Vitenskapsåret 1657

Vitenskapsåret 1657 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1657.

• Peter Heylin får publisert verket «Cosmographie», et av de første forsøkene på å beskrive hele verden på engelsk og den første kjente beskrivelsen av Australia.

• Gaspar Schott får publisert beretningen «Novum Experimentum Magdeburgicum», der han beskriver eksperimentet med magdeburgske halvkuler, og avhandlingen «Mechanica Hydraulico-Pneumatica» med utdypende teori.
• Pierre de Fermat formulerer prinsippet om minste vei, grunnlaget for optisk geometri. Prosnsippet blir ikke publisert før i 1662.

• Christiaan Huygens får publisert boken «De ratiociniis in ludo aleae» (Om tenkemåter ved hasardspill), den første boken om sannsynlighetsteori.^{[1] [2]}
• Bernard Frénicle de Bessy får publisert taxitallet Ta(2)= 1729.
• William Oughtred får publisert tre avhandlinger:
  • «Solution of all spherical triangles». Oxford.
  • «Trigonometry». London.
  • «Canones sinuum, tangentium». London.

• John Jonston får publisert «Historiae naturalis de avibus» (Fuglenes naturhistorie). Amsterdam.

• Christiaan Huygens får patent på et pendelur konstruert året før, og det første uret blir laget for ham i Den Haag.^[3]

• «Accademia del Cimento» (Akademiet for eksperimenter) blir stiftet i Firenze av studenter etter Galileo Galilei og Giovanni Alfonso Borelli.^[4]

• 11. februar – Bernard le Bovier de Fontenelle (død 1757), fransk popularisator.
• Ukjent dato – Pierre-Charles Le Sueur (død 1704), fransk oppdagelsesreisende.

• 3. mars − Johann Baptist Cysat (født 1585), sveitsisk matematiker og astronom.
• 3. juni – William Harvey (født 1578), engelsk lege.
• 23. september – Joachim Jungius (født 1587), tysk matematiker.
• 7. november − Mario Bettinus (født 1582), italiensk matematiker og astronom.