere i Eritrea. Den italienske koloniseringen av Eritrea startet på slutten av det 19. århundre, men det var først etter den andre italo-abyssinske krigen i 1935 at et stort antall italienere etablerte seg i Eritrea. I 1939 ble det holdt en folketelling i Eritrea der det ble registrert over 75 000 italiensk-eritreere (over 10 % av den eritreiske befolkningen), de fleste av dem (53 000) bodde i Asmara. Mange italienske nybyggere forlot kolonien etter at landet var blitt erobret av de allierte i november 1941, og i 1946 var det bare 38 000 italiensk-eritreere i Eritrea.

 

Asmara vokste fra å være fire landsbyer, grunnlagt som handelsutposter på 1100-tallet, til å bli hovedstad i den italienske kolonien Eritrea i 1897. Asmara var en del av kongeriket Medri Bahri (senere republikken Hamassien) og ville komme raskt under okkupasjonen av det britiske militære og med egyptisk støtte. Etter keiser Yohannes IV i Etiopia kort okkuperte området, ga han sin tillit til Ras Alula og tittelen guvernør i Medri Bahri. På denne tiden var den største byen i de eritreiske høylandet Debarwa, som nå ligger i Debub. Dette var den historiske hovedstaden Bahri Negash i Medri Bahri. Innen fire år hadde befolkningen i byen mer enn 3 000. Dens kommersielle betydning også vokst betraktelig med økningen i handelen med Massawa, som da var den største byen i Eritrea selv den tidligere hovedstaden var Massawa. På slutten av 1930-årene gjorde italienerne store forandringer i Asmaras bybilde. Byen ble bygget opp i art deco-stil. En stor del av Asmaras bygningsmasse stammer fra denne tiden, og flere bygninger har fremdeles italienske navn. Asmara har blitt kalt for «Lille Roma» og «Italias afrikanske by», ikke bare på grunn av arkitekturen, men på grunn av sporene etter italiensk levesett med kaffebarer og pizza. Ifølge en italiensk folketelling i 1939 var det da 53 000 italienere i Asmara, mens det totale folketallet i byen var 98 000. Dette gjorde Asmara til den viktigste «italienske byen» i det italienske imperiet i Afrika. I hele Eritrea var det 75 000 italienere dette året.

Mens Eritrea var en italiensk koloni i mange tiår, og store deler av bygningene i Asmara er følgelig av italiensk opprinnelse. Noen butikker har fortsatt italienske navn, blant annet Bar Vittoria, Pasticceria moderna, Casa del Formaggio og Ferramenta.

Mange industrielle investeringer ble gjort av Italia i Asmara, men på begynnelsen av andre verdenskrig stoppet industrialiseringen av området.

Italia ble beseiret i 1941, og britene administrerte byen og landet i tidsperioden 1941-1952. I 1952 besluttet FN å forene den tidligere kolonien med det etiopiske styre. I 1961 endte keiser Haile Selassie det føderale arrangementet og erklærte territoriet til den 14. provinsen i det etiopiske imperiet.

Asmaras modernistiske arkitektur
UNESCOs verdensarv
Innskrevet		Ved UNESCOs 41. sesjon i 2017 som det 1550. verdensarvsted
Referanse		UNESCO nr. 1550

Asmara beskrives som «et unikt museum for italiensk, modernistisk arkitektur» og som «Afrikas funkis-hovedstad» som følge av byggeboomen i årene fra 1935 til 1941.^[2][3] Denne arkitekturen ble innlemmet på UNESCOs verdensarvliste i 2017.^[4][5]

Som hovedstad og største by i Eritrea, har de fleste eritreiske bedrifter sine hovedkontor i Asmara. Byen var en gang en fabrikkby. Byen var i sentrum av Italiensk Øst-Afrika som gjorde at mange store italienske bedrifter åpnet i byen. Da britene kom til landet i 1941, ble mange bedrifter nedlagt eller flyttet utenfor byen. Dette forverret henhold til Haile Selassie I av Etiopia, som ga ut propaganda som viste at de ønsket å modernisere Eritrea.

Eritrean Airlines og Nasair har sine hovedkontor i Asmara. Eritrean Telecommunications Corporation har sitt hovedkontor i Asmara. Landets statlige TV-stasjon Eri-TV har også mange studioer i ulike områder i Asmara.

I Asmara finnes de fleste høgskoler og universiteter i landet. Byen har alltid vært sentrum for utdanning i landet. Det er hjem til mange elementære og videregående skoler, og inntil nylig åpningen av universitet i Mai Nefhi og Sawa, var det eneste universitetet i landet, Universitetet i Asmara. Under tider av etiopiske føderasjon og annektering, var Universitetet i Asmara knyttet til Mekelle University i Mekelle, Tigray. Så det største universitetet i landet var Addis Abeba University. Siden Eritreas uavhengighet, har mange campus "blitt åpnet opp over hele landet hovedsakelig for medisin og ingeniørfag.

•   Bergen, Norge
•   Kassala, Sudan
•   Khartoum, Sudan
•   Roma, Italia
•   Paris, Frankrike
•   Frankfurt, Tyskland
•   Atlanta, Georgia, USA
•   Clarkston, Michigan, USA
•   Berkeley, California, USA

• (en) Asmara – kategori av bilder, video eller lyd på Commons