Møbel

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Et møbel (latin: mobilis, «bevegelig»/«flyttbar») er en del av det løse innbo, som regel ikke veggfast. I overført betydning brukes ordet også om noe virkelig pent eller forseggjort, og i den sammenhengen kan en stilfull peis for eksempel godt bli betegnet som et møbel. Et møblement er en sammenstilling av flere møbler i et rom. Møbler har opp gjennom århundrene vært sterkt preget av de ulike stilperiodene og selv vært sterkt medvirkende til å sette sitt preg på stilartene.

Tradisjonelt har møbler vært fremstilt for hånd av møbelsnekkere. I dag kan møbler fortsatt bli produsert av en enkelt snekker eller av innredningsbedrifter, men vanligvis skjer produksjonen i større møbelfabrikker som har spesialisert seg på én type møbelproduksjon. Fabrikker kan også ha spesialisert seg kun på delproduksjon til møbelindustrien.

I Norge har særlig Møre og Romsdal hatt lange tradisjoner innen møbelproduksjon, og idag ligger de fleste store norske møbelfabrikkene her. Sunnmøre er sterkt representert med produsenter som Ekornes, Hjellegjerde, Brunstad, LK Hjelle, Formfin, Slettvoll m.fl.

Møbler har tradisjonelt vært fremstilt i tre og/eller stopningsmaterialer, selv om nye materialer stadig tas i bruk.

Tresortene og fargene som brukes er svært motepreget. Eik er ofte brukt til store og tunge møbler, ask til lette møbler og bøyde former, bøk til laminerte møbler og furu til hyttemøbler. Selv om dette er motepreget så har det også en sammenheng med styrkeforhold i trematerialene og bøyingsmuligheter/seighet hos tre å gjøre.

Mørke treslag som teak, mahogni, palisander etc. har vært populære tresorter i møbler, men miljøfokusering og utryddelse av regnskog har gjort bruken omdiskutert. Interessen for disse har minket eller blitt endret til at kunder gjerne godtar imitasjoner i lysere tre som er beiset mørke. Slik farging av tre til møbler har også vært brukt opp igjennom årene for å gi møblene et preg av elde.

Stopning er brukt i sitte- og liggemøbler for å gi komfort. I dag er det mye bruk av skumplast som f.eks. polyuretanskum, tidligere ble det brukt mer naturmaterialer som hestetagel (hår).

I tillegg til stopningen blir det gjerne lagt inn fjæring, det brukes forskjellige typer fjærsystem avhengig av produktets egenskaper. I sittemøbler er det gjerne brukt nozagfjærer (bølgefjærer) som er oppspent i en ramme, mens det i madrasser er brukt spiralfjærer som støter mot en bunn.

På stoppede møbler vil det også være en bekledning. De mest brukte materialene er tekstil og hud:

• Tekstil til møbeltapetsering kan produseres av forskjellige materialer, også her blir materialene valgt ut fra egenskaper og ønsket sluttresultat. Mye brukt i dagens møbelproduksjon er stoffer av ull, lin, bomull og viskose, det blir også benyttet syntetiske materialer som polyester. Alle tekstiler beregnet til privat bruk i Norge blir klassifisert etter testing av slitasje (Martindale), nupping (pilling), lysekthet og sigarettest. Stoffene får da betegnelse "hard bruk", "vanlig bruk", "lett bruk" og "lite bruk" alt etter resultat under testing.

• Hud (lær/skinn) blir også mye benyttet som kledning, hudene er oftest hentet fra storfe, men huder fra hest og svin kan også bli benyttet. Skinn vil ha ulike egenskaper alt etter behandlingen det har gjennomgått, en hud som er lite lakk på vil f.eks. være mykere enn en hud med mye lakk, samtidig vil den mest lakkerte være lettere å holde ren.

• PVC blir ofte benyttet i kombinasjon med hud, hud benyttes da i alle slitasjeflater mens pvc blir benyttet over resten av møbelet. Hovedgrunnen for bruk av pvc er kostnadsbesparelse.

Andre materialer som blir benyttet i møbelproduksjon er f.eks. metall (stål og aluminium), plast og stein (marmor).

Eksempler på noen typer skruer som er kjent fra flatpakkede møbler («møbelskruer») er ekstenterbolt, stokkskrue, rampemuffe, islagsmutter og sargbolt.

Møbler kan deles inn i grupper på forskjellige måter, noen eksempel på de mest vanlige måtene er:

• Gruppering etter møbelets funksjon:
  • Sittemøbler: Stol, sofa, med mer.
  • Liggemøbler: Seng, sovesofa, med mer.
  • Oppbevaringsmøbler: Skap, bokhyller, med mer, inkludert kombinasjonsmøbler som for eksempel oppbevaringsseng.

• Gruppering etter brukssted:
  • Hjemmemøbler
  • Hyttemøbler
  • Kontormøbler

• Gruppering etter stil, utforming
  • Designmøbler
  • Bondemøbler
  • Stilmøbler

• Gruppering etter materialvalg
  • Skinnmøbler
  • Tremøbler
  • Kurvmøbler

• Ebenist
• Møbelsnekker
• Møbeldesigner
• Interiørarkitekt
• Liste over møbeltyper (sortert etter hovedfunksjon)

• (en) Furniture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Furniture – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Oppslagsordet «Möbel» i Nordisk familjeordbok fra 1913 (på svensk)
• Norsk Møbelfaglig Senter – møbelbransjens museum og dokumentasjonssenter i Sykkylven.
• Søkbar digitalkopi av Tim Forrests Schibsteds store bok om antikke møbler (Schibsted, 1999)
• Søkbar digitalkopi av Gunnar Hjelde: Stillære, rom og møbelkunst : fra 1850 til i dag (Novus, 1997)
• Søkbar digitalkopi av Albert Jackson: Møbler : reparasjon og vedlikehold (Boksenteret, 1997)