Alemannisk
Alemannisk er en dialektgruppe av høytysk som tales lengst sydvest i høytyskens utbredelsesområde. Talespråket i deler av Sveits, Tyskland (Baden-Württemberg og det vestlige Bayern), Østerrike (Vorarlberg), Frankrike (Alsace) og Liechtenstein regnes som alemannisk.[6]
| Alemannisk | |||
|---|---|---|---|
| Alemannisch | |||
 | |||
| Brukt i | Østerrike,[1] Tyskland,[2] Venezuela, Italia, Liechtenstein,[3] Frankrike,[4] Sveits[5] | ||
| Antall brukere | 10 millioner | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Vestgermansk Tysk Overtysk Alemannisk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | gsw | ||
| ISO 639-3 | swg – schwäbischgsw – schwyzerdütschwae – walsertyskgct – alemán coloniero | ||
| Glottolog | alem1243 | ||
 Wikipedia på alemannisk Alemannisk på Wiktionary | |||
Alemannisk kan videre inndeles i minst fire dialektgrupper:
- schwäbisch, som brukes i det nordøstlige Baden-Württemberg og vestlige Bayern, dvs. Schwaben, samt noen få kommuner nord i Tirol;
- niederalemannisch (nederalemannisk), som brukes i Alsace, Basel, det vestlige Baden-Württemberg samt området rundt Bodensee i både Baden-Württemberg, Bayern og Vorarlberg;
- hochalemannisch (høyalemannisk), som brukes i mesteparten av Sveits nord for ca. Bern samt Liechtenstein og de sørligste delene av Alsace, Baden-Württemberg og Vorarlberg;
- höchstalemannisch («høystalemannisk»), som brukes i det sørlige Sveits.[7]
De alemanniske dialektene som tales i Sveits, sammenfattes ofte under betegnelsen sveitsertysk (Schwyzerdütsch) (uttales «sjvitsa-du:tsj»). Denne betegnelsen uttrykker mer identiteten til brukerne enn noen lingvistisk enhet.
Forståeligheten av alemannisk for morsmålsbrukere av standardtysk er varierende og avtar mot sør. Hoch- og höchstalemannische dialekter er vanligvis uforståelige for brukere av standardtysk, delvis sågar for brukere av andre hoch- eller höchstalemannische dialekter. Motsatt forstår derimot alle brukere av alemannisk standardtysk og de aller fleste kan også bruke standardtysk aktivt.
En spesiell variant av höchstalemannisch er walserdialekten, som tales i isolerte språkøyer. Den forekommer i enkelte fjellkommuner i Italia og de italienskspråklige delene av Sveits, i deler av Sveits som ellers er retoromansk- eller hochalemannisch-talende, og i bairisktalende områder av Tirol (Østerrike).
Språket alemán coloniero, som forekommer i Venezuela, regnes som en variant av nederalemannisk.
Navnet alemannisk er avledet av det germanske folket Alamannerne, som sørget for språkets utbredelse.
Referanser
rediger- ^ «ScriptSource - Austria». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Germany». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Liechtenstein». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - France». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Switzerland». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «alemannisk - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (på norsk). Besøkt 31. januar 2019.
- ^ Sverdrup, Jakob (1930). Kortfattet tysk sproghistorie: lyd- og formsystemets utvikling. Oslo: Gyldendal.