Čerťák

Både Høye Tatra og Špindlerův Mlýn ble vurdert som sted for å bygge en skiflygingsbakke i Tsjekkoslovakia, før valget til slutt falt på Harrachov.^[1] Skiflygingsbakken ble bygd mellom 1977 og 1979, og åpnet i mars 1980. K-punktet er 185 meter og bakkestørrelsen 205 meter. Bakken har vært arena for VM i skiflyging fire ganger, i 1983, 1992, 2002 og 2014.

Skiflygingsbakken i Harrachov fikk tidlig ry på seg for å være farlig å hoppe i, et rykte som bakken til en viss grad og helt ufortjent sliter med fremdeles. De første årene hadde hopperne en enorm høyde over kulen, helt opp i 12 meter over bakken. Høyden førte til at vindkast eller utøverfeil kunne få fatale konsekvenser, og flere hoppere skadet seg kraftig i stygge fall i bakken. Under VM i skiflyging i 1983 falt både Steinar Bråten (Norge), Horst Bulau (Canada) og Jens Weißflog (Øst-Tyskland) stygt. Men også i ettertid har det vært stygge fall der. I 1998 ødela slovaken Marián Bielčik kneet, i 1992 slapp Andreas Goldberger (Østerrike) mirakuløst lett unna et svært stygt fall, og i 1989 fikk Ole Gunnar Fidjestøl en ryggskade etter et stygt fall. Skiflygingsbakken ble til slutt stengt av FIS på grunn av den dårlige sikkerheten. Bakken ble ombygd mellom 1989 og 1992, og har siden holdt standarden som er fastsatt av FIS. Skiflygingsbakken og storbakken er imidlertid fremdeles nokså utsatt for vind, til tross for vindseilet som er satt opp på vestsiden av skiflygingsbakken.

Det er to ganger blitt satt verdensrekord i skiflygingsbakken i Harrachov. Armin Kogler (Østerrike) tangerte verdensrekorden med 176 meter 27. mars 1980, mens Pavel Ploc (Tsjekkoslovakia) hoppet 181 meter 19. mars 1983. Christof Duffner (Tyskland) falt på et hopp på 194 meter 22. mars 1992. Førstemann til å hoppe over 200 meter i bakken var Roar Ljøkelsøy med 201 meter 9. mars 1996.

Gjeldende bakkerekord er 214,5 meter, satt av Matti Hautamäki (Finland) i skiflygings-VM 9. mars 2002 og Thomas Morgenstern (Østerrike) under trening i verdenscupen 18. januar 2008 og i prøveomgangen til rennet som ble avlyst dagen etter. Simon Ammann (Sveits) falt på et hopp på 215,5 meter i verdenscupen 9. januar 2011, og Jurij Tepeš (Slovenia) falt på 220 meter i verdenscupen 3. februar 2013.

Dato Navn Lengde 27. mars 1980   Armin Kogler 176 m   19. mars 1983   Pavel Ploc 181 m   23. februar 1985   Ole Gunnar Fidjestøl 183 m 9. mars 1996   Roar Ljøkelsøy 201 m 9. mars 1996   Andreas Goldberger 201 m 9. mars 1996   Jakub Jiroutek 201 m 9. mars 1996   Jan Balcar 203 m 9. mars 1996   Andreas Goldberger 204 m

Dato Navn Lengde 13. januar 2001   Adam Małysz 206,5 m 13. januar 2001   Janne Ahonen 206,5 m 14. januar 2001   Risto Jussilainen 212,5 m 9. mars 2002   Anders Bardal 212,5 m 9. mars 2002   Matti Hautamäki 214,5 m 18. januar 2008   Thomas Morgenstern 214,5 m 19. januar 2008   Thomas Morgenstern 214,5 m

Kilde for bakkerekordene: Skisprungschanzen-Archiv og FIS.

Storbakken i Harrachov ble bygd samtidig med skiflygingsbakken, i 1977-1979, og også gjenåpnet etter ombygging i 1992. Denne bakken har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 142 meter. Den anerkjente bakkerekorden i storbakken er 145,5 meter, satt av Janne Ahonen (Finland) i kvalifiseringen til verdenscuprennet 12. desember 2004. I kontinentalcupen hoppet Martin Koch (Østerrike) 151 meter 18. desember 2004. Lars Bystøl (Norge) hoppet 147,5 meter under trening foran verdenscuprennet 10. desember 2005, men han hadde større fart enn de sist startende. Bakken er, ut fra bakkestørrelse og bakkerekorder, en av de største i verden i storbakke-klassen.

Storbakken har hatt verdenscuprenn flere ganger, sist i desember 2005. (Verdenscuprenn i desember 2006, 2009 og 2010 måtte avlyses på grunn av snømangel og dårlig vær.) Kontinentalcuprenn har blitt arrangert i 2000, 2001, 2004 og 2005.

Dato Navn Lengde 5. januar 1980   Ladislav Jirásko 59 m 6. januar 1980   František Novotný 75 m 6. januar 1980   Jaroslav Balcar 88 m 6. januar 1980   Ivo Peterka 91 m 6. januar 1980   Břetislav Počík 97 m 6. januar 1980   Ladislav Jirásko 101 m 6. januar 1980   Ivo Felix 103 m 6. januar 1980   Ivo Felix 109 m 10. januar 1981   Armin Kogler 122 m

Dato Navn Lengde 6. februar 1983   Pavel Ploc 122 m 13. januar 1985   Pavel Ploc 123 m 13. januar 1996   Andreas Goldberger 129 m 14. januar 1996   Jakub Sucháček 137 m 14. januar 1996   Kazuyoshi Funaki 140 m 14. januar 1996   Kazuyoshi Funaki 141,5 m 10. desember 2004   Andreas Widhölzl 142 m 11. desember 2004   Adam Małysz 143 m 12. desember 2004   Janne Ahonen 145,5 m

 

De første hoppbakkene i Čerťák ble bygd på 1920-tallet. To helt nye bakker med størrelse ca. K60 og K30 ble bygd i 1952. Anlegget er senere blitt utvidet og modernisert flere ganger. Normalbakken ble utvidet til K70 i 1955 og K90 i 1979. Den har i dag bakkestørrelse 100 meter og har siden 1997 hatt plastmatter, som gjør at den også kan brukes i sommerhalvåret. Bakkerekorden på snø er 101,5 meter, satt av Wilhelm Brenna (Norge) i 1997 og Paweł Wąsek (Polen) 18. februar 2016. På plast er rekorden 102,5 meter (Roman Koudelka (Tsjekkia) 16. september 2006). Normalbakken ble brukt da Harrachov arrangerte junior-VM i 1993. Den har hatt ett verdenscuprenn i spesielt hopp, i desember 1997. Det har vært FIS-cuprenn i bakken i 2006, 2007, 2009 og 2010. Bakken ble brukt under verdenscupen i kombinert i 2002 og 2006, mens verdenscuprennene der i 2007 og 2009 måtte avlyses.

To mindre bakker har K-punkt 70 meter (bakkerekord 77 meter, Jan Matura 1996) og K-punkt 40 meter (bakkerekord 43,5 meter, František Vaculík 1999).

K90-, K70- og K40-bakkene, samt en K26-bakke en kilometer vest for Čerťák-anlegget, ble brukt under veteran-VM i skihopping og kombinert i 2002. Veteranmesterskapet fant sted i dagene etter det årets VM i skiflyging. Bakkene ble også brukt under veteran-VM i 2011.

Inkluderer skiflygingsuke, verdenscuprenn, VM i skiflyging og junior-VM.

Dato	Vinner	Andre	Tredje	Type renn
28.-29. mars 1980[3]	Steve Collins	Armin Kogler	Tom Levorstad	Skiflygingsuke
18.-20. mars 1983	Klaus Ostwald	Pavel Ploc	Matti Nykänen	VM i skiflyging
23. februar 1985	Ole Gunnar Fidjestøl	Miran Tepeš	Jiří Parma   Tadeusz Fijas   Trond Jøran Pedersen	Verdenscup
24. februar 1985	Avlyst pga. vind			Verdenscup
18. mars 1989	Avlyst pga. vind			Verdenscup
19. mars 1989	Ole Gunnar Fidjestøl	Mike Holland	Jan Boklöv	Verdenscup
21. mars 1992	Noriaki Kasai	Andreas Goldberger	Roberto Cecon	VM i skiflyging 1. dag, verdenscup
22. mars 1992	Avlyst pga. dårlig vær			VM i skiflyging 2. dag, verdenscup
9. mars 1996	Andreas Goldberger	Christof Duffner	Jaroslav Sakala	Verdenscup
10. mars 1996	Avlyst			Verdenscup
6. februar 1999	Avlyst pga. dårlig vær			Verdenscup
7. februar 1999	Flyttet til storbakken pga. dårlig vær			Verdenscup
13. januar 2001	Adam Małysz	Martin Schmitt	Risto Jussilainen	Verdenscup
14. januar 2001	Adam Małysz	Janne Ahonen	Martin Schmitt	Verdenscup
9.-10. mars 2002	Sven Hannawald	Martin Schmitt	Matti Hautamäki	VM i skiflyging 1. dag, 2. dag avlyst
19. januar 2008	Avlyst pga. vind			Verdenscup
20. januar 2008	Janne Ahonen	Tom Hilde	Anders Jacobsen	Verdenscup
8. januar 2011	Martin Koch	Thomas Morgenstern	Adam Małysz	Verdenscup
9. januar 2011	Thomas Morgenstern	Simon Ammann	Roman Koudelka	Verdenscup
3. februar 2013	Gregor Schlierenzauer	Robert Kranjec	Jan Matura	Verdenscup, utsatt fra 2. februar
3. februar 2013	Gregor Schlierenzauer	Jan Matura	Jurij Tepeš	Verdenscup
14.-15. mars 2014	Severin Freund	Anders Bardal	Peter Prevc	VM i skiflyging 1. dag, 2. dag avlyst
16. mars 2014	Avlyst pga. vind			VM i skiflyging, lagkonkurranse

Dato	Vinner	Andre	Tredje	Type renn
10. januar 1981	Roger Ruud	Armin Kogler	Per Bergerud   Hubert Neuper	Verdenscup
8. januar 1983	Holger Freitag	Markku Pusenius	Klaus Ostwald	Verdenscup
9. januar 1983	Pavel Ploc	Klaus Ostwald	Markku Pusenius	Verdenscup
14. januar 1984	Jiří Parma	Jens Weißflog	Pavel Ploc	Verdenscup
11. januar 1986	Matti Nykänen	Ernst Vettori	Jiří Parma	Verdenscup
10. januar 1988	Avlyst			Verdenscup
15. januar 1989	Jan Boklöv	Risto Laakkonen	Ladislav Dluhoš	Verdenscup
12. januar 1990	Dieter Thoma	Ladislav Dluhoš	Jiří Parma	Verdenscup
16. januar 1993	Avlyst pga. snømangel			Verdenscup
17. januar 1993	Avlyst pga. snømangel			Verdenscup
14. desember 1996	Kazuyoshi Funaki	Primož Peterka	Takanobu Okabe	Verdenscup
15. desember 1996	Primož Peterka	Andreas Goldberger	Kristian Brenden	Verdenscup
19. desember 1998	Janne Ahonen	Ronny Hornschuh	Kazuyoshi Funaki	Verdenscup
20. desember 1998	Janne Ahonen	Noriaki Kasai	Andreas Widhölzl	Verdenscup
7. februar 1999	Janne Ahonen	Lasse Ottesen	Jakub Sucháček	Verdenscup, flyttet fra skiflygingsbakken
11. desember 2004	Adam Małysz	Janne Ahonen	Georg Späth	Verdenscup
12. desember 2004	Janne Ahonen	Roar Ljøkelsøy	Jakub Janda	Verdenscup
10. desember 2005	Andreas Küttel	Michael Uhrmann	Janne Ahonen	Verdenscup
11. desember 2005	Jakub Janda	Janne Ahonen	Andreas Küttel	Verdenscup
9. desember 2006	Avlyst pga. snømangel			Verdenscup
10. desember 2006	Avlyst pga. snømangel			Verdenscup
12. desember 2009	Avlyst pga. snømangel			Verdenscup
13. desember 2009	Avlyst pga. snømangel			Verdenscup
11. desember 2010	Avlyst pga. vind og snø			Verdenscup
12. desember 2010	Avlyst pga. vind og snø			Verdenscup
9. desember 2011	Gregor Schlierenzauer	Daiki Itō	Anders Bardal	Verdenscup
10. desember 2011	Norge Tom Hilde Bjørn Einar Romøren Vegard Sklett Anders Bardal	Østerrike Thomas Morgenstern David Zauner Andreas Kofler Gregor Schlierenzauer	Slovenia Jernej Damjan Jure Šinkovec Peter Prevc Robert Kranjec	Verdenscup, lagkonkurranse
11. desember 2011	Richard Freitag	Thomas Morgenstern	Severin Freund	Verdenscup

Dato	Vinner	Andre	Tredje	Type renn
3. mars 1993	Finland Risto Jussilainen Janne Ahonen Olli Happonen Tuomo Kykkänen	Østerrike Gerhard Schallert Ingemar Mayr Thomas Kuglitsch Andreas Widhölzl	Tyskland Stefan Petersohn Ronny Hornschuh Bernd Börnig Alexander Herr	Junior-VM, lagkonkurranse
5. mars 1993	Janne Ahonen	Andreas Widhölzl	Alexander Herr	Junior-VM
12. desember 1997	Masahiko Harada	Primož Peterka   Dieter Thoma		Verdenscup

• TJ Jiskra Harrachov: Skiflying Harrachov (arkivert av Internet Archive)
• Sportovní areál Harrachov a.s.: Ski-jumps in Harrachov
• Skisprungschanzen-Archiv: Čertak (skiflygingsbakken og storbakken)
• Skisprungschanzen-Archiv: Čertova hora (normalbakken K90, K70, K40)
• Skisprungschanzen-Archiv: Areal Kraml (K28, K18, K10)
• Skisprungschanzen-Archiv: Junior WSC Hills
• Eastern Ski Jumping & Nordic Combined Foundation, Inc.: 2002 Harrachov CZE (veteran-VM)
• FIS: Resultater^{[død lenke]}
• Skisprungschanzen-Archiv: All time results
• NRK: 25 år siden skandalerennet (18. januar 2008)

• (en) Čerťák – kategori av bilder, video eller lyd på Commons