Alexanderplatz

Plassen spilte frem til midten av 1800-tallet en viktig rolle som militær parade- og ekserserplass. Den prøyssiske kong Fredrik Vilhelm III oppkalte i 1805 plassen etter tsar Alexander I av Russland, som besøkte Berlin samme år. Under marsrevolusjonen i 1848 kom det til gatekamper på plassen. Under demonstrasjonene mot DDR-regimet i 1989, ble det avholdt store demonstrasjoner på Alexanderplatz, med demonstrasjonen 4. november 1989, som et høydepunkt.^[1]

I løpet av siste del av 1800-tallet fikk plassen en viktig rolle med oppførelsen av stasjonen med samme navn, og ble et stort kommersielt senter. Plassens gullalder var på 1920-tallet, hvor den sammen med Potsdamer Platz var hjertet i Berlins natteliv. Den domineres av det 368 meter høye fjernsynstårnet.

Plassen har gitt navn til Alfred Döblins berømte roman Berlin Alexanderplatz, fra 1929.^[2]

•  
  Verdensuret med Fernsehturm synlig i bakgrunnen
•  
  Alexanderplatz sett fra Fernsehturm i 2009: Berolinahaus og Alexanderhaus, Stadtbahn helt nederst
•  
  Alexanderplatz stasjon
•  
  Alexanderhaus
•  
  Project Blinkenlights
•  
  Bahnhof Alexanderplatz og Fernsehturm
•  
  Alexanderplatz i 1784
•  
  Jernbanestasjonen på Alexanderplatz
•  
  Alexanderplatz i 1903
•  
  «Berolina» (ca. 1900)